8. Vestre Porsgrunn Kirke

Brannmatr nr 44

av Christian Abrahamsen

På den tid da det begynte å utvikle sig et bysamfunn i Vestre Porsgrunn omkring 1650 hørte stedet til Solum Herred.

Soum hadde i Middelalderen og like til efter reformasjonen været eget prestegjeld sammen med annekset Melum sogn.

Omkring 1560 var Søfren Søfrensen sogneprest til Solum. Han fandt imidlertid at kaldet var for litet og det var muligens på hans foranledning at det kom i stand den ordning at Solum og Melum sogn ble henlagt under Skiens sogneprest som også fandt at hans sognekald var for ringe.

Søfren Søfrensen oppsøkte i 1568 det danske råd som dengang var samlet i Skien og fikk i stand den ordning at Solum og Melum ble henlagt til sognepresten i Skien mot at denne holdt kapellan.

I 1570 var Solum derfor faldt ut av prestelisten. Samtidig er den tidligere Solum-prest Søfren Søfrensen oppført som sogneprest til Bø i Telemark.

I 1608 bekreftes det at Solum og Melum var kommet under sognepresten udi byen «i den tid den svenske feide var» d.e. under den nordiske 7-årskrig (1563-1570).

Ved kongebrev av 24/1 - 1628 bekreftes ordningen der allerede hadde bestått i flere år. Dette ble «perpetuert» Skien sogneprestembete på betingelse at sognepresten skulde holde kapellan i Solum. Forbindelse mellem Skien og de to landsogn vedble til 1738. Biskop Hersleb innstillet da på at Solum igjen ble eget sognekald. Han redegjorde for ulempene ved den herskende ordning, bl.a. ved de ringe innkomster som kapellanen i Solum hadde.

Han nevner således at den daværende kapellan, Anders Baar «hadde 10 levende børn og levede i armod». Han hadde således kun prestegården, høitidsoffer i anneksene og de små «accidentzer som der falde hvilket jeg i alt ikke tør beregne over 150 rdlr, skjønt han er elsket». At forholdene i det oppvoksende bysamfund ikke vesentlig skulde bidra til å bedre Solumkapellanens økonomi fremgår av den tidligere gjengitte skildring som kapellanen hr. Peder Lauritzen Hedding har gitt i Bamble og Nedre Telemarkens prostibok og som beskriver forholdene omkring 1700.

Sogneprest Iver Hesselberg til Skien har sin kaldsbok under 18/2 - 1732 gitt denne beskrivelse av de kirkelige forhold i Vestre Porsgrunn i tidligere tid:

«Porsgrunds Capel. Der er efter høy Øfvrigheds Tilladelse paa Indbyggernes Supplique af 2 Mart 1690 indviet et stykke jord til en Kirckegaard at begrafve deres Døde udi. Hvorpaa siden er opsat en Reisning av Tømmer med Dehler omplancket som stod indtil 1722, da der blev opbygd et nyt Capell hvilket alt kan sees udi Capell- eller Porsgrunds Kirckegaards Regnskabsbog som er i Forvaring hos Wergeren i Porsgrund Pag. 3.17.42.

Udi Formændenes tid er der begyndt i dette Capell med Liigprædikeners Forrætning for at staa under Tag medens det skeede:

Siden Tiid efter anden er af begge Præsterne holdt Prædiken for at lette den besværlige Veij til Solum kirke for Gamle, svage, seylende og fremmede. Indtil det efter Contrakt mellem Cappelanen Herr Anders Baar og Indbyggerne, er vedtaget hver 3 die Uge at skal skee Prædicken af Sognepresten som ingen Part har af den Belønning, prædicker nogle Ganger om Aaret i Capellet og til visze 3 die Helligdag på de stor Fester (dog ikke for Offerets Skyld; thi han tager ickun hver Juul sit Offer. Men at forommeldte som ikke i Helligdagene kand komme til Kircke kan dog en Gang i Fæsten holde helligt)».

Det ser imidlertid ut til at dette nye kapell snart ble ubrukelig.

Den 6 mars 1756 ble det av en del av Vestsidens Innvånere med sogneprest Anders Baar i Solum ingått sådan

Contract.

