Brevik Historielag - de første 25 år

av Johnny Sørensen

Da historielaget var 50 år i 1976 ble det fremmet ønske om å få nedtegnet lagets historie.
For ikke å ta for meget av årboken til lagets egen historie vil vi i dette hefte presentere deførste 25 år av lagets virksomhet.
Lagets første par ti-år var preget av stor aktivitet. Styrets medlemmer belyste byens historie giennom avisartikler og skrifter som historielaget stod som utgiver for.

Det var ønske om å få nedskrevet Breviks historie som var bakgrunnen for å starte et historielag i Brevik.

Allerede før århundreskiftet hadde det vært planer fremme for å få istand en «Breviks historie». Det første forslag som så dagens lys ble fremmet i 1903. En søknad til Brevik kommune på kr. 3.000,- til utarbeidelse av Breviks historie. Søknaden ble av budsjettmessige grunner som det het - avslått.

Bak dette forslaget var telegrafbestyrer H. H. Steen, kjøpmann H. M. Albretsen og dr. Nicolay W. Coch.

I årene frem til stiftelsesåret 1926 ble det privat samlet inn endel materiale om Breviks historie bl.a. av telegrafbestyrer Steen, skoleinspektør Hummel og dr. Coch.

Foranledningen for stiftelsen av Brevik Historielag i 1926 var en artikkel som Corn. Scheel Schilbred hadde i Breviks Dagblad 17. juli 1926. I denne artikkel ble det lagt vekt på hvilken verdi det ligger i en bok om byens historie. Videre skrev han at det var nødvendig å la satt i gang arbeidet snarest mulig. Schilbred henstilte i sin artikkel til interesserte innen bystyret til å ta seg av saken. Denne tanke slo imidlertid ikke gjennom hos bystyrets medlemmer.

I mellomtiden hadde Schilbred søkt samarbeide med postfullmektig Rolf Albretsen som også var interessert i å starte et historielag. N. W. Coch, C. S. Schilbred og P. Albretsen besluttet så etter endel konferanser å forsøke danne et historielag for Brevik, med det formål å utgi Breviks historie.

Ved stiftelsen av Brevik Historielag 31/7 1926 var følgende tilstede: kjøpmann H. M. Albretsen, dr. Nicolay W. Coch, skoleinspektør N. M. Hummel, stud.jur. Corn. S. Schilbred, postfullmektig Rolf Albretsen, lærer Thor Ketilson og stud.med. M. E. Midelfart. I protokollen står det innledningsvis slik for det første møte:

«Vi, undertegnede erklærer herved «Breviks Historielag» for stiftet. Lagets formaal er at arbeide for samling av opptegnelser, bilder og gjenstander angaaende Brevik i svundne dage. Hensigten er saa senere at utgi en «Breviks Historie» på grundlag av det indsamlede materialer Det ble videre bestemt at historielaget skulle organiseres med en avdeling i Oslo, såkalt utenbys avdeling. Organisert med felles styre, men med hver sin sekretær. Samtidig vedtok man at ingen nye medlemmer kunne opptas hvis man ikke var anbefalt av minst to av historielagets medlemmer, samt i styremøte oppnå minst 2/3 flertall for opptagelsen. Kontingenten ble kr. 5,00 pr. år og kr. 100,00 for livsvarig medlemsskap. Dette må ha virket noe eksklusivt. På årsmøtet 9 år senere den 27. april 1935 ble det vedtatt nye lover for Brevik Historielag og § 2 lyder slik: «Enhver kan mot en kontingent av kr. 2,50 pr. år bli medlem av laget.»

Men tilbake til stiftelsesmøte den 31. juli 1926. Det første styre fikk denne sammensetning: Formann dr. Nicolay W. Coch, viseformann ble skoleinspektør N. M. Hummel. Formann i redaksjonskomiteen, C. S. Schilbred. Kasserer og viseformann i redaksjonskomiteen Rolf Albretsen, til sekretær og arkivar i Brevik ble valgt Thor Ketilson, sekretær i Oslo ble M. E. Midelfart.

På samme møte ble det enstemmig besluttet å innvotere telegrafbestyrer Steen som Æresmedlem.

Ved årsmøtet 11. januar 1927 ble det opplyst at historielaget hadde 50 betalende medlemmer. Det går videre frem av årsberetningen at laget hadde innledet sin litterære virksomhet allerede i stiftelsesåret. Til julen 1926 hadde historielaget utgitt et hefte om presten Esmark, Breviks første ordfører. Det var telegrafbestyrer Steen og distriktslege N. W Coch som hadde stått for dette. Kassabeholdningen første året var på kr. 94,65. Ved valget 1927 ble hele styret gjenvalgt. Til suppleanter valgtes: frk. Lea Stiansen, kjøpmann Jens Jacobsen og bokhandler Carsten Albretsen. Som revisorer ble valgt postmester Schulerud og redaktør Kristiansen.

I disse første år av Brevik Historielags virksomhet var styret meget aktivt i sitt arbeide med å samle stoff til en blivende Breviksbok. Spesielt i Breviks Daglad var det på denne tiden mange lokalhistoriske artikler fra Brevik, ført i pennen av styrets medlemmer. I 1927 ble utgitt «Brevik i billeder før og nu». Dengang som nå var økonomien et viktig punkt, og man besluttet å holde utlodning for å skaffe penger i kassen. Utgivelsen av nevnte hefte ga sikkert historielaget såpass store økonomiske uttellinger at utlodning måtte til for å få penger til det videre arbeide. Samme år tok historielaget kontakt med arkitekt Wilhelm Swensen i Porsgrunn. Og i boken «Fra Brevik i gamle dager» (1929) har Swensen en artikkel om hus og hjem i Brevik. Denne bok ble tilegnet telegrafbestyrer H. H. Steen som døde i 1928. Telegrafbestyrer Steen hadde som tidligere nevnt samlet inn mye materiale til Breviks historie, og som kom historielaget til uvurderlig nytte. Denne boken er dessverre utsolgt for mange år siden.

I 1932 satte man i gang medlemsverving for å få en bedre økonomi. I et opprop som ble sendt ut ble det fremhevet hvilket arbeide historielaget gjør for å kaste lys over Breviks historie. Videre ble det for å lette adgangen til historielaget kontingenten satt ned til kr. 2,50 pr. år.

Styret i 1932 hadde denne sammensetning:
Formann dr. N. W Coch, viseformann postekspeditør Rolf Albretsen, øvrige styremedlemmer: dr. M.E. Midelfart, lærer Thor Ketilson, lærer John Hjelmer, malermester Henry Hansen, postekspeditør Ludvig Holst Hansen og kjøpmann Jens Jacobsen.

For å komme videre med Breviks historie ble arbeidsoppgavene delt mellom styrets medlemmer, slik at én tok for seg skolestell, en annen industri, en tredje foreningsliv osv. Ved styremøte 12. mars 1933 kunne formannen meddele at historielaget var blitt tilsendt kr. 1.000,00 fra grosserer L. Th. Wlborg i Oslo. Dette var en meget kjærkommen økonomisk støtte som gjorde arbeidet med innsamling av materiale lettere.

Lagets formann dr. Nicolay W Coch døde i 1934, og på årsmøtet 27. april 1935 ble Rolf Albretsen valgt til ny formann. Med seg i styret fikk han: John Hjelmer, Thor Ketilson, Ludvig Holst-Hansen, M. E. Midelfart, Henry Hansen og Jens Jacobsen. Varamenn ble A. P. Kolle, Andreas Tellefsen og Dagfinn Pedersen. Revisorer: Fr. Legaard-Christiansen og Kai Wildhagen.

Med dr. Cochs død mistet Brevik en mann av stor kapasitet, som ved sin innsats gjorde mye for Brevik. Han var engasjert i byens styre og stell og viet sitt liv til byens beste på mange områder.

På årsmøtet ble det videre vedtatt nye lover for Brevik Historielag. Det er å merke seg at bokstaven «s» i Breviks i selve navnet og som hadde vært med siden 1926 var nå tatt bort og navnet nå ble Brevik Historielag. Historielaget hadde nå vært i virksomhet i 7 år og gavene til historielaget tiltok i mengde. Man kan bl.a. se av protokollen at Bottolf Olsen ville skjenke en modell av seilskuten «Harald» som var bygd av hans far Bernhard Olsen i 1893.

Tanken om å reise et minnesmerke over dr. Coch kom frem allerede i 1935. 2 år senere ble det besluttet å legge frem innsamlingslister for å skaffe midler til å reise et minnesmerke over dr. Coch. Denne sak har aldri blitt gjort til virkelighet og den bør kanskje tas opp igjen. Det ville være en fin måte å hedre hans minne på.

23. november 1935 ble det vedtatt å ta kontakt med C. S. Schilbred med spørsmål om han kunne påta seg å skrive Breviks historie. Boken om Breviks historie mente styret burde foreligge til Breviks 100-års jubileum som kjøpstad i 1945. Og på årsmøtet 6. april 1936 fikk Schilbred i oppdrag å redigere utgivelsen av Breviks historie.

Nytt medlem av styret dette året var E. Hessel.

Historielagets 10-års jubileum ble besluttet til å feires med enkel spiseaften på Grand Hotell fredag 31. juli 1936.

I 1937 ble det nedsatt en komité som skulle ta seg av arbeidet med Breviksboken som Schilbred skulle skrive. Komitéen fikk følgende medlemmer: Ludvig Holst-Hansen, Rolf Albretsen og E. Hessel.

Aktiviteten i laget gjenspeiler seg i antall gaver som laget ble forunt. I 1938 fikk man bl.a. som gave fra fylkesfullmektig K. Hagerup Knutsson (dav. formann i Skiens Historielag) originale fotografiske plater med motiver fra Brevik. Fra frk. Margit Thrane Widerøe hadde man mottatt som gave en rekke årganger av Breviks Adressetidende, hvorav noen var innbundet. Likeledes hadde man fra poststyrer mottatt et gammelt postskilt.

Ved valgene på årsmøtet 1938 ble samtlige i styret gjenvalgt. Det var også i 1938 den første Breviksdag ble holdt. På historielagets styremøte 7. juli 1938 ble det bestemt å arrangere Breviksdag med hovedvekt lagt på et historisk opptog.

Foruten historisk opptog skulle fru Olga Godager ta seg av et humoristisk opptog som skulle gå senere på dagen.

Vi skal her ta med litt hva «Skiensfjordens Presse» skrev om denne første Breviksdagen:

«Det hadde gått mange rykter om at det historiske opptog ville bli noe av det sjeldne, men slik suksess som det ble, hadde man ikke tordet håpe på. Toget skulle starte fta Rådhusgården og hele broen, Torvet og Grubbehaugen var fullt besatt av folk Det var en farveprakt som vanskelig kan beskrives, den må ses. Vi anslo mengden av tilreisende til minst 4000. På havnen lå det mange hundre farkoster av alle slag og all trafikk helt korket. Man kan vanskelig tenke seg hvor tett folk stod langs den ruten toget skulle gå. Vi merket en begynnende begeistringsbølge blant publikum nærmest Rådhuset og vi skjønte at toget hadde satt seg i bevegelse. Begeistringen øket etterhvert slik at man vanskelig kan tenke seg det.

Toget var en sann opplevelse. Først marsjerte en avdeling soldater i uniformer fra 1800-tallet. De hadde blitt inneksesert av major Corn. Schilbred Deretter fulgte Breviks store sønn, Curt Adeler (alias Rolf Albretsen) omgitt av pasjer og Ibrahim Pasja (Johan Dahlin). Så kom Ole Grubbe (Oluf Gregersen) med familie. Så fulgte et helt bryllupsfølge med drakter fra omkring 1870. Brudeparet ble spilt av C. S. Schilbred og Ruth Røe.

Senere i toget så vi løytnant Tordenskjold (L. Holst-Hansen jr.) som døde i Brevik bare 22 år gammel. I tillegg var det en rekke andre kjente Breviksfolk opp gjennom tidene.»

Videre referer avisen at det var nattkabaret under ledelse av fru Kitty Schøning. Her var også et 15 manns orkester ledet av Håkon Jonassen.

Etter det historiske opptoget var det konsert av Dalen Portland Guttekorps. Det var fotballkamp mellom Brevik og Stathelle bystyrer (2-2). Det humoristiske opptoget under ledelse av fru Olga Godager fikk også meget god kritikk. Spesielt den utkledte politimannen som gikk i spissen. Om kvelden var det båtkortesje fra havnen.

Ved årsmøtet som ble holdt på kontoret til «Breviks Dagblad» 5. juni 1939 ble det gjenvalg på hele styret. Breviksdagen som var en kjempestor suksess i 1938 ble bestemt gjentatt første søndag i august måned. Breviksdagen ga gode inntekter til laget og økonomien i laget bedret seg ganske betraktelig.

Da tyskerne marsjerte inn i Norge i april 1940 ble jo situasjonen en helt annen her i landet. Så også i foreningslivet, men arbeidet med Breviksboken gikk videre. Alt det materialet som dr. Coch hadde innsamlet ble i 1942 sendt til C. S. Schilbred i Oslo, slik at han kunne vurdere hva han kunne bruke i sitt arbeide med boken. Det ble videre bevilget kr. 1000,- til klisjeer for at dette arbeidet kunne settes i gang.

