6. Det eldste Vestsiden

av Christian Abrahamsen

I sin «Norrigis Bescriftielse» som utkom i 1613 beskriver Peder Clausen Friis strekningen fra Langesund til Skien som han antagelig selv hadde passert da han i 1576 var tilstede ved herredagen i Skien. Her heter det: «2 ½ Mile ind fra Haffuit kommer Skiene-Elff ud i den Flord, oc kaldis det Sted Porsgrund». Når han nevner stedet ved navn er det sikkert ikke fordi elven der løp ut i Frier, men for å navngi et sted som tiltrakk sig oppmerksomheten på grunn av bebyggelse, trafikk el. l. og var av en viss betydning i distriktet. Han navngir ikke andre steder mellem Langesund og Skien.

Denne trafikk kan ikke godt ha været annet enn tømmertrafikk og tømmerutskibning, som derfor må ha været av et ganske stort omfang. Og stedet kan heller ikke godt ha været noe annet enn Vestsiden.

Det synes derfor antagelig at det allerede så tidlig som i 1576 da Peder Clausen passerte Porsgrunn var oppstått en mindre samlet bebyggelse på Vestsiden og at det allerede dengang fandtes tømmerplasser hvorfra utskibningen foregikk.

Skulde man gjette på hvor disse tømmerplasser lå, er det nærliggende - som Tønnessen gjør - å tenke på strekningen langs elven fra Vestsidens gamle dampskibsbrygge og nedover til Klyvebekkens munning. Her må det dengang ha bestått forhold som i særlig grad var tjenlige for tømmertrafikken, flate strender og rolig og strømfritt farvann. Bukten inntil Tjenna var dengang naturligvis meget bredere enn i Thues tid 200 år senere og kan ha avgitt gode og hensiktsmessige tømmerplasser.

Også ved Klyvebekkens utløp må det dengang ha været en ganske stor bukt. Denne viser sig tydelig på det havnekart av 1753 som er gjengitt i Pgr. I s. 253, se side 46.

Det tør derfor være sandsynlig at det på denne strekning iallefald like siden 1500-årene har bodd en liten, fastboende befolkning bestående av sjøfolk og plassarbeidere, og forholdet har vel ikke vesentlig forandret sig i tiden frem til 1650-årene da tollboden ble flyttet til Porsgrunn og det etterhvert skjedde en innflytning av embedsmenn til stedet og dette efterhvert fikk et mere bymessig anstrøk.

Av tømmerplassene oppkrevet Bjørntvet ifølge skjøtet til Arnoldt av 1695 «teksteleier, grunnleier, strandleier samt avgift for landkjøring av tømmer».

I det opprinnelige Vestsiden har naturligvis den lille bebyggelse været nokså tilfeldig. Med stedets vekst var det naturlig at boligbebyggelsen måtte vike for å gi plass for stedets hovednæring, tømmertrafikken og tømmerutskibningen.

Efterhånden dannet deg sig derfor en nesten sammenhengende rekke tømmerplasser langs elven fra den gamle dampskibsbrygge og ned til Klyveberget hvor det mekaniske verksteds bygninger nu står. Disse plasser oppstod dels ved oppfylling av gamle innskjæringer av elven således som ved utløpet av, Tjenna og Klyvebekken, men tomtene ble også utvidet ved opprulling av bolverker langs stranden ved elven.

Opprinnelig har boligbebyggelsen i det vesentlige foregått langs elven, men etterhvert som befolkningen og behovet for byggetomter steg oppstod det en bebyggelse langs bekken også på Klyvesiden. Det var til å begynne med bare mindre hus på begge sider av gaten som fikk betegnelsen «Klyvesidegaten» - populært «Klyvesigata». Før i 1700-årene fandt neppe denne boligbygging sted. Det var vesentlig sjøfolk i underordnet stilling og plassarbeidere som opprinnelig hadde sine hus her.

Flertallet av innvånerne av det eldste Vestsiden var således «husmenn og inderster» som hadde sit arbeide på lasteplassene og efterhvert og i stigende grad på sjøen. Mange av dem hadde sit eget hus og gamle skifter og eldre branntakster som nedenfor blir gjengitt under enkelte husnummer viser at bebyggelsen for en vesentlig del bestod av småhus der som regel kun inneholdt kjøkken og ett å to rum selv om familien var temmelig stor.

Men så var det jo også på den annen side større hus som var vel utstyrt. Disse tilhørte dels tollembedsmenn dels «borgere» d.e. handlende, skibsførere o.a. som hadde skaffet sig næringsbrev og som levet under rummeligere økonomiske forhold.

Nedenfor gjengis endel skifter fra tiden omkring 1700.

Overtollsbetjent Jan Jacob Neuspitzer bodde enten i den nuværende Zimmermanngård eller en gård som tidligere lå på samme eiendom. Denne ble på skiftet efter hans hustru i 1700 betegnet som «vel bebygget». Deri inneholdt: «en stor stue derudi en stor kachelovn med støbte jernfødder under, 2de skilderier, 12 småe og store tafler med adskillig afridsning på. Der foruden en anden stor stue, et sengekammer med middelmådig kachelovn med støbte jernfødder under, et børnekammer, 1 kjøkken, 1 spiskammer. Andre udhuse såsom stald, cammers med tvende afskildte værelser til at have creaturer udi, vedskjul og hauge. Alt tegltækt og vel forvaret» - Skiftetaksten var 350 rdl.

Ved utløpet av Klyvebekken lå det på Bjørntvetsiden et hus som tidligere hadde tilhørt tollkontrollør Erik Eriksen Grønvold hvis enke giftet sig med den engelske agent eller «factor» Richard Willer. På skiftet efter ham i 1700 beskrives eiendommen således:

«Gården ved Porsgrund på Solumsiden og westofver (!) fra Klyveelfven til søen (!) bestående af efterskrefvne bygning: Dagligstue derudi indredning, en jernkachelofvn, et auflangt mahlet bord, tvende bencher med fire rum låsfærdig, et roeskab, et kjælderskab samt et lidet ovalt bord. Et sengekammer derudi en liden jernkachelofn, et sengested et lidet bord. Kjøkenet med schorsten og et lidet spiskammers, et kammers på østre side af stuen en jernkachelofn, et ovalt mahlet bord og tvende stolpesenger. Ovenpå et kammers med en jernkachelofvn, et langt ovalt bord med to sengesteder af dreiede stolper, noch et kammers på østre side af før bemeldte derudi en jernkachelofn, et aflangt bord med bencher. Over stuen et loft med gang schafer. - Neden i gården bryggerhus med kobberkiedel og bagerofvn samt madbod. ltem tvende kammers og ved gården en urtehauge på søndre side. Nedenfor søer til søen (!), bolverker og brygge samt en søebod af 6 laft opbygget, to loft høi, en del ufærdig».

På annen side lå Lillebørsen, Norrøna Fabrikkers nuværende eiendom. Den tilhørte Ludvig Bluth og ble på skiftet efter ham i 1712 beskrevet således:

«Gården på nordre side af elfven udi Porsgrund på Klyve gårds eie, Solum herrit, beliggende vestenfor liden canal (!) som går i nordost (d.e. Klyvebekken) bestående af efterskrevne bygning og tilliggende. En dagligstue mod vandet til bryggen; derudi en stor,jernkachelofvn - Laurvigs form - et rundt bord at slå sammen. Dernest kjøkenet med bagerofvn udi, et schab. Et sengekammer derudi en jernkachelofvn med jernfødder, et Iidet rundt bord at slå sammen, et kjelder og madskab med rum ovenover samt et lidet spiskammer, en muret kjælder. Over bygningen et lidet kammer med opgang, derudi en ,jernkachelofvn, et Iidet bord. En liden sal derudi en stor jernkachelofvn, et indlagt stenbord med dreiede stolper til fod under, tvende stolpesenger. En liden stue nordenfor sengekammeret til haven, derudi en jernkachelofvn, et lidet ottekantet bord rødmahlet at slå sammen. Nordenfor et lidet sengekammers og der indenfor en kjælder med lemmer udentil og muret nedentil, udgang til gården på nordre side af samme. Et lidet skrifvkantor derudi en liden jernkachelofvn. På syndre side af samme gang et lidet kammers et lidet bord og en slagbenk. I vester for huset en frugt og urtehauge. En bygning på østre side af bryggen bestående af en drengestue nedenfor derudi en kachelofn og en skorsten, et lidet bord og et langt sengested, dernæst en madbod. Ovenover et kammers til vandet, derudi en liden jernkachelofvn, et mahlet bord at slå ned på to sider, en stolpeseng. Et kammers dernest som påstår et ovalt bord med stolper under. En søbod til vande med et loft. Alle huser tegltekket. Nordenfor bryggerhus med bagerofvn og indmuuret bryggerkjedel. ltem stald og fehus med vedskur og vedskul samt brygge og gårdsrum. Afgift til Klyve 6 ort. Taxt 500 rdlr.».