Brannmatrnr. 83 - Vestregt. 52 h,

nu del av verkstedet tomter

av Christian Abrahamsen

Gården ble revet omkr. 1900 og gjenoppført på tomt av brmnr.70. Den har en særlig interesse da såvel Porsgrunds mek. Værksted som Skiensfjordens tekniske fagskole hadde sit utspring derfra. Eiendommen var oppstått ved forening av en rekke mindre tomter, nemlig:

På denne eiendom lot antagelig havnefoged Isach Leth (eier av Letheplassen se brmnr. 70) oppføre et større bygg som han i 1751 overdro til sin svigersønn Hans K. Leth.

Eiendommen som var ca. 2 mål stor og strakte sig fra gaten til vannet ble i 1781 ved auksjon solgt til Knud Hellevat og ved auksjonsskjøte fra dennes dødsbo i 1783 solgt videre til skibsfører Christian Monrad. Senere er følgende eiendomsoverdragelser tinglyst:
Skjøte fra Chr. Monrad til Carl Christian Schøning for 1000 rdlr. på gård med 8 værelser, søbod, rullebod, bryggerhus, drengstue, fehus, bryggestøe, tomt og urtehauge, tgl. 1813.
Skjøte fra enken Barbara Schøning, f. Monrad til Zacharias S. Zachariassen, tgl. 1817.
Do. fra Z. S. Zachariassens arvinger til John Stenersen, tgl. 1822.
Do. fra mdm. Stenersen til R. J. Brønlund på halvparten, tgl. 1857.
Auksjonsskjøte til R. J. Brønlund på den annen halvpart, tgl. 1859.
Skjøte fra R. J. Brønlund konkursbo til Anton J. Brønlund, tgl. 1881.
Do. fra Anton J. Brønlund til Skiensfjorden skole til uddannelse af mekaniske arbeidere, tgl. 1885.
Do. fra Skiensfjordens mek.fagskole til Porsgrunds mek. værksted, tgl. 1896.
Do. fra Porsgrunds mek. værksted til Chr. J. Reim.

Tobias Mortensen Hickmann ble i 1676 havnefoged i Langesundsfjorden og konfiscasjonsdommer og året efter ble han veier og måler i Porsgrunn. I koppskattmanntallet for Solum og Porsgrunn 1683 omtales han som strandfoged. Han var ifl. manntallet gift, hadde 1 tyende og 1 svin. I skattemanntallet 1691 oppgis han å være havnefoged og konfiscasjonsdommer. Han var da enkemann og hadde 1 tyende. Hans skatt ble sat til 3 rdlr. Han døde 1694. I skiftet efter ham beskrives hans hus således: En stue med jernovn, 1 litet bord, et sengested, om veggene 16 små «papirstøcker», et litet kjøkken med «skårsten» og et litet spiskammer. På nordre side en matbod. Ved siden av huset «brøggerhus» av fjeler og stolper med skorsten og bakerovn udi samt vedskjul og svinehus. ltem en svale på søndre side med brygge til vannet «så och en liden haugeplads til madurter og kål indhegnet nordvest fra huset». Husets skiftetakst var 50 rdlr. Fjordens havnefoged levet altså i temmelig beskjedne kår.

Anne sal. Claus Them f. 1675 d. 1758 Hun var født Hyll og var søster av den under brmnr. 81 omtalte Casper Becker Hyll.