På styremøte 13. april 1944 ble det bestemt at boken skulle hete «Brevik gjennom tidene». Honoraret til Schilbred skulle være kr. 2000, - pr. bind.

I mai 1945 kom den tyske kapitulasjon. Krigen var slutt, og en befriende fredsvind blåste over landet. Foruten feiringen av freden dette året kunne Brevik som kjøpstad også feire sine hundre år. Allerede 14. mai i 1945 ble det holdt et utvidet styremøte i anledning Breviks hundreårs jubileum. Tilstede var: Rolf Albretsen, M. E. Midelfart, Henry Hansen, Thor Ketilson og C. S. Schilbred. I tillegg var også ordfører Odd Humblen og sogneprest Paulus Holm tilstede. Dette utvidede styremøte kom til den konklusjon at man ba formannskapet om å nedsette en komité til å ta seg av feiringen. 100 årsjubiléet vedgikk jo hele byen, og ikke bare historielaget som sådant. Det videre arrangement i denne forbindelse skal vi ikke ta for oss her.

I mai 1945 fremla C. S. Schilbred et utkast til byvåpen for Brevik. Byvåpenet som viser tre forsølvede tømmerstokker på blå bunn og symboliserer at grunnlaget for Breviks oppkomst var basert på handel med tømmer. Forslaget ble meget godt mottat,og byvåpenet ble tatt i bruk ved 100 års jubileet

Ved hundreårsjubiléet arrangerte historielaget en kulturhistorisk utstilling som omfattet gjenstander, malerier, skutemodeller m.m. fra Brevik opp gjennom tidene.

Tanken om et bymuseum i Brevik ble nå trukket frem igjen og på styremøte 27. juni 1946 ble det besluttet å gjenoppta arbeidet for et bymuseum i Brevik. Og man søkte allerede på det tidspunkt om muligheten for å få plassert tingene i Rådhuset på et egnet sted.

Breviksdagen som ble så populær før krigen kom i gang igjen i 1946. Historielaget la ned meget arbeide i disse dagene og stod som enearrangør de første årene.

«Brevik gjennom tidene» som forelå i 1946 ble meget godt mottatt, både av publikum og presse. Første bind av «Brevik gjennom tidene» tok for seg bl.a. Breviks oppkomst, trelasthandelen, sjøfarten, istrafikken, handel og industri, kirkelige forhold m. M. Brevik fikk også i 1946 vennskapsbyer i de øvrige nordiske land. Brevik Historielag sendte derfor «Brevik gjennom tidene» som gave til Falkenberg i Sverige og Faaborg i Danmark.

Økonomisk stod laget sterkere enn på mange år. Breviksdagene ga god inntekt og ved årsskiftet 1947/48 hadde man over 7800 kroner i banken. Inntektene av Breviksdagen var tiltenkt et fremtidig bymuseum i Brevik.

Etter krigen begynte gavene igjen å strømme inn til laget. Fra frk. Anna Hansen fikk historielaget et skutebilde av «Falken» som gave. Samlingen bestod i 1950 av ca. 50 gjenstander.

Allerede i 1949 hadde arrangementet av Breviksdagen blitt så stort at historielaget ikke maktet oppgaven alene. Idrettslaget, musikkorpset, seilforeningen og sanitetsforeningen ble også med i arrangementskomitéen.

Ved Thor Ketilsons død i 1951 kom Amborg Scheflo inn som nytt styremedlem.

I 1951 kunne man glede seg over en rekke gaver til historielaget, bl.a. et nydelig utskåret banketre fra 1763, som har tilhørt Nybroe-slekten, gitt av Gunda Voss, Stathelle. Et gammelt syskrin som har tilhørt Kaia Eriksen er også kommet inn i samlingene.

I 1951 var historielaget 25 år. I anledning jubileet ble det arrangert en kulturhistorisk utstilling i Rådhuset. Styrets medlemmer la ned mye arbeide for å få en vellykket utstilling. Utstillingen ble godt besøkt, og historielaget fikk mye ros for utstillingen.

Ved 25 års jubileet i 1951 hadde historielaget dette styre:
Rolf Albretsen, formann.
M. E. Midelfart, viseformann.
Styremedlemmer: C. S. Schilbred, ing. Nicolay W. Coch, Henry Hansen, Harry Østvedt og Amborg Scheflo.