Liigesom Lovens 2 den Bogs 4 Capt. I Articul allernådigst dicterer at ingen Præst skal besværges med flere Kircker end han tilgavns med Prædiken, Sacramentenes Uddelelse, Ungdommens Underviisning etc. vel kan forestaa, saa flyder der af sig selv at jeg ved den udi Porsgrund af lndbyggerne intenderende nye Kirkens Opbyggelse, i Steden for det til denne Tiid værende og meget forfaldne Capell saafremt samme af Hans Kongel. Majestæt allernådigst bliver som jeg ikke mindre end lndbyggerne hjerteligen ynsker, bliver bevilget paabyrdet en Kiercke meere udi det mig allernaadigst forundte Sogne-Kald cosequenter blive og mine Laborezs desformedelst udi en temmelig høy grad fremfor tilforn såvel udi min korte Levetid som for mine Efterkommere udi deres Tiid forøget og besverget naar Porsgrunds Beboere skal ved denne Kierke nyde Annex-Ret og Frihed som jeg og herved forpligter mig at naar samme nye Kierke kommer i Stand da at forrette sammesteds Tieneste på Tredie Søn og Hellige Dage tillige med faste-Prædiken som maatte indfalle, således en Gang Første Prædiken med Altergang og en Gang sidste Prædiken uden Altergang. Hvorfor Indbyggerne samme Stæds selv har proponeret at de til et nogenlunde Eqvivalent med et ordentlig Annex at ville for værende og tilkommende Tiid indgaar og accoderer Sogne-Præsten ved Solum følgende Poster som af lndbyggerne og mig herved vorder oprettet og af enhver vedkommende underskrevet til ubrødelig Efterlevelse alle Tiider nu og i Fremtiden saaledes:

1. Forpligte vi oss og vore Efterkommere som udi Porsgrund ere beboende og herefter agte at bebo og bygge at betale Sougne-Præsten til Solums Præste-Gjæld og pro tempore Herr Sougne-Præst Anders Baar dend Summa 30 rdlr. siiger Tredive Rixdaler som aarlig Løn for hans besvær, Arbeide og Prædiker di ordinære Tiider som denne Annex-Kierke udi Porsgrund med andre slige Kierker efter Lønnen kand tilkomme og pretendere hvilken aarlig Løn vi ikke alene mellem os selv indbyrdes efter enhvers Omstændighet, Stand og Tilstand skal ligne og repartere paa samtlige Porsgrunds Indbyggere, men endog commitere en af de bedste og suffisante lndbyggere som skal være forpliktet samme at incassere efter enhvers paaliggende Contigent og disse 30 Rixdaler til Sougne-Præsten enten quartaliter eller udi en Summa aarligen at betale ham saa at Sougne-Præsten alle Tiider om denne hans Løn ikkun skal have med een af Indbyggerne at bestille og af ham udæske Lønnen hvilken alternerer een hvert Aar og naar Omgangen er til Ende da at begynde med den første.
2. Forpligte vi os til foruden forestaaende aarlig Løn saa ofte vi udi aparte Forretninger behøver og forlanger Sougne-Præstens Tjeneste udi Porsgrunds give ham fri Fordringskab og Betaling.
3. Forpligte vi os ifølge Lovens 2den Bogs 12 Capt. 7 Articul at erlægge til Sougne-Præsten det aarlige Offer på de tvende sedvanlige Offer Høytider tillige med hans Arbeids penge som sedvanlige saa at han udi saa mange Maader ikke det aller ringeste skal afgaa formedelst den nye Kierkens lndrettelse.

Porsgrund den 6 Martii 1756.

Ole Holmen. Lauers Jensen
Nils Gundersen. Ebbe Holm		Anders Baar.
Simon Frantzen Cudrio.

Etter at denne overenskomst var kommet istand ble det den 5/7- 1756 innsendt følgende ansøkning til Kongen:

Stormægtigste Monarch, allernaadigste Arve Konge og Herre!

I aller dybeste Underdanighed nedlægge vii for Deres Kgl. Maj. denne vores allerunderdanigste Ansøgning at som vi undertegnede Borgere til Schien med lndvaanere og mange flere Familier ere boende på Porsgrunds Vestre Siide der er en Ladested for de treafiquerende ved Langesunds Toldsted haver til denne Tid saavelsom Forfedre før os havt vor Guds-Tjeneste i et capel som paa denne Sted er opbygd saavelsom Kierke-Gaard for vores Afdøde at vi have sluppet den lange og særdeles Høst og Vaar besværlige Vei til Hoved-Kierken i Solum og samme Capel er nu ved Ælde i den Stand at vi ei der kand denne Bygning reparere saasom Grunden gandske er bortraadnet. Hvorover Stedets Indbyggere der tage til og have adspredt sig i mange Familier klager at maatte sauvne vores Guds-Hus og -Tjeneste tillige med de mange Gamle der her skal søge Hoved-Kierken en Halv Miil herfra med Besværlighed saavelsom de Traiquerende der jevnlig om Sommeren pleiede paa deris Reiser der at holde deris Andagt hvilkend andlediger os amtlige i allerdybeste Underdanighed at Bøn-falde for Deris Kgl. Majst. at os maatte forundes allernaadigste Bevilling bemeldte Sted og Kierke-Gaard hvor samme forfaldne Capel er staaende at opbygge en liden Kierke til voris Guds paakaldelse og hans Tjenestis Øvelse.

Allernaadigste Konge! Vi have næst Deris Kongl. Naade og faderlige Forsorg det anførte som sandfærdig Grund til dette vort Allerunderdanigste Andragende da vi aller underdanigst forsikre at samme liden Kierke skal med sin Bygning og Istand-sættelse ei komme Publicum til ringeste Tyngde; thi foruden det forfaldne Cappel selv haver en liden Summa og omkring boende frivillig har lovet at række Haanden naar vi nyde den allernaadigste Bevilling da lover vi med Guds Bistand at understøtte denne Bygning til vor Guds Ære som den der igjen vil bygge vore Huutse til Velsignelse ved hans Navns rette Ihukommelse.

Vi forblive i dybeste Submission

Stor-mægtigste Monarchs allernaadigste Arve-Konge og Herres allerunderdanigste troe Arve Undersaatter.

Porsgrund den 3 juli 1756.

Simon Fransøn Cudrio. Niels Gundersen. Lauers Jensen Forbech. Peder Baar. Rasmus Clausen.

Ansøkningen ble allernaadigst innvilget av Fredrik V den 24/9 - 1756 og man gikk allerede samme høst i gang med å forberede kirkens oppførelse.

Således begyndte man i oktober at begyndte og fremføre sten til kirkebygningens grunnmur.

Angående kirkens oppførelse beretter kirkeværgen, Simon Cudrio følgende i «Kirkestolen» (kirkens regnskapsbok).

«Den 28 Martii 1757 begyndte jeg udi Herrens Nafn med den Kierkens Bygning hvortil og vores Imanuel har givet Lykke til Fremgang.

1. Blev lagt Grundvolden til Sanghuset (d.e. koret), Kierken og Taarnfoden af Grundmur saavelsom under Sanghuset et vel indredet Begravelsessted.
2. Derpaa blev opbygget Sanghuset, Kierken og Taarnfoden af Træ. Sanghuset med et fladt Tåg, Kierken med et Hvælvloft forsiunet, Taarnfoden med tvende Lofter og Klokkehus samt et derpaa bygget Taarn af Træ med paafæsted jernspiir samt 4 ditto Spirer paa de fire Gavler over Klokkehuset. Sanghuset og Kierkens Tåg er med blaa glasserert Tagsten belagt».

Bygningstømmeret til kirken ble levert av Jacob Rugtvedt og Hans Aanerød, mens trevirket iøvrig ble levert av Simon Cudrio, Elias Winter, Skien, Niels A. Weyer, Skien, Niels Aall og Peder Friisenberg på Rafnes.

Håndverkerne var: bygmester John Jacobsen, snekker Søren Nilsen, glassmester Rasmus Henningsøn, maler Ernst Meyer, smed Antony Andersen, mr. Peder Bruun (for å male og «straffere» alteret), tømmermennene Ole Olsen og Gunnuld Jespersen utførte tårnet.

For «skilderi til altertavlen» ble det betalt Gottlieb Prøys 26 rdl. og for «videre arbeide» 2 rdl. 16 sk. Truls Stolemager utførte prekestolen og alteret.

Regnskapet er avlagt av kirkens værge og regnskapsfører Simon Frantzen Cudrio.

Som det fremgår av Cudrios beskrivelse ble kirken oppført omtrent således som vi ser den idag, dog uten sakristi. Dette ble først oppført i 1830 og kom med innredning på 375 spd. Vi ser også at koret hadde flatt tak. Det ble senere forandret så det nu likesom kirken har hvelvet tak. Når denne forandring ble foretatt kan ikke bestemt sies. Det var muligens i forbinnelse med en større reparasjon av kirken i 1767.

Mellem koret og skibet var det opprinnelig en korskranke med dør, forært av Peder og Simon Cudrio. Herom samt om kirkens opprinnelige utstyr og inventar kan henvises til Simon Cudrios fortegnelse over gaver til kirken, nemlig:

1. Mottatt af de Herrer Jørgen og Zacharias Simonsønner (Wesseltoft) en Klokke som udi Taarnet er ophængt hvori findes deris Navn paategnet og Aar 1757
2. herr Hans Christian Arveschougs det store Jernspir og samme bekostet Beslaget paa Taarnet.
3. Herr Simon Zachariasøn Simonssøn givet Kalk og Disk samt en Æske med Oblater, alt af Sølv og meget smukt forarbeidet og forgylt og hvori hans Navn udi Træk er ansat med S.Z.S.
4. Ma.sal.Visiteur Aalborg foræret en Damaskes Alterdug og 3 servietter til Daaben.
5. Madame Niels Andersen Weyer udi Skien givet et Damaskes Haandklæde til Daaben.
6. Herr Bertel Jobsen Arveskaug givet en smuk stafferet Skammel til Alteret.
7. Givet af Herr Apoteker Hans Wølner en stor Bibel med Messingbeslag uden på bindet. Bibelen er prydet med smukke Kobberstik.
8. Givet av Herr Visiteur Rasmus Schjøth udi Brevig en messing Sparbøsse.
9. Do af min Broder Peder Fransøn Cudrio 2de store Lysestager til Alteret af hvidt Metal hvorpaa er skrevet P.F.S.C. og F.P.S.C.
10. Do af mig Simon Fransøn Cudrio og Kiæreste en Messeskjorte Alterdug stafferet med Kniplinger og et Haandklæde til Daaben af Lærred, saa og et Døbefad og Kande af Tin samt et Skilderi udi Altertavlen; gule Silkefryndser om Alterklædet og Prædikestolklæder saa og Prædikestoldørens Indklædning af små Pillarer og en oval ovenover døren.
11. Af min Broder Peder Cudrio og mig foræret Afdelingen mellem Sanghuset og Kirken der er gjort af Træ. Dørene med Laase og Hængsler samt Beslaget ovenover Kordøren hvorpaa Navn P. & S.F.S. Cudrio.
12. Mester Tollef Thorsen Smed i Skien foræret Laas og Hængsler ets. til den store kirkedør med hans Navn på skiltet T.T.S.
13. Af Herr Peder Johansøn Holst fra Arendal foræret en meget smuk Messing Solskive.
14. Af Afgangne Herr Provsten Baars Arvinger foræret Messing Lysekrone hvorpaa indgravert «Anders Pedersen Baar». Samme ophængt udi Kirken (hvor den fremdeles henger i koret).

Efterat kirken således var bygget og innredet fant innvielsen sted. Herom beretter kirkeværgen i Kirkestolen:

Den 16 mars 1758 ble den nye «lmanuel Kirke» innviet. Da biskopen Nils Dorph var syk og sengeliggende skjedde innvielsen ved prost Johan Fredrik Monrad i Gjerpen der tilkaldte de prester der burde bivåne den hellige handling.

Af disse innfandt sig efternevnte:

Ved innvielseshandlingen fremtrådte først den yngste prest hr. Knub, personel kapellan til Holla sognekald og leste den almindelige bønn i kordøren. Derpå ble sunget: «Alverden fryde sig denne Tid» hvorefter den annen prest, herr Christian Paust, sogneprest til Saudehereds menigheter gikk for alteret og messede den almindelige Bededags-kollekt tillige med epistelen. Derefter ble sunget: «Kom Guds Skaber, o Hellige land» og mens denne salme, ble sunget gikk denne prest fra alteret og tok sin plass igjen blandt de andre prester. Da salmen var til ende gikk hr. Jørgen F. Monrad, sogneprest til Eidanger menigheter opp på prekestolen og der «gjorde en meget smuk tale». Derpå sang man salmen «I Jesu navn skal al vår gjerning skje» og derefter det første vers av den salme «Hvor stor er dog den glede», så gikk hr. Gunerus, residerende kapellan til Eidanger menighetet frem udi kordøren og leste av Bibelen det 5te kapitel av Begredelsens Bog derpå sang man 2 det vers av samme salme hvorefter hr. Christian Paust gikk frem udi kordøren og leste Esræ Bog 3 die kapittel fra 8 vers og til enden. Derpå sang man 3 die vers og så gikk hr. Knub frem udi kordøren og leste Esræ Bog 6 kapitel fra 14 vers og til enden. Derpå sang man 4 die vers hvorefter hr. Gunertis leste Davids salme nr. 122 fra begynnelsen og til enden. Det 5te vers ble derpaa sunget da hr. Paust atter gikk frem udi kordøren og leste Davids salme nr. 150 fra begynnelsen til enden derpå sang man 6te vers av samme salme hvorpå hr. Knub leste udi kordøren Hagg. 2 kap. 6, 7, 8 og 9 vers. Derpå ble sunget «Utsend dit lys og din sandhet». Derpå ble kirkeinnvielsen foretatt.

Da nu innvielsen var endt ble sunget «Min sjel nu lover Herren» og medens denne salme ble sunget omringede prestene alterfoten knælende. Derefter ble sunget «Jeg vil mig Herren love», og under sangen ble ofret hvorpå ble messet kollekten om Ordet og velsignelsen av hr. provsten selv samt derpå sunget til slutning «O Gud efter dig mig forlenger» og til sist lest udi kordøren av hr. Knub den almindelige kirkebønn og sluttet med Herrens Bøn.

Av gaver som efter innvielsen er tilflyttet kirken uten at det kan sees at være anmerket i kirkestolen kan nevnes:

Den «Iille» klokke i tårnet som antagelig i 1760 er foræret av Lars Wright og hustru Inger Jørgensdtr. Wesseltoft. Klokken er senere omstøpt av Olsens klokkestøperi, Nauen, i 1883 og er likesom den store klokke fremdeles i bruk. Den har ved omstøpingen tydeligvis beholdt sit opprinnelige utseende. Den bærer følgende inskripsjon: I et felt øverst om klokken: «Soli Deo Gloria» (Gud alene være ære) og «Me fecit Joh. Mart. Reifenstein, Hafnia». (J.M.R. i København støpte mig). På klokkens ene side: «Lars Wright og Inger Jørgensdtr. Anno 1760, og på den annen side: «No. 119. Omstøpt af O. Olsen ved Tønsberg, 1883».

I 1778 mottok kirken som gave av prokurator Johan Michael Lund to utskårne trefigurer som forestiller «Håpet» og «Kjærligheten». De ble straks oppstillet i kordøren idet kirkestolen 1778 anfører som utgiftspost: «Reparasjon av stolpene i kordøren hvorpå postyrene ere satte». Samtidig er vel da det av brødrene Cudrio forærte korskille med deres navnetrekk blitt fjernet. Figurene ble vistnok i 1880 årene flyttet inn i sakristiet idet man fandt de nakne barnefigurer som klynger sig til «Kjærligheten» ble funnet anstøtelige. De er nu igjen flyttet inn i koret og anbragt ved veggen bak alteret.

Av større gaver mottok kirken av Peter Høymand og hustru 850 rdlr efter testamente og av Mette Cathrine Lange f. Kiil 500 rdl.

Som erkjendtlighet ble det i kirken opphengt et epitafum over Peter Høymand og hustru. Det henger fremdeles i Kirken og Iyder:

Anna Reen døde i 1762. 83 år gammel og ble nedsat i kirkekjelleren. Hennes mann som efter epitafet døde 6 år senere - i 1769 - i en alder av 71 år må altså ha været adskillig yngre enn sin hustru. Han kan ikke sees å være begravet på Vestsiden. F. C. Knudsen anfører i Eid. - Pgr. s. 48 at Peter Høymand var sønn av kapteinløitnant Didrich Heyermann. Dette synes mindre sandsynlig. Bortsett fra forskjellen i navnets skrivemåte som Knudsen tilskriver skjødesløshet ved føring av kirkebøkene er det å merke at Høymand efter epitafet kun hadde hatt bolig i Porsgrunn i 16 år. Det er vel derfor sandsynlig at Bartolomeus Løvenskiold har rett når han i sin amtsbeskrivelse betegner Høymand som «udlending». Høymand kjøpte i 1755 gård på Vestsiden - såvidt skjønnes det senere brmatrnr. 13 som lå i det nuværende Kirkegate mellem fløibygningene til Vestregt. 13 og Vestregt. 15. Huset brandt, den 8/1-1848. Om Høymands borgelige stilling vites intet.

Ved innvielssen i 1758 var kirken ennu ikke skjulkledt og malt. Først i 1767 ble denne endelige avpussing av kirken foretatt. Den kom på herved 395 rdl. som dekket utgifter til materialer, sidebord, vrakbord, juffers, spiker, nagler, blyhvidt, olje og malerkoster. Desuten lønn til Nils snekker, Aasmund snekker og Svend snekker for å høvle bord samt til malermester Hans Eventsen for å male kirken. Pengene ble lånt av Peter Høymand.

Kirketårnet synes opprinnelig å ha været uten lemmer. Først i 1760 er anført rdl. 18. 1.8 som utgift til John Jacobsen for 11 stk. lemmer til tårnet, «en høy Fornødenhed saavel for Kirken som for Taarnet med jernbeslag». Samme år har John Jacobsen forøvrig også foretatt en større reparasjon av tårnet. Deri kostet 55 rdl. Også i de følgende år hadde man utgifter til kirketårnet, således i 1777, 1791 og 1821.

I 1775 ble stolene i kirken forandret og orgel innsat. Det mellemste, av de 3 pulpiturer på galleriet ble sløifet for å gi plass til orgelet.

I kirken var det opprinnelig 15 stolerekker på hver side av midtgangen. Av disse var de 4 nederste på hver side under galleriet innelukkede familiestoler som hver familie hadde «ladet oppbygge på egen bekostning». Leien var rdl 2.2.0 for hver stol. På galleriet var opprinnelig 3 pulpiturer som bortleiedes til rdl. 3.2.0 for hver. I det første årsregnskap ble pulpiturene leiet av: Ole Nilsen Vindholmen, Simon Frantzen Cudrio samt Lars Jensen Forbechs svoger Niels Gundersen. Som før nevnt måtte et av pulpiturene gi plass for kirkens orgelverk i 1775. De to gjenværende pulpiturer ble fra 1774 og noen år utover bortleiet No. 1 til Gjert og David Lange samt til Rasmus Helletz. No. 2 til Lars Wright og senere til Peter Wright.

I 1791 ble innredet et pulpitur ved koret over prekestolen. Dette pulpitur hadde sin egen inngang med trappe fra kirkegården. Pulpituret ble bekostet og senere leiet av Christian Monrad.

De 6 innelukkede stoler nederst i kirken ble i de første år leiet av Johan Voigt, Hans Leth, Ebbe Holm, Peter Wright, Peder Baar, Jens Usler og Lars Wright.

Leien for de almindelige stolplasser i kirken var opprinnelig 1 ort pro person, 2 ort for mann og hustru. Leien ble i 1774 nedsat til 1 ort.

Vestsiden kirke og kirkegård er lagt på Søndre Bjørntvet grunn, den samme grunn som i 1685 av Kield Tommesen ble bortfestet hans svoger Nils Rasmussen Lerstang i Brevik. Det tør derfor være mulig at det var den sistnevnte som i 1690 overlot Vestsiden beboere jord til begravelsesplass.

Hvor stort dette areal var kan ikke sies, det var vel neppe særlig stort. Bebyggelsen på den tid var jo nokså ubetydelig. Plassen ble antagelig utvidet efterat innvånernes antall steg og det desuten ble bygget et kapel på kirkegården. Kirken ble oppført i kirkegårdens nordre ende. Tomt til sakresti og noen utvidelse av kirkegården ble erhvervet i 1830. I 1878 ble ytterligere et stykke begravelsjord erhvervet fra sakrestiet og nordover. Den opprinnelige kirkegård var smalere enn den nu er, idet den er utvidet endel østover efterat «Tjenna» er blitt tørrlagt. Ved utvidelse av Kirkegaten er endel av kirkegården beslaglagt til gate, således at kirkegårdsgjerdet som tidligere var anbragt utenfor trerekken langs gaten, nu er flyttet, innenfor denne.

Kirkegården var fra 1760 omgitt av et plankegjærde. Dette måtte hyppig repareres da det ikke sjelden blåste ned, således i 1772, 1795, 1805 og 1821. Det ble senere forandret til stakittgjærde. Omkring 1860 ble nuværende støpejernsgjerde langs gaten oppsat. Det ble støpt ved Brønlund & Cos mekaniske Værksted, som i 1861 ennu hadde tilgode 100 spd. for samme.

Den første kirketjener ved Vestsiden kirke var Magnus Andersen (eller Magnus «Ringer»). Hans lønn var «efter aftale» 12 rdl. årlig.