Bark «Trosvik» av Brevik

av Johnny Sørensen

Trosvikbukta i Brevik har rike tradisjoner innen skipsbygging. På 1800-tallet ble det drevet skipsbygging i Trosvik på 2 steder. Ett verft lå i søndre Trosvik på T. J. Wiborgs eiendom og et annet i nordre Trosvik på trelasthandler T. Sohlbergs senere eiendom.

Bark «Trosvik» ble bygget i søndre Trosvik ved Trosvigs Skibsværft i 1875. Eier av verftet på dette tidspunkt var Thomas Townsend Somerville. Han var svigersønn til T. J. Wiborg, og overtok verftet etter T. J. Wiborgs død i 1874. Thomas Townsend Somerville var sønn av en engelsk admiral, og han måtte være meget kunstnerisk anlagt. I heftet «Brevik i bilder før og nå», utgitt av Brevik Historielag i 1958, finnes et bilde av altertavlen fra Breviks første kirke gjengitt etter et maleri av Thomas Townsend Somerville.

Bark «Trosvik» ble bygd for et aksjeselskap, og da denne selskapsformen var noe nytt i Brevik, gikk skuten under navnet «Actieskibet». «Trosvik» var det siste fartøyet som det ble strukket kjøl til ved Trosvigs Skibsværft. Mange år senere ble stedets tradisjoner tatt opp idet Trosvik slip & verksted ble startet i 1916 av Ingeniør Ola Jacobsen.

Bark «Trosvik» var ikke blant de største skutene i Brevik. Den var bygd av tre og hadde en total lengde på 125,5 fot. Største bredde var 28,8 fot.

Forskipet hadde en utfallende stavn og var uten gallionsfigur. Brutto drægtighed var 346,04 tons og med fradrag av «crew- and navigation space» på 12,47 tons ble netto drægtighed fastsatt til 333,57 tons. Ifølge målebrev utstedt i Brevik den 7/3 1891.

«Trosvik» var hele tiden hjemmehørende i Brevik. Den endte sine dager ved havari ved innseilingen til Shields i England i 1912.

Bark «Trosvik» gikk så langt en kjenner til i all vesentlig i Nordsjøfart. Og for det meste til England. Det var is-eksporten som dannet grunnlaget for denne farten. Skutene ble satt i fart på våren, etter å ha ligget i Brevik over vinteren. Vi skal her ta for oss året 1902. Dette året gjorde «Trosvik» følgende reiser med Ingebreth Olsen som skipper:

3/3: Brevik	22/3: Gravesend
12/4: Brevik	3/5: Hull
27/5: Brevik	10/6: Calais
28/6: Brevik	12/7: Hull
30/7: Brevik	16/8: Gravesend
6/9: Brevik	20/9: Gravesend	18/10: Brevik

Gravesend = havneby til London.

For å holde oss til 1902 så kan det være interessant å se på hyrene for det året. På «Trosvik» hadde en jungmann kr. 28,- pr. måned. Lettmatros kr. 38,-. Matros kr. 48,-. Stuerten hadde kr. 60,- og styrmann hadde kr. 75,- pr. måned.

Man fikk gjerne utbetalt litt av hyra i hver havn. Mens hovedsummen ble gjerne utbetalt etter endt reise i Brevik.

I løpet av ett år kunne det være ganske mange som hadde stått ombord i «Trosvik». Mens befalet sto ombord lenger var det mange av mannskapet som bare var ombord et par turer om gangen.

Vi skal her ta med navnene til endel av mannskapene på «Trosvik» da lønningsboken fra årene 1902 til 1908 foreligger.

1908 (5 turer):

Skipper Ingebreth Olsen
Styrmand John O. Herholdt
Styrmand Hans J. Hansen
Stuert Oluf B. Bernhardsen
Stuert Elias Wahlberg
Stuert Gunder Henriksen
Bestmand Peder Olsen
Matros Hjalmar Johansen
Matros Lars P. Jensen
Matros Thorvald Hansen
Matros Karl H. Halvorsen
Matros Karl G. Olsen
Lettmatros Martin Eriksen
Lettmatros John Nilsen
Lettmatros Marius Eriksen
Lettmatros Karl Kittilsen
Lettmatros Amandus Hansen
Jungmand Markus I. Larsen
Jungmand Alfred M. Johannessen
Dæksgut Isak Jacobsen
Dæksgut Lars K. Andersen

Navn og stilling er skrevet slik de sto oppført i lønningsboken til «Trosvik», og kan utover dette ikke garanteres at de er korrekt eller at listen er komplett.

«Trosvik» som seilte i 36 år, hadde i løpet av denne tid 3 skippere. Ingebret Jensen sto som skipper i hele 18 år, mens Ingebreth Olsen var skipper i 12 år.

Vi skal her se litt nærmere på disse 3 skippere som har ført «Trosvik»:

Den første skipper var Iver Marius Petersen. Han var født på Heistad 23. januar 1846. Han giftet seg 17. november 1874 med Olufine Carette Møller. Iver Marius Petersen emigrerte senere til U.S.A. Han døde 14. oktober 1914 i Galveston, Texas.

Ingebret Jensen, som ble skipper på «Trosvik» i 1882, var født i Brevik 16. mars 1852. Han sto ombord i «Trosvik» til 1900. Da gikk han i land og ble los i Brevik. Sammen med Otto Ruberg drev Ingebret Jensen som reder fra omkring år 1900 med skonnertskipene «Charlie Blackwood» og «Planet». En kortere tid disponerte de også bark «Havfruen».

Ingebret Jensen var også kommunalpolitisk engasjert. I 1910 ble han valgt til ordfører i Brevik.

Da cementfabrikken i Dalen kom i 1916, ble Ingebret Jensen vaktmann der. Han bodde på Øya i det hus hvor nå Karl Salvesen bor. Ingebret Jensen døde i Brevik 16. oktober 1937.

Skipper Ingebreth Olsen ble født i Brevik 19. desember 1865. Hans foreldre var tømmermand Ole Christian Halvorsen og Ingeborg Maria Pedersen.

Ingebreth Olsen avla styrmannseksamen i Porsgrunn i 1888. Han fikk skippersertifikat i 1894. 16. mars 1899 løste han borgerskabsbrev som skipper i kjøbstaden Brevik. I 1901 finner vi ham som skipper på «Trosvik». Etter at «Trosvik» havarerte ved innseilingen til Shields i England i 1912 ble han skipper på barken «Vanadis» i 1914 (se omtale av «Vanadis» i folder vedlagt forrige skutebilde). «Vanadis» ble skutt i senk av en tysk undervannsbåt 5. august 1915. Ved begge disse var det ingen som omkom. Ingebreth Olsens siste skute var barken «Oryx», et treskip på 281 brutto registertons, bygd i 1856.

Denne skute forsvant på en reise fra Tyne, England til Arendal lastet med kull i november 1916. Det eneste bud man fikk fra «Oryx» var en flaskepost som ble funnet ved Skorpen i Romsdalen året etter. Brevet i flasken hadde følgende tekst:

Nordsjøen 22.11.16

Fru Mathilde Olsen,
Setre, Brevik
Norway.

«Oryx» læk, vi synker mat 10 mil fra Aberdeen. Farvel i Jesu Navn

Din Ingebreth.

«Oryx» gikk fra England 15. november. 18.-20. november var det hard storm i Nordsjøen. Denne flaskepost var det siste beskjed fra «Oryx» og Ingebreth Olsen.

Det siste brev familien mottok fra Ingebreth Olsen var datert 3/11 1916 altså 19 dager før selve forliset. Brevet som en delvis skal referere her vitner om en meget rettskaffen og god mann. Mellom linjene kan man lese om hvor farlig seilasen i Nordsjøen var i disse krigsår. Ingebreth Olsen måtte ha hatt en aning om det som skulle inntreffe. At dette skulle bli siste reise for ham og hans mannskap.

Tyne Dock, South Shields 3-11 1916

« .... Jeg vet ikke hvor vi skal hen herfra, men Mor faar nok vide det siden, Lad os forsøge at samles hos Jesus. Den beste Ven i Liv og Død. Der er Rum for alle Fattige. Der er Rum for den Elendige, og den som ingen hjelper har.

Farvel da kjære Klara, viss jeg ikke faar se Deres mere, saa paa gjensyn i Evigheden.

Hils alle vore, jeg faar ikke tid at skrive til alle.

Takk for alt og en kjærlig Hilsen fra Far.»

Bark, bygget i Brevik 1875
162,5 k.I. - 333 57/100 Register tons
Kjenningssignal: HPLD

Reprodusert etter en akvarell av E. Thompson.

Akvarellen tilhører Brevik Historielag innkjøpt av frk. Inga Jensen i 1948.

Utarbeidet av Johnny Sørensen

Kilder:

Brevik Historielags arkiver.
Brevik Historielag: Brevik i bilder før og nå, Brevik 1958.
Arne Olsen: Brevik, notater.
Ingebreth Olsen: Lønningsbog for «Trosvik».
Maalebrev for «Trosvik» av 1891.
C. S. Schilbred: Brevik gjennom tidene I, Oslo 1946.
C. S. Schilbred: Brevik gjennom tidene II, Brevik 1974.
C. S. Schilbred: En Petersenslekt fra Sørlandet, Oslo 1966.
C. S. Schilbred: Bamble Sparebank gjennom 100 år, Brevik 1949.
Norsk Sjøfarsmuseum.