10. Vestsidens gamle grenser

av Christian Abrahamsen

Den 2. desember 1762 ble Porsgrunn skilt fra Eidanger og Solum prestegjeld som eget sognekald.

Ved adskillelsen ble ingen grenselinje fastlagt mellem Vestsiden og Solum sognekald. Dette gav anledning til tvistigheter mellem sogneprestene i Porsgrunn og Solum og det ble fra begge sider inngitt andragender og erklæringer til myndighetene.

I 1795 avga den daværende amtmann Jonas Rasmus Petersen på Meen et Pro memoria i saken.

Det fremgår av dette at tvisten dreiet sig om hvorvidt Ole Andersen Roughtvedts 3 skind i Klyve (som omfattet den nuværende bydel Grønland og nordenfor liggende jordstykker) skulde tilligge Porsgrunn eller Solum. Denne strekning var noen tid forut ryddet av den før omtalte Nils Gundersen i Porsgrunn.

Amtmannen uttalte:

«Vestre Porsgrund består af 2de paralel løbende gader, den ene langs Porsgrundselven, den anden eller øvre langs Klyveelven, denne sidste modstødende nesten i det hele af en hud i Klyve og sammes indjorde og for det lidet øvrige dels af matrikuleret jord af Klyve gaard deels af nogle smaae engstykker, alle henhørende under og ydende afgift til benævnte gaard, og hvor denne øvre gade løber ind i den nedre, modstøder denne sidste på lige måde deels af et ,jorde tilliggende Christen Nielsens eyende skyld i Klyve gaard deels af en deel under samme liggende Porsgrunds indvaanere tilhørende engeløkker. I den ene ende af gaden langs Klyveelven gaaer en bøydevei (d.e. Heigaten) oven fra landet ind og paa den ene side af denne straks vedgaden (d.e. på vestsiden av Heigaten) ligger 2 à 3 smaae hytter, men paa den anden side af gaden et løst bøsseskud det her omtvistede huus (d.e. Heigaten 23, nu tilh. Bj. Gudmundsen) ganske adskilt og langt ovenfor alle strandsidderes huuse... Dette huus har ei været paa den tid Porsgrund blev adskilt fra Solum for omtrent 30 aar siden».

Amtmanden fremholdt som sin mening at Vestre Porsgrunds grense bør opphøre der

«hvor landets matrikulerede jord og de indhegnede enge-stykker modstøder og saaledes allene at bestaa af sine tvende nu havende gader langs Porsgrunds- og Klyveelven og de derunder liggende huuse at begynde med Christen Bugtens huus ovenfor den saakaldte Skrædderaas (d.e. Lysthusåsen) og ender med kjøbmand von Cappelen paa Klyve gaards grund liggende lasteplads (d.e. Reims nuv. gaardsbruk), men alt hvad der ligger udenfor blir for landet at regne.

Denne amtmandens innstilling er tydeligvis tatt tilfølge av myndighetene idet det 23/10-1797 ble foretatt en oppgangsforretning av Vestsidens grenser. Det kan være av interesse å følge kommisjonen på dens vandring gjennem Vestsidens gater i 1797.

Retten ble sat på sorenskrivergården Bjørndalen efter rekvisisjon av amtmann Adeler som selv var tilstede. Retten ble administrert av sorenskriver Wessel og medbetjent av laugrettesmennene Gunder Madsen Klyve, Ole Nilsen og Peder Abrahamsen Bjørntvedt samt Anders Aasoldsen Roughtvedt. Tilstede var også pastor Hansen i Porsgrunn.

Retten begav sig fra Bjørndalen til Vestre Porsgrunn og begynte oppgangen ved Christen Hansens hus som befantes enslig liggende ovenfor den såkalte Skredderås og ved samme adskilt fra den øvrige del av Porsgrunn.

På den annen side av åsen fantes i linjen langs grensen mot Solum: No. 1 Halvor Tordsens hus (brmnr. 4, nu Bybakken 4), No. 2 John Mortensens hus (brmnr. 8, nu Fredbohavn 2), No. 3 Anders Norbergs hus (brmnr. 6, nu Vestregt. 1), No. 4 Peder Christensens hus (brmnr. 9, mu Vestregt. 5), No. 5 og 6 Nils og Jens Fehns hus (brmnr. 10 og 11, nu Vestregt. 7 og 9), No. 7 madame Evensens hus (brmnr. 12, Vestregt. 13, apoteket), No. 8 Nils Nensets hus (brmnr. 13, nedbrendt i 1848 og ikke gjenoppført).

Alle disse hus befandtes å ligge pa den øvre side av gaten langs Porsgrunnselven. Derfra befandtes et gjærde gående i nord langs med veien opp til kirken hvorfra man går over den derværende bro og kommer således inn i gaten langs Klyveelven på hvis øvre side befandtes: No. 9 Hans Evensens hus (brmnr. 16, nu Klyvegt. 1) hvorfra går et gjærde til no. 10, Sveinung Gunnuldsens hus (brmnr. 17 nu Klyvegt. 5), derfra til no. 11 Isach Hansen og no. 12, Christofer Nilsen (brmnr. 18 og 19, nu Klyvegt. 9), herfra et lidet haugegjærde til no. 13, Ole Andersens hus (brmnr. 20, nu Klyvegt. 11), derfra et do. til no. 14, Iver Jensens hus (brmnr. 28, nu Klyvegt. 13), derfra et do. til no. 15 Johan Pedersens hus på hjørnet av Heigaten (brmnr. 35 nu Klyvegt. 23).

På det annet hjørne av Heigaten befantes no. 16, Hartvig Larsen (brmnr. 36, nu Heigaten 10) hvorfra et gjærde går til no. 17, Hans Hallings hus (brmnr. 39, nu Klyvegt. 29) hvorfra et gjærde går til no. 18 Jens Høsts enke (brmnr. 40, Klyvegt. 31) hvor «Klyvegaden ender sig i den såkaldte Store Gade eller gaden langs Porsgrundselven.

På denne gates øvre side befandtes no. 19, Johannes Jensens hus (brmnr. 41, nu Vestregt. 39), derfra et Iidet gjærde til no. 20, Lars Halvorsens enkes hus (brmnr. 43, nu Vestregt. 41), derfra et gjærde til Christen Klyves uthus no. 21, hvorved befandtes no. 22, Helje Nilsen (brmnr. 73, nu nedrevet), No. 23, Christen Olsens enke (brmnr. 75). Derefter et gjærde i en bøining til no. 24, Lars Christensens hus, no. 25 Nils Paulsens hus (brmnr. 76); lods Hans Isaksens hus brmnr. 77, nu revet), no. 26 Christofer Olsens enkes hus (brmnr. 78, nu Vestregt. 59), no. 27 Nils Abrahamsens hus med hauge (brmnr. 79, nu Vestregt. 61), no. 28 Ole Hansens hus (brmnr. 89 nu Vestregt. 63). Herfra et gjærde til 29, Michel Uslers hus (brmnr. 90 nu Vestregt. 65), derfra et gjærde til no. 30 Anders Johannessens hus (brmnr. 92 nu Vestregt. 69), derfra et gjærde til no. 31 Gunder Haraldsens hus (brmnr. 93, brennt), derfra et gjærde til no. 32, Tomas Magnussens hus (revet) hvorfra et gjærde langs gaten går til gjærdet for Cappelens plads hvor gaten langs Porsgrundselven ender og hvilket gjærde fra Cappelens plads derfra løber skrå ned til Porsgrundselven og den der værende skafferstue der ligger på østre side av gjærdet og ikke inn på Cappelens plads.

Det heter videre i oppgangsforretningen:

«Under opgangen af den linje befandtes udenfor samme ved nr. 9 ind paa Gunder Madsens jorde (d.e. langs Smedgaten) et lidet hus der beboes af Anders Henriksen, dernæst i den saakaldte Heie-gade ovenfor no. 15 og 16 Ole Olsen Søtvedts, Ole Johnsens, Ole Olsen muuremesters, Halvor Aafoss, Jens Tollefsens, Alet Andersdatters hus, Ole Andersen Roughtvedts og Søren Schougens huse. Envidere befandtes ved no. 32 og nedenfor gjærdet fra Storgaden Halvor Olsens, Halvor Fantenberg og Mads Gjermundsens huse og endelig ind på Cappelens plads Anders Gulliksens, Kittil og Svend Halvorsønners huse samt Anders Ingebretsens enkes hus hvilke huse, 15 i tallet, befandtes at ligge udenfor delelinjen ind i Solum sogn».

Den senere såkalt «Gundersgård» som nu tilhører Vestre Porsgrunns Kristelige Ungdomsforening (nu Klyvegaten 5) samt Halvor Hansens gård (Klyvegt. 3) var dengang ikke bygget, således at jordene strakte sig like ned til Klyvegaten. Gundersgården ble først bygget i begynnelsen av 1800-årene og på landets grunn og ble derfor henregnet til Solum like til byutvidelsen i 1920. Gårdens have strakte sig frem til Smedgaten og i denne ble Vestregt. 3 oppført i 1870-80 årene. Først ved byutvidelsen i 1920 kom dette hus inn i byen.

Det område som i 1797 ble tillagt Porsgrunn var således meget karrig tilmålt idet det bare var de hus som lå langs Vestregate og Klyvegaten 1797 som ble henregnet til Vestsiden. Selv de løkker som tiIhørte disse eiendommer og som strakte sig ned til byens gater ble henregnet til Solum. Denne trange grense ble opprettholdt like til byutvidelsen i 1920.