På den tid da Vestsiden vokset ut av rammen for den lille utskibningshavn og tok form av et litet bysamfund grodde skogen like ned mot Klyvebekken og Porsgrunnselven. Dette gjaldt særlig Klyvesiden.
På Bjørntvetsiden som antagelig har været det opprinnelig «Porsgrunn» må terrenget syd for Vemmeren antagelig være ryddet iallefald i slutten av 1600-årene. I 1695 fikk general Arnolt overdragelse på «Rydningspladsen eller Porsgrunden», herunder også «engstykke under Wemmeren».
Fra Vemmeren østover mot Moldhaugen og Lahelle grodde derimot skogen. En levning av denne ser vi ennu i «Furulunden» ved Lahelle. På denne strekning bortfestet Bjørntvetbøndene i første halvdel av 1700 årene skogstykker til rydning og oppdyrkning, således Smedkås, Wrightekås, Jytekås og Moldhaugkås. Tollnes og Lahelle var også husmannsplasser under Bjørntvet.
Også Moldhaugen var for en vesentlig del skogkledt. Den siste del av Moldhaugskogen, som forøvrig er gjengitt på flere av Paul Linaaes byprosjekter, skal være hugget så sent som i 1840 årene angivelig fordi den tok vinden fra seilskibene som skulde passere Strømtangskjæret og Moldhaugpynten.
Utover gjennem 1700 årene oppstod etterhvert en mere tallrik og velstående befolkning på Vestsiden. Behovet for landmannsprodukter var vanskelig å tilfredsstille. Klyve- og Bjørntvetgårdene lå jo langt undav og veiforbindelsen var slett. Tilførsel utenfra kunde man heller ikke alltid regne med.
Innvånerne var derfor i vesentlig grad henvist til selv å sørge for å skaffe sig hvad de trengte av landmannsprodukter. Dette gjorde de ved å legge sig til løkker hvor de selv kunde drive gårdsbruk i mindre målestokk. I de større bygårder på Vestsiden ble det derfor også bygget «fæ og foerhus», d.e. fjøs, stald, låve og ladebygninger.
Gjennem 1700-årene bortfestet eierne av Bjørntvet og Klyve utmarksstykker omkring Vestsiden til opprydding og dyrkning mot en årlig grunnavgift.
Ryddingen av disse jordstykker foregikk helst på den måte at tømmeret ble hugget, kvist og avfald samlet, og brendt i «kåser» (bråtehauger). Derfor ble navnene på løkkene omkring Vestsiden gjerne sammensat med ordet «kås», ofte i forbinnelse med festerens navn feks. Lethekås, Helletskås, Wrightekås m.v.
Også ellers ble oppdvrkede jordstykker bortfestet til Vestsidefolk, således Fantenberg (nu Solstad), Ekelund, deler av Bjørnstad m.v. Var jordstykkene av noen størrelse eller noe mere fjerntliggende ble det gjerne sat opp en lade på løkken hvorfra så avlingen efterhvert ble ført ned til eierens gård på Vestsiden.
Flere av disse løkker ble med tiden selvstendige gårdsbruk som svarte sine avgifter til hovedgården. Avgiftene til Bjørntvet av løkken ble samlet innløst av festerne i slutten av 1940-årene.
En rekke grunnbrev på de «kåsene» som utgikk fra Klyve skriver sig fra tiden omkring 1750 og viser hvordan forholdene på Klyvesiden var på den tid. Langs Heigaten festet således Tollef Johannesen et stykke jord av Klyve «til oppdyrkning av ødemark». Inn til dette stykke i vest hadde Jens Kiil året i forveien festet et jordstykke «til opprydding» nemlig den såkalte Kiilekås som bestod av Albretskås (nu Aaslands løkke) samt Wrightekås (nu Norrønaløkken). Noenlunde samtidig ble deler av Schøningjordene (nu Reims gårdsbruk), Tuftekås m.v. ryddet av «ødemark og vild skov» eller av «mestendels uoppryddet jord». På samme tid ble en rekke av jordstykkene fra Vestsiden oppover mot Møllerplassen også oppdyrket av skog og utmark.
Før byutvidelsen strakte følgende løkker sig langs Vestsiden på strekningen fra Heigaten og vestover mot Knardalstrand: Tørmo, Schøningskås og Eltvedtkås (begge langs Heigaten) Albretskås, Wrightekås, Tuftekås, Monradkås og Skottet (Vabakken), Lethekåsa og Helletskås (Reims gårdsbruk) samt Klyvekås.
| Utdrag (s. 71-72) fra: Christian Abrahamsen: Solum - Porsgrund. Det gamle «Vessia». Porsgrunn 1991 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |