Brevik Historielag 1951-1976

av Johnny Sørensen

I årboken for 1980 hadde vi en kort historikk fra de første 25 år til Brevik Historielag. Fra stiftelsen i 1926 og frem til 25-års jubileet i 1951. Vi skal her se litt nærmere på de neste 25 år - frem til 50-årsjubileet i 1976.

I de første årene på 50-tallet var Brevik Historielag sterkt engasjert i Breviksdag-arrangementene. Ved siden av innsamling av gjenstander til et fremtidig bymuseum var det kanskje arrangementet med nettopp Breviksdagene som la beslag på det meste av styrets arbeide.

I 1954 tok historielaget kontakt med konservator Landsverk for å få gode råd når det gjaldt historielagets samlinger.

Konservator Landsverk uttalte at samlingene var meget ujevn i sin kvalitet. Han mente videre at historielaget burde konsentrere seg om å bevare det som er mest typisk for byen, nemlig seilskutetidens Brevik. Videre fremhevet Landsverk den betydning Breviks gamle arkitekturhar, og at det her måtte ligge en oppgave for historielaget å fremme arbeidet for bevaring av byens miljø.

Ved 25-års jubileet til Porsgrunds Historielag i januar 1955 var Brevik Historielag representert ved formannen Rolf Albretsen og styremedlem Henry Hansen. Rolf Albretsen overrakte som gave en flott gallionsfigur som hadde tilhørt seilskuten «Statsråd Erichsen».

På styremøte 26. mai 1955 kunne formannen meddele at man hadde fått en rekke gjenstander fra telegrafbestyrer Steens bo. Videre var det gitt et gammelt maleri av Myragården av Petra Madsen. Fra Aagot Leerstang har man fått 4 beslag som har stått på Breviks gamle kirkedør. Fra skipsreder Odd Berg har man fått overlevert det norske flagg som fulgte M/T «Kollgrim»» som seilte under Nortraship gjennom hele den 2. verdenskrig.

I 1965 ble Borgerboken lagt frem for salg. Den ble godt mottatt av publikum. Det er C. S. Schilbred som har skrevet den og historielaget har utgitt den med økonomisk støtte fra Porsgrunn og Skien kommuner.

22. august 1957 ble Rolf Albretsen tildelt kongens fortjenstmedalje i gull for sin innsats ved en enkel høytidlighet hos dr. Midelfart. Forøvrig i samme huset som historielaget ble stiftet i 1926. Rolf Albretsen hadde da vært formann siden N. W. Cochs død i desember 1934.

Av gaver mottatt i 1958 kan man nevne. Jørgen Chrysties lommebok fra 1781 mottatt av Nils Sørensen. Og fra Sophus Nymann fikk man forært en sølv-øse laget av Jacob Forbech, samt diverse gjenstander av Kathrine Pedersen, bl. a. skap fra 1747.

Høsten 1958 forelå nok en publikasjon fra Brevik Historielag, «Brevik i bilder før og nå», redigert av C. S. Schilbred. Fra en anmeldelse i Aftenposten 12. desember 1958 kan man lese: «Særlig for utflyttere vil denne boken ha stor interesse. De eldre bilder er reprodusert etter originalen i historielagets samlinger eller i privat eie, og nutidens efter utmerkede fotografier. Farvetrykkreproduksjonene er en fornøyelse å se».

Høsten 1958 ble det lagt frem for styret at Brevik kirkegård skulle omlegges. I den anledning ble det klart at Holstegravstedet i sin opprinnelige form var truet. Gravstedet har stor lokalhistorisk verdi og historielaget bestemte seg for å tre økonomisk støttende til for å bevare gravplaten. Platen som måler 2,32 × 1,52 meter er i dag innfelt i veggen i kirken (bygd 1963).

Sommeren 1960 fikk man henvendelse fra Brevik kommune om hvordan historielaget stilte seg til å opprette et museum i Kirkegt. 13. Foranledningen for dette var at kommunen var tilbudt et legat på kr. 223.000 til et bymuseum i Brevik. Det påhvilte legatet en del heftelser. Det økonomisk tyngste var at forutsetningen for legatet var bl.a. at bygningen som tilhørte Brevik kommune, skulle føres tilbake til sin opprinnelige form. Dette måtte skje i løpet av ett år. I bygningen er det to leiligheter. Disse som bodde der måtte skaffes tilsvarende leiligheter. Flertallet av bystyrets medlemmer mente at det ville bli for store uttellinger for kommunen å motta dette legat til bymuseum med de forpliktelser dette medførte.

I Brevik bystyre 2. februar 1961 var det kun 6 representanter som stemte for å ta i mot legatet - 15 var i mot.

Følgende stemte for at Brevik skulle få et museum i Kirkegt 13: ordfører M. E. Midelfart, Oluf Gregersen, Thor H. Østvedt, Magne Anfinnsen, Trygve Thorsen og Trygve Hæhre.

Da Brevik sa nei-takk til legatet gikk legatet til Frelsesarmeen og en annen kirkelig institusjon i Ålesund hvor giverne hørte hjemme.

Historielaget har gjennom årene fått mange gaver av alle slag. På styremøtet 9. november 1961 kunne formannen referere til en gave fra tollforvalter Hans I. Johnsen. Det var 2 sprit-tanker til å ha under armene - fra forbudstiden.

På samme årsmøte ble det besluttet at historielaget skulle ta initiativet til en landsinnsamling for å få reist et minnesmerke av Johan Castberg, da det den 21. september 1962 var 100 år siden hans fødsel.

Billedhugger Ville Aarseth fikk senere i oppdrag å lage en minneplate av Johan Castberg. Ville Aarseth kom til Brevik og sammen med styret i historielaget ble det foretatt en befaring i Tollbodbakken for plassering av minneplaten i fjellveggen ved Kastanjehaven. Platen har et relieff av Johan Castberg.

4. august 1963 - på Breviksdagen - ble minneplaten over Johan Castberg avduket. Redaktør Helge Seip holdt avdukningstalen. Ordfører Midelfart m/frue representerte Brevik kommune. Historielaget var representert ved sitt styre.

Til Brevik nye kirke besluttet styret den 17. oktober 1963 å gi som gave 2 sølv alter-lysestaker. Lysestakene ble laget av gullsmed David Andersen i samarbeid med arkitektene for kirkebygget.

I 1964 ble det truffet tiltak i samarbeid med C. S. Schilbred for å få utgitt «Brevik gjennom tidene» bind II.

I 1965 ble vestfløyen i Rådhuset ledig da kommuneadministrasjonen hadde flyttet til Porsgrunn. Kemnerkontorets tidligere lokaler ble stilt til disposisjon for historielagets samlinger uten vederlag. Dette var meget velkomment, da historielagets samlinger hadde i alle år lidd den skjebne å bli henstuet på forskjellige loft i Brevik. I løpet av 1965 ble derfor historielagets samlinger samlet i Rådhusets vestfløy.

Konservator Landsverk og konservator J. P. Jensen fra Skien hadde på foranledning av forespørsel fra styret i historielaget tatt en tur til Brevik for å se på samlingene samt komme med forslag til hvordan det videre arbeide skulle gjøres. Det første man skulle ta fatt på iflg. konservatorene var å få alt behørig registrert.

Arbeidet med utgivelsen av «Brevik gjennom tidene» bind II fikk nå en fastere form idet Porsgrunn formannskap bevilget i juni måned 1966 kr. 25.000,- til utgivelsen.

20. mai 1966 var 100-års dagen for dr. Nicolay W. Cochs fødsel og historielaget la ned en krans på hans grav til minne om hva han hadde betydd for historielaget og byen forøvrig.

Søndag 31. juli 1966 var der 40 år siden historielaget ble stiftet. Denne begivenhet ble selvsagt markert på en utmerket måte. Det var lagt opp til festmøte i Rådhus-salen. Hovedtaler ved 40-års jubileet var C. S. Schilbred. Ved denne anledning var 4 av Breviks tidligere ordførere tilstede og kastet glans over festmøtet. Det var Olav Skjellaug, Ludvig Holst-Hansen, M. E. Midelfart og Knut Gjønnes. Porsgrunn kommune var representert ved ordfører Harald Moen m/frue.

Etter ønske fra Porsgrunn formannskap ble det nedsatt en bokkomite for det videre arbeide med «Brevik gjennom tidene» bind II. Ulrikka Gjønnes var kommunens representant i denne komiteen. Fra historielaget ble valgt formannen, Rolf Albretsen og M. E. Midelfart. Etter Midelfarts død ble Amborg Scheflo medlem av komiteen.

Gavene strømmer inn og av styreprotokollen fra 1967 kan man se at der er mottatt en slupp «Hanah» montert i glasskasse fra Bernt Olsen. Reder og fører av denne sluppen var Mkael Larsen, eller «Mikkel Blekebakken». Sluppen seilte på Danmark med trelast og returnerte med grisunger og poteter!

Ved årsmøtet i 1967 hadde Brevik Historielag 31 medlemmer og valgene ga denne sammensetning: Formann Rolf Albretsen, kasserer Hjørdis Stenvold, Styremedlemmer: M. E. Midelfart, Harry Østvedt, Amborg Scheflo, C. S. Schilbred og Petter A. Hermansen. Varamenn: Alf Lunde, Carsten Ingar Albretsen og Anna Schilbred. Revisor: Juel Andersen.

Det ble dette året nedsatt en museumskomite bestående av P. A. Hermansen, Alf Lunde og Rolf Albretsen. Denne komiteen gjorde et fremragende arbeid. Det var nemlig et kjempearbeide å få brakt samlingene i orden etter å ha ligget uten tilsyn i en lang rekke år. Komiteen hadde en rekke møter for å få orden på sakene.

Ved årsmøtet 1968 kom det nye navn inn i historielagets styre. Alf Lunde og Harry Skui rykket inn, og nye varamenn ble Erik Eriksen og fru Rygh Swensen.

Ved styremøtet 21. januar ble det referert at man hadde fått det gamle pengeskapet som hadde stått på Tollboden i Brevik.

Det ble innkjøpt 5 trerelieffer til historielaget i 1969. Relieffene hadde alle Breviks-motiver og skåret av A. Rossland. Av gaver dette året kan nevnes at man fra Olav Rohde har mottatt 7 stk. maritime bilder, og fra Brevik og Omegns Sjømandsforening har man fått overlatt foreningens første forhandlingsprotokoll fra 1867.

Ved årsmøtet 18. november 1969 ble det kraftig debatt om lokalene i Rådhuset. Man var blitt stilt i utsikt å få hele vestfløyen til disposisjon, mens man bare satt med et par rom. Dette gjorde at det var meget vanskelig å få orden i samlingene. Debatten munnet ut i enighet om å sende en deputasjon til kommuneadministrasjonen for å få bedre plass.

Nytt styremedlem for året ble Kåre Ihle. Det var forøvrig et meget godt besøkt årsmøte med en rekke nye medlemmer.

Ved styremøte 3. mars 1970 ble det opplyst at man hadde fått i gave 6 fotografier fra Hanna Tobiassen.

Til sekretær ble valgt Carsten Ingar Albretsen og varaformann ble Petter A. Hermansen.

Av saker som styret arbeidet med kan man nevne arbeid med å få altertavlen fra Breviks første kirke, som nå befinner seg på Norsk Folkemuseum, tilbake til Brevik. Det har dessverre ikke lykkes.

På årsmøtet 1969 ble det nedsatt en komite bestående av Petter A. Hermansen, Johnny Sørensen og Carsten Ingar Albretsen med oppgave å revidere lovene til Brevik Historielag slik at det ble ajour med tiden. Lovforslaget skulle være klart til å legge frem for årsmøtet 1970.

Det var på våren 1970 en rekke møter og henvendelser til Porsgrunn kommune for å få frigjort hele vestfløyen av Rådhuset til museumsformål.

Museumskomiteen satt i 1970 igang et omfattende registreringsarbeide.

Det var også i 1970 at Tollbodbygningen var tilsalgs. Brevik Historielag skrev til Porsgrunn kommune og ba kommunen om å kjøpe den for å sikre den for ettertiden. Det viste seg at kommunen ikke var interessert i kjøp av Tollboden og den ble solgt til en privat-mann.

Av gaver som ble innlevert høsten 1970 kan man nevne: tusjtegning av Cochegården fra Åshild Tynning, koffen «Spenver» bygd av Bernt Olsen, 4 roderuller fra Brevik Politikammer, pengeskap fra Brevik Postkontor og maleri av bark «Vanadis» fra Bjarne W Hansen.

På årsmøtet 25. november ble nye lover for historielaget vedtatt. Etter valgene fikk styre denne sammensetning: Formann Rolf Albretsen, styremedlemmer: Petter A. Hermansen, Carsten Ingar Albretsen, Harry Skui, Alf Lunde, Hjørdis Stenvold og Kåre Ihle. Varamenn ble: Erik Eriksen, Anna Schilbred, Lise Rygh Swensen. Revisor: Juel Andersen. Laget hadde 56 medlemmer.

Årsmøtet vedtok å rette en henstilling til Porsgrunn kommune om å bevare Skipper Sørensens hus som kommunen ønsket fjernet i h. t. reguleringsplan.

11. desember 1970 arrangerte historielaget et almannamøte i Brevik Rådhus hvor man gikk inn for at kommunen burde sikre seg Tollboden som et kulturhus for Brevik.

Høsten 1970 mottok historielaget en rekke forskjellige fotoutstyr fra Åge Jørgensens etterlatte. Det var film, kameraer, plater etc.

Ved årsmøtet 8. desember 1971 ble det opplyst at medlemstallet i historielaget var nå steget til 72. Kassabeholdningen viste den solide sum av kr. 52.539,46. Valgene ga dette styre: formann Rolf Albretsen, styremedlemmer: Petter A. Hermansen, Hjørdis Stenvold, Carsten Ingar Albretsen, Harry Skui, Alv Kapstad og Johnny Sørensen. Varamenn: Rigmor Florell, Anna Schilbred og Urikka Gjønnes. Revisor: Erik Udd Ørvik.

Siden Breviksdagen i sin tradisjonelle fonn tok slutt i 1970, har de samme arrangørforeninger gått over til å arrangere Bingo-aftener, og historielaget ble tilbudt å være med på dette opplegget. I januar 1972 holdtes møte sammen med Gruppe 9 for å finne frem til hvordan man skulle bevare Skipper Sørensens hus og at den foreslåtte reguleringsplan ikke skulle bli gjennomført Fra historielaget møtte formannen, Rolf Albretsen og museumskomiteen: Petter A. Hermansen og Alf Lunde. Styret behandlet i mars 1972 anbudene som var kommet inn på trykking av Breviksboken bind II. Styret foreslå sammen med bokkomiteen at trykkingen blir utført av Alf Jacobsens Boktrykkeri i Brevik, da dette trykkeri hadde levert inn det laveste anbud. Formannskapet fulgte bok-komiteens innstilling og trykking av Breviksboken bind II ble bortsatt til Alf Jacobsens Boktrykkeri. Anbudet var på kr. 35.260 for 900 eksemplarer.

I styremøte den 24. mai 1972 ble det referert brev fra Tollvesenet hvor det stod at Brevik Tollsteds gamle bismer overdras til Brevik Historielags samlinger. Brevik Tollsted var blitt nedlagt og dets gjøremål flyttet til Porsgrunn/Skien.

Av andre gaver kan nevnes at fanen til Brevik Middelskole er blitt overlevert til historielaget. Videre bør nevnes at Alf Lunde har kopiert en del bilder av gamle Breviks-skuter og fått rammet dem inn. Skriveskatollet fra «Desideria» ble gitt til historielaget av brødrene Skui. «Desideria» lå som losjiskip ved Dalen under anleggsperioden.

Ordførerkjeden og klubben til Brevik tidligere kommune ble brakt ut til Brevik fra Rådhuset i Porsgrunn etter henvendelse fra historielaget. Kjeden og klubben samt saksen fra bruåpningen er blitt hengt opp i bibliotekets lokaler i Brevik Rådhus.

Historielaget begynte nå også å engasjere seg sterkere i Breviks miljø og Breviks gamle trehusbebyggelse går det frem av protokollen.

Den 25. oktober 1972 arrangerte Brevik Historielag åpent møte i Rådhuset med ark. Hans Jørgen Vik som innleder. Emnet var miljøbevaring av trehusbebyggelsen i Brevik. Møtet var meget godt besøkt. I foredraget fortalte Vik bl.a. at man nå er igang med forundersøkelse for en ny reguleringsplan for Øya hvor man tok hensyn til stedets særegenhet og miljø. Ved årsmøtet avholdt på Cort Adeler 22. november 1972 ble det etter forslag fra Petter A. Hermansen vedtatt en lovendring, nemlig at styret heretter skulle bestå av 5 medlemmer.
Styret ble forøvrig gjenvalgt.

I årsberetningen for 1972 går det frem at det hadde vært en utstrakt korrespondanse med Porsgrunn kommune om lokalene til historielaget. Som tidligere nevnt hadde man jo fått i utsikt om å få hele vestfløyen.

350 års-dagen for Cort Adelers fødsel og 50-årsdagen for avduking av Cort Adeler støtten ble feiret med en festaften på Cort Adeler den 16. desember 1972. Tidligere på dagen var det bekransing av Cort Adeler støtten ved formannen i historielaget. En av Cort Adelers etterkommere, Holger Adeler var kommet fra Damnark for å delta i feiringen. Han overrakte bilder av Cort Adelers trofeer til historielaget.

Ved styremøte 26. mars 1973 forelå det et skriv fra Aasmund Beier. Han tilbød seg å ordne og katalogisere gjenstandene i historielaget i løpet av sommerferien 1973. Det ble vedtatt å ta kontakt med Beier. Resultatet ble at Beier fikk sommerjobb og iflg. protokollen hadde han arbeidet 222 timer denne sommeren. Han gjorde en god jobb men det var umulig å få gjort dette arbeidet kun på én sommer, slik at Beier kom igjen en rekke sommere på rad. Dette har jo senere utviklet seg slik at Beier i dag er styrer for Brevik Bymuseum med heldagsjobb 2 dager i uken.

Sommeren 1973 var også den første sommeren hvor man arrangerte festivalen «Sommer i Brevik».

Det var Gruppe 9 og Telemark arkitektforening som tok initiativet til dette. Senere kom jo historielaget sterkere inn i bildet ved at lagets formann, Carsten Ingar Albretsen ble en av de drivende krefter bak «Sommer i Brevik». Historielagets engasjement ved disse første sommerarrangementer var bl.a. et givende foredrag av Carsten Hopstock, og utstilling av en del av lagets gjenstander i Skipper Sørensens hus.

Gruppe 9 kjempet for å beholde «sitt» hus, men man trengte penger for å få satt det i stand. Historielaget bevilget kr. 1.000,- til huset.

Under rivingen av Høegh-gården for å gi plass til nytt samvirkelag ble endel av belistningen m.m. tatt vare på av historielaget.

På årsmøtet 28. november 1973 ble det valgt ny formann. Ved voteringen fikk Carsten Ingar Albretsen flest stemmer. Rolf Albretsen hadde da vært formann i historielaget uavbrutt siden 1934.

På samme årsmøte ble medlemskontingenten hevet til kr. 10,- pr. år, etter å ha vært kr. 5,- i en årrekke.

I desember ble det nedsatt en museumskomité bestående av Rolf Albretsen, Petter A. Hermansen og Alf Lunde med sistnevnte som formann. Videre ble bokkomiteen for det andre bind av Breviksboken utvidet med et medlem, Johnny Sørensen, slik at historielagets styre ble representert i bokkomiteen.

Etter flere års korrespondanse fikk man på nyåret 1974 en konferanse med representanter for Porsgrunn kommune i Brevik Rådhus. Resultatet ble at historielaget skulle sende søknad til kommunen om å få disponere hele vestfløyen av Rådhuset.

I februar 1974 ble det holdt åpent møte om miljøbevaring. Konservator Ulf Hamran fra Aust-Agder museet holdt foredrag om Tyholmen og fortalte om det praktiske arbeid med miljøbevaring. Tdstede var også byplansjef Reite, fylkeskonservator Landsverk og ordfører Harald Moen. I april arrangerte historielaget generasjonstreff i Rådhuset. Programmet bød på Breviksfilm, sang og musikk av Carsten Ingar Albretsen, bevertning m.m.

Under «Sommer i Brevik» arrangementet 1974 påtok historielaget seg å arrangere rusleturene. D.v.s laget stilte guider til disposisjon til turene som gikk i det gamle miljøet på Øya og i sentrum. 2. august 1974 ble en stor dag for Brevik Historielag og museet. Apoteker Marie-Louise Christiansen ga som gave hele det gamle apoteket til historielaget. I 1974 ble også den første skutereproduksjonen av gamle Breviks-skuter utgitt av historielaget i samarbeide med Alf Jacobsens Boktrykkeri. «Vanadis» het den første skuten og siden har det kommet en ny reproduksjon hvert år. Johnny Sørensen skriver historien om skutene som er å finne i et eget hefte som ligger ved bildet.

Ved årsmøtet 31. oktober 1974 ble det en mindre lovendring idet det ble vedtatt at varamenn velges for ettår ad gangen. Historielaget meldte seg inn som medlem av stiftelsen «Gamle Brevik». Det ble fra historielagets side også gitt støtte til sjømannsforeningen i deres arbeide med å få en ny minnestøtte over falne fra siste krig.

Fra og med 1975 har historielaget fått benyttet utstillingsmontrene på Korvetten til å vise frem lagets samlinger.

I styremøte 10. juni 1975 ble det lagt frem et vedtak fra Porsgrunn formannskap som gjorde at historielaget så lysere på tilværelsen når det gjaldt lokalene. I vedtaket fra formannskapet stod det at historielaget får disponere Rådhusets vestfløy og Rådhusets øvrige lokaliteter skal benyttes til kulturelle formål etterhvert som rommene blir ledige.

Ved historielagets utstillinger under «Sommer i Brevik» 1975 ble hovedvekten lagt på det maritime - seilskuteutstilling samt for første gang Breviks gamle apotek.

Det er bra å ha gode bankforbindelser. Telemarksbanken har påtatt seg å betale lagets assuransepremie for samlingene. Dette ble meget godt mottatt i styret.

Historielagets kogg som lå i Bua på Banken ble tatt hånd om av disp. Finn Wittersø i Diplom-is. Koggen ble kjørt til Torskeloftet og plassert over inngangen. Koggen er fremdeles historielagets eiendom. En annen større gjenstand som sommeren 1975 kom på plass i museet var et pianola som var en gave fra apoteker Heibek i Oslo.

5. november 1975 var 300-års dagen for Cort Adelers død. Historielaget markerte dette ved bekransning av Cort Adeler støtten. Det ble innkalt til ekstraordinært årsmøte 13. november 1975. Dette årsmøte hadde 2 hensikter. For det første forandring av lovene slik at årsmøtene skulle holdes innen utgangen av februar istedet for november. Største fordelen med forandringen var at man nå kunne følge kalenderåret både med hensyn til regnskapet og årsmelding. Det andre var opprettelse av Brevik Bymuseum og dets vedtekter.

Brevik Historielag gikk dermed inn i sitt 50. år. Den første store sak var kjøp av matr. 66 - den østre av de 2 gårdene til Hans Engebretsen på Torvet. kjøpesummen var kr. 25.000,- og styrets medlemmer garanterte for beløpet ved lån i Telemarksbanken.

Styret hadde denne sammensetning ved 50-års jubileet valgt på årsmøte 4. februar 1976:
Formann: Carsten Ingar Albretsen, varaformann: Petter A. Hermansen, sekretær: Johnny Sørensen, kasserer: Alf Lunde, styremedlem: Tor Jacobsen, varamenn: Finn Wittersø, Mma Borg og Anna Schilbred, revisor: Erik Udd Ørvik.
Museumskomité: Alf Lunde, Petter A. Hermansen og Rolf Albretsen.
Jubileumskomité: Carsten Ingar Albretsen, Petter A. Hermansen og Johnny Sørensen.

I anledning historielagets 50 år ble det laget en vervebrosjyre og sendt ut til samtlige hus-stander i Brevik. Denne ga et godt resultat idet medlemstallet ble fordoblet i løpet av året.

Styret i historielaget hadde i 1975 overtatt funksjonene som styre også i Brevik og Omegns Folkeakademi med Carsten Ingar Albretsen som formann. I styremøte 15. mars 1976 tok man opp arbeidet med Foreningen Norden i Brevik med Johnny Sørensen som kontaktmann. Styret i historielaget fungerer dermed også som styre i foreningen Norden i Brevik. I 1976 ble det lagt frem tegninger og planer for istandsetting av bygningen på Torvet. Tegningene var utført av ark. Hans Jørgen Vik, og godkjent av bygningsrådet. Nå kom ikke dette til utførelse da Telemarksbanken kjøpte Hans Engebretsens gård på Torvet og senere historielagets gård i den hensikt å sette opp nye bygninger i samme eksteriørmessige utførelse. Brevik Historielags 50-års fest ble holdt på Cort Adeler lørdag 26. juni 1976.

Tillitsverv i Brevik Historielag 1926 - 1976