5. Klyvedammen som vannbasseng

av Christian Abrahamsen

I 1857 utarbeidet ingeniørkaptein J. W. Klingenberg efter oppdrag en utredning «Om vandledninger til Porsgrund». For Vestsidens vedkommende konkluderte han med at det efter hans mening «ikke kan være tale om at vælge andet sted end sagfører Wessels mølledam».

Giennemføringen av vannverksplanene lot dog vente på sig. Det ble dog lagt en vannledning i trerør langs storveien fra «Skriverbrønnen» ved Bjørndalen og ned til Vestsiden. Uvisst av hvilken grunn viste dog vannet sig utjenlig til drikkevann på grunn av en usmak som særlig i sommertiden kunde være ganske generende. Folk forklarte sig at grunnen hertil var den at vannledningen passerte Vestsiden kirkegård, man antok derfor at vannet var helsefarlig.

I november 1867 vedtok omsider Porsgrunn bystyre å anta kap. Klingenbergs forslag om anlegg av vannverk for Vestsiden fra Klyvedammen og i juli 1868 ble det avholdt ekspropriasjonsforretning til erhvervelse av vannrettighetene.

Ved forretningen ble det erhvervet rett til å forhøye den bestående dam 1 ½ fot. Wessels rettigheter til mølle og stampe ble ham forbeholdt og likeledes hans rett til å ta is fra bassenget. Dammen skulde vedlikeholdes av Porsgrunn kommune.

Vannledningen fra dammen ble ført langs bekken over skibsfører Carl Christensens eiendom, Hovland (nu Heigaten 33) og videre nedover Heigaten til Vestsiden.

Vannverket ble tatt i bruk høsten 1868.

Det var egentlig tenkt som vannbasseng alene for Vestsiden. Imidlertid ga det så rikelig vann at det i vannfattige perioder, når vanntilførslen fra Svinholtdammen i Gjerpen var liten, ble lagt vannslanger over elven til Østsiden med tilknytning til Østsideledningen. Det ble senere lagt fast rørledning mellem bydelene.

Det viste sig efterhvert ønskelig å erhverve grunn til et isolasjonsbelte langs dammen og tilløpene til denne idet dyrkede marker strakte sig like ned til bassenget.

Det foregikk også adskillig trafikk rundt og over bassenget. Om vinteren foregikk skjæring av is, likesom den hyppig ble benyttet av ungdommen som skøitebane, om sommeren til bading.

Også kommunens behov for vann var steget.

Man søkte og fikk da i 1901 rett til å ekspropriere til utvidelse av vannreservoaret til å erhverve rett for å «sikre vannet mot forurensning ved å ekspropriere flomvannet i Klyve dam med tilløp samt et isolasjonsbelte om dammen med tilløp».

Ekspropriasjon i den anledning ble holdt i 1902. Ved denne erhvervet Porsgrunn kommune hele vassdragets vannføring likesom den erhvervet rett til å motsette sig fornyelse av iskontrakten av 1884.

Den rett til å hente, vann fra bekken som tillå huseierne langs Klyvebekken anså skjønnet tilgodesett ved at det i dammen ble anbragt et 1 toms rør med mindst 1 m effektiv trykkhøide.

Efterat Porsgrunn i 1929 hadde fått sit nye vannverk fra Mjøvatn har Klyvedammen kun tjent som reservemagasin for byens vannverk. (Se forøvrig overrettsakfører Abrahamsens notat om samme side 170).