Familien Leth.
Isak Pedersen Leth f. 1675 d. 1758 hadde borgerskap til Skien og var ellers veier, måler og vraker samt fra 1715 og til sin død havnefoged. Han eiet Letheplassen (se brmnr. 70) og hadde festet en rydningsplass på Klyvesiden omtrent der hvor bydelen Grønland nu ligger. I skattemanntallet for 1743 heter det at han skylder mere enn han eier. Det oppgis at han hadde 1 tjenestedreng og 1 kariol. I 1725 bodde han rimeligvis på Letheplassen. I konsumsjonsmanntallet for samme år er han angitt som havnefoged og hans familie oppgis til hustru og 3 barn. I 1717 og 1720 er han oppført i krigsstyrmanntallet, i 1720 med en formue på 50 rdlr. Isak Leth hadde 3 døtre: Femia g.m. Halvor Usler, Cathrine g.m. Hans Kiembler Leth samt Gunhild Cathrine g.m. Hans Bruun.
Hans Kiembler Leth f. 1724 d. 1776, en slektning av Isak Leth ble i 1749 g.m. dennes datter Cathrine Leth f. 1713 d. 1803. Han bistod sin svigerfar i hans arbeide som havnefoged, veier, måler og vraker og efterfulgte ham i disse stillinger i 1758.
Hans sønn Oluf Hansen Leth f. 1753 d. 1827 efterfulgte igjen sin far som havnefoged i 1776 og innehadde stillingen til sin død. Han ble i 1783 g.m. Anna Regine Brangstrup f. 1757 d. 1827. Han eiet brmnr. 80. Havnefogeddynastiet Leth utdøde i 1827 efter å ha beklett stillingen i 112 år. Noen efterkommere av navnet kjennes ikke i Porsgrunn.

Christian Monrad - se brmnr. 69.

Carl Christian Schøning f. i København 1784 d. 1816 på sjøreise. Han var skibsfører og ble i 1812 g.m. Barbara Monrad f. 1795 d. 1869 datter av skibsfører Christian Monrad. Hun fikk handelsborgerskap på detaljhandel i 1825 og drev antagelig handel i brmnr. 107 som hun lot oppføre på tomt av brmnr. 83 langs gaten og hvor hun hadde innredet butikk.
Christian Monrad Schøning f. 1816 d. 1887 ble 1849 g.m. Augusta Mathiesen f. 1825 d. 1855, dtr. av M. T. Mathiesen, se brmnr. 12. Han erhvervet handelsborgerskap i 1844 og handlet i noen år i Monradsgården, brmnr. 69. I 1847 kjøpte han eiendommen Cappelens Plads eller Sorgenfri (nu Reims gårdsbruk) og i 1954 Monradskås. Han oppførte på denne eiendom i 1864 byens første sagbruk, bygget flere fartøier, likesom han også drev skibsrederi.
Hans sønn Mathias Karenius Schøning f. 1852 d. 1921, var,juridisk kandidat og overtok i 1887 sin fars eiendom og forretning som han drev til 1894 da han ble sjef for den nyopprettede Kreditbanken Porsgrunn. Han fratrådte denne stilling i 1909 og var i de senere år overmåler for den offentlige norske institusjon for måling av trelast. I 1914 solgte han sin store eiendom til verkseier Chr. J. Reim, men vedblev å bo på stedet til sin død. Schøning ble i 1880 g.m. Gustava Winsness f. 1857 d. 1897, datter av sogneprest i Porsgrunn P. V. Winsness og hustru f. Kielland.

John Stenersen var fra Risør og var skibsfører. Han ble i 1827 g.m. Christine Altenburg fra Skien, datter av skibsfører, senere kjøbmann Johan Andreas Altenburg, en meget velstående mann. Foruten fru Stenersen hadde Altenburg også en annen datter, Marichen som ble g.m. Kjøbmann Knud Ibsen. De ble foreldre til dikteren Henrik Ibsen, blandt hvis faddere også John Stenersen var. John Stenersen døde allerede i 1830 og efterlot sig 2 barn, en sønn Johan Stenersen som var skibsfører og omkom på sjøreise sammen med sin unge hustru; de var barnløse. Stenersen hadde også en datter Hanna Christine Stenersen f. 1828 d. 1904 som ble gift med efternevnte Rasmus Jørgensen Brønlund. Det kan være av interesse å nevne at det første kjendte brev fra Henrik Ibsens hånd er skrevet fra apoteket i Grimstad til hans jevnaldrende kusine Hanna Stenersen og er datert 6/10-1845. Brevet oppbevares på Brekke museum.

Bygningsbeskrivelsen for Stenersens hus er gjengitt i branntakst av 1781 og kan være av interesse. Bebyggelsen bestod av:

1. Søebod, 3 etager, opptømret, 6 loft og godt bolverk.
2. På nordre side av denne vedskjul av bindingsverk.
3. Derved på nordre side en vedbod og fehus med høtrev med baktil innkledt rum til gjødslens forvaring.
4. Bygning bestående av låve og stald samt rullebod.
5. Stakittverk på nordre side av husebygningen med 2 stakittporter og en kjøreport, hvitmalet.
6. Bryggerhuset på østre kant en lang bygning på to loft, 2 fag engelske vinduer, bordkledt og tegltekt.
7. Stakittverk på søndre kant av gården bestående av høie runde stakitter, gode sviller og bord med porter sort og hvidt malet.
8. Et dito stakittverk på nordre side av brygger-huset og malet med sort.
9. En bygning på nordøstre kant av hovedbygningen til tienestefolk med to værelser. Bordkledd og hvitmalet med blå glassert tegl.
10. Hovedbygning, 6 værelser med kremmer-kammer, 1 etasje og kvistkammer på nordre side av bygningen, 15 fag engelske vinduer, værelsene betrukket og malet. Under bygningen kjelder med høie murer mot vandet. Bygningen bordkledd og hvitmalet. Taket på tre kanter tekket med blå glassert tegl, mot gården rødt tegl.

Den samlede branntakst for bebyggelsen var 1659 rdlr. Det var således en stor og værdifull bebyggelse og eiendom fru Stenersen var eier av.

Omkring 1850 kom Rasmus Jørgensen Brønlund til Porsgrunn og slo sig ned på Vestsiden i brmnr. 83 hos fru Stenersen. Brønlund som sat inne med betydelig teknisk interesse, innsikt og kunnskaper hadde nok planer om å anvende denne innsikt til å igangsette virksomhet i Porsgrunn. Hos fru Stenersen fikk han anledning til å anvende bryggerhusbygningen til smelting av metall. En natt efterat Brønlund og hans venn og medarbeider Jacob Stousland (Henrik Ibsens senere svoger i Skien, g.m. Hedvig Ibsen) hadde været opptatt med å smelte metaller i bryggerhuset «i der til anbragte innretninger» utbrøt det brann i dette og denne bredte sig i den sterke østenvind slik at hele bebyggelsen på eiendommen strøk med. Enkefru Stenersen og hennes datter reddet sig ut i siste øieblikk, men hun mistet ved anledningen alt sit innbo. Brannen fant sted 1/2-1851.

Man tok imidlertid straks fatt på genoppførelsen av bygningene om enn i adskillig mere beskjeden utstrekning enn den gamle bebyggelse og allerede i desember 1851 kunde branntakst over den nye bebyggelse avholdes.

Foruten hovedbygningen som vistnok ble oppført på grunnmurene til den gamle hovedbygning, men i 2 etasjer, ble det tydeligvis tatt hensyn til den virksomhet som R. J. Brønlund aktet å starte. Det var tydeligvis også hensikten at eiendommen skulde deles mellem fru Stenersens to barn, således at Brønlund skulde overta den østre del og Johan Stenersen den vestre del. Således skulde Brønlund ha den østre og svogeren den vestlige del av huset, slik at de hver fikk sin part av hver etasje. Som følge av Johan Stenersens død kom Brønlund til å overta det hele.

Langs tomtens østergrense mot brmnr. 82 ble således oppført en uthusbygning hvor underetasjen ble innredet til blokkmakerverksted, annen etasje til dreierverksted og tredje etasje til seilmakerverksted. Nede ved elven ble oppført en smie av jernslaggsten. Brønlund var utdannet seilmaker, men besat desuten også kyndighet i andre håndtverksfag som knyttet seg til skipsfarten, således skipsbeslag, metalldreining, blokkmakerfaget samt utførelse av kompasser av på den tid anvente type. Hans planer var fra først av å fremstille rekvisita til skipsbruk. Det foregikk jo på den tid en rask vekst i den norske skipsbyggings virksomhet. Hans planer gikk også tydeligvis videre enn til denne håndtverksvirksomhet. (Jern og metallstøpning opptok hans interesse fremdeles).

Mellom brmnr. 83 og Vestregate lå en eiendom brmnr. 107 som tilhørte fru Barbara Schøning. Den var bebygget med en hovedbygning mot gaten samt uthusbygninig med fjøs og lade oppført i grensen mot brmnr. 83. En ganske stor have lå også til huset. Denne eiendom kjøpte Brønlund i 1855 av fru Schøning. Her oppførte han så en støperbygning som var ferdig i 1856. Bygningen ble oppført i 2 etasjer. Med henblikk på utvidelsen av bedriften kjøpte han i 1856 også brmnr. 82, som grenset mot brmnr. 107 og 83. I november 1856 meddelte Morgenbladet i en korrespondanse fra Porsgrunn at Brønlunds virksomhet omfattet:

1. Seilmakerverksted.
2. Kompassverksted.
3. Dreier og snekkerterksted.
4. Blokkmakerverksted.
5. Jernstøperi i en grunnmuret to etasjes bygning.
6. Smie med 4 esser.
7. Metallverksted.

Det opplyses samtidig at bedriften beskjeftiget 30 a 40 arbeidere. Samtidig meddeles at Brønlund hadde assosiert seg med byens betydligste handelshus. Det var firmaet J. og E. M. Flood. Assosiasjonens firmanavn var Brønlund & Co.

Hermed var grunnlaget lagt for Porsgrunns første større industrielle bedrift som gjennom årene under forskjellige ledelser har vært drevet under navn av Porsgrunds Mekaniske Værksted og som i 1957 kunne feire sitt 100 års jubileum.

Hovedbygningen til brmnr. 107 ble de første år etter kjøpet anvendt til bortleie men ble deretter revet og i 1866 ble det i dens sted oppført en 2 etasjes damphammerbygning av mur i 2 etasjer. Det er den samme bygning hvor verkstedet nu har sine kontorer. I hovedbygningen på brmnr. 82 hadde verkstedet etter kjøpet sine kontorer men eiendommens uthusbygning som vente mot Vestregate ble revet og på tomten ble oppført en større bygning mot gaten i flukt med damphammerbygningen. Hovedbygningen ble revet i 1874 og tomtene inndradd i verkstedområdet. Dette utvides ytterligere etter hvert ved kjøp av brmnr. 81,80,74 og 72. På disse sistnevnte tomtene er verksteders skipsbygninger etter hvert vokset frem.

Etter brannen i 1851 kom Brønlund til å overta fru Stenersens eiendom brmnr. 83, og han hadde her sin privat bolig. Liksom han her drev sin håndtverksbedrift for egen regning altså utenom verkstedsbedriften. Brønlund var som nevnt levende interessert for teknisk tiltak. Han hadde selv med stor selvforsagelse og enestående energi tiltegnet seg betydelig teknisk innsikt. Det var derfor naturlig at han så en oppgave i å skaffe ungdommer en solid mekanisk utdannelse. Dette var grunnen til at han i begynnelsen av 1880 årene tok initiativet til opprettelsen av en teknisk skole. Med formuende menns hjelp kunne han i 1884 åpne «Skiensfjordens skole til utdannelse av teckniske arbeidere», en skole som siden opprettelsen har gjennomgått en rik utviding og er blitt en landskjent læreanstalt under navn av «Skiensfjordens tekniske fagskole».

Skolen hadde fra først av sine lokaler og verksteder i brmnr. 83, som den kjøpte i 1885. Her holdt den til inntil 1894 da den flyttet til de nybygde lokaler på Osebakken. I 1896 kjøpte Porsgrunds mek. Værksted, brmnr. 83, som således også ble inndradd i verkstedområdet. Den gamle hovedbygningen ble revet, og oppført som privatbolig på Vestsiden (brmnr. 70 b, Vestregt. 43).

Rasmus Jørgensen Brønlund var født i Songekilen ved Arendal i 1824 og døde i Porsgrunn i 1894. Han gikk på skole i Bardu. Han fulgte ofte sin far, Jørgen Dahl Andersen, som eiet og førte jakten «Arendals Paket» på hans reiser langs kysten til Kristiania. Han interesserte sig for sjølivet, men da han hadde ødelagt sit ben og var halt, gikk han istedet i seilmakerlære og ble meget dyktig i sit fag. Han hadde imidlertid som nevnt utpregede tekniske interesser og øvet disse i sin fritid. Han lærte sig således metalldreining, metalstøpning og fremstillet til og med kompasser, en virksomhet som han,jo også kom til å fortsette i Porsgrunn. Foruten verkstedet drev Brønlund også i endel år Porsgrunds reberbane som hadde sine bygninger langs «Wrighteåsen», på nordsiden av den nuværende Langgate. Omkring 1917 ble reberbanen revet og av materialene ble på reberbanens tomt bygget 10 tomannsboliger som av Chr J. Reim ble innkjøpt for å skaffe hus til sine arbeidere ved verkstedet. Brønlund var i noen år også interessent i Fredriksværns Reberbane.

Brønlund ligger begravet på Vestre Porsgrunns kirkegård. Venner reiste en støtte på hans grav. I Skiensfjordens tekn. fagskoles vestibyle er reist en byste av ham.

Selv vandt Brønlund liten fordel av sin initiativrike og dyktige virksomhet, men han har ved denne sat sig et minne som vil bevare hans navn med heder frem gjennem tidene både i og utenfor Porsgrunn.

Christian Jeremiassen Reim f. 1873 d. 1958. Han var sønn av Porselænsfabrikkens grunnlegger Johan Jeremiassen og hustru Serine Jeremiassen f. Knudsen. Han drog i sine unge år ut i verden og erhvervet her ved tekniske skoler og praksis en solid teroretisk og praktisk erfaring i tekniske fag. Efter en reise rundt jorden hvor han bl.a. besøkte Australia og Øst-Asia, havnet han i San Francisco. Herfra foretok han i 1898 en lang og dristig sykkeltur gjennem de dengang tildels ubebodde og vilde strøk over kontinentet til New York. Herfra vendte han tilbake til Porsgrunn og overtok i 1899, 26 år gammel, Porsgrunds mek. værksted som dengang befandt sig i en meget dårlig stilling både teknisk og økonomisk. I løpet av ikke mange år brakte han bedriften på fote og utvidet den. Han gikk således i gang med et ganske betydelig skibsbyggeri, bygget flytedokk til bedriften og utvidet og omla denne. I sine siste år anla han en byggedokk, en av de første i sit slags her i landet. I dokken bygges fartøier opp til 7 à 8000 tons.

I de siste år bygget han skib til sit eget skibsrederi. Ved siden av sit verksted og rederivirksomheten drev han også et betydelig gårdsbruk på de eiendommer som han gjennem årene hadde anskaffet. Reim var en energisk, initiativrik og dyktig mann hvis rike tekniske og merkantile erfaring ble dradd nytte av ved tillitshverv i og utenfor det distrikt hvor han hadde sit virke. Han var svensk visekonsul i Porsgrunn.

Porsgrunn mek. værksted ble bombet våren 1945. Verkstedet selv ble ikke vesentlig skadet, men flere skib som lå ved verksteders kaier ble senket og skadd hvilket vel også var den nærmeste årsak til bombingen.