Vestsiden har i merkelig grad været forskånet for større ildebrander. Derfor finner man stort sett de samme hus på de samme tomter hvor de har stått i årtier for ikke å si århundreder - riktignok oftest i påbygd og «modernisert» stand.
Den eldste ildebrand av noen størrelse på Vestsiden er omtalt av F. W. Thue. Den fandt sted om natten 5/9-1787 og rammet kvartalet bak den nuværende porselænsfabrik på nordsiden av Vestregate og langs Heigaten.
Den oppstod i styrmann Lars Sørensens hus hvor brmnr. 62 (nu Vestregt. 27 ligger). Den bredte sig raskt til husene, på den annen side av Heigaten som tilhørte Peder Nilsens enke, Anne Kathrine Bentsdatter, Jacob Olsen Eltvedt og Thomas Bjørntvedt og likeledes til et hus på østsiden av Lars Sørensens hus som tilhørte Anders Vetlesens dødsbo og som beboddes av Tollef Torkildsen. Alle disse hus brendte ned til grunnen. Andre bygninger i nabolaget ble skadet dels av ilden, dels ble de revet ned for å begrense ilden.
Kaptein Willum Willumsens hus, brmnr. 65 (nu Vestregt. 33) var truet og hans uthus og plankegjærde ble revet for å hindre at ilden bredte sig vestover. Hans bygninger var de eneste i brannstrøket som var assurert (i den alm. brannkasse). Huset ble reddet og eksisterer ennu.
Fra tollboden ble en sprøite ført over elven og det ble strukket seil over de truede hus for å begrense ilden hvilket også tilslutt Iyktes.
Av de nedbrente hus ble alene Lars Sørensens hus gjenoppført.
Den 9/1-1848 om natten utbrøt det brann i brmnr. 13 - et hus som lå på den nu åpne plass mellem brmnr. 12 og brmnr. 51 (nu Vestregt. nr. 13 og 15). Det fremgår av det ganske vidløftige brannforhør at avstannen fra fru Mathiesens uthus (brmnr. 12, det nuvær. apotek) til det brennende hus var snaue 2 alen og avstanden fra samme hus til Folkmanns bakhusbygning (brmnr. 51) kun var 5 à 6 alen. Allikevel lyktes det å redde de to truede nabogårder som ennu eksisterer, takket være det ypperlige redningsarbeide som ble utført av «byens søfarende», som det heter i brannforhøret. Også fra Skien fikk man hjelp i redningsarbeidet. Brmnr. 13 brendte ned til grunnen. Arnt Folkmann som var stempelpapirforhandler i Porsgrunn sendte under brannen sin beholdning av stemplet papir og spillekort til opbevaring i Gunder Svennungsens hus i Klyvegaten (brmnr. 17, Klyvegt. 7).
En brann som inntraff 1/2-1851 truet bebyggelsen fra Klyveberget hvor Porsgrunn mek. verksteds bygninger nu står. Den rammet brmnr. 89, som tilhørte enkefru Christine Stenersen, født Altenburg, en søster av Henrik Ibsens mor. Bebyggelsen bestod av en stor 1 etasjes hovedbygning, omgit av stald, fjøs, låve og ladebygninger, bryggerhus, samt sjøbod. Hele denne bebyggelse ble lagt i aske. Ilden ble oppdaget tidlig om morgenen da luen allerede slog ut gjennem taket på bryggerhuset som lå like ved våningshuset.
Herfra ble den i den sterke østlige vind ført over til de andre bygninger og truet også den øvrige bebyggelse i nabolaget som det imidlertid Iyktes å redde - sikkert også denne gang takket være «byens søfarende».
I 1888 nedbrendte den gamle «Kiilegård» ved «Fiskebrua» som lå der hvor Porselænsfabrikens nybygg nu er oppført. Gården som strakte sig langt ut i gaten hadde mange og store uthus. Brannen truet også dengang bebyggelsen i nabolaget, som det dog Iyktes å redde.
Utdrag (s. 73-74) fra: Christian Abrahamsen: Solum - Porsgrund. Det gamle «Vessia». Porsgrunn 1991 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |