4. Klyvebekken

av Christian Abrahamsen

Dette lille vassdrag som tidligere løp gjennem Vestsiden har gjennem tidene spillet en ikke helt ubetydelig rolle i bydelens liv og bør kanskje derfor omtales litt nærmere, særlig da den etterhvert er lagt i kanal og sporene derfor efterhvert blir slettet ut i terrenget.

Som tidligere nevnt dannet dens løp nedenfor Bjørndalen og Vemmeren grensen mellem Bjørntvetsiden og Klyvesiden av byen.

Bekken har et ganske betydelig nedslagsfelt på 7 ½ km². Selve Klyvebekken kommer fra Findal, Vik- og Bjørntvetåsene. Ved Bjørndalen får den tilløp fra tre andre mindre bekker, hvorav de to kommer fra Bjørntvet.

I lengre regnværsperioder og efter sterkt regnvær kunde bekken derfor stige ganske betydelig.

Klyvebekkens tilløp samler sig ved Rugtvet og fortsetter derfra gjennem et temmelig trangt dalføre som lengst fremme danner en bergkløft med fossestryk. Dette forklarer sannsynligvis opprinnelsen til gårdsnavnet Klyve (oldm. Klufja = kløft) som altså skulde ha sit navn efter vassdraget, hvilket jo ikke sjelden forekommer blandt norske gårdsnavn.

Efter å ha passert denne kløft rinner bekken i tallrike slyngninger gjennem den nedre del av Solum frem til Vestsiden. Terenget den løper gennem består av særdeles finkornet sand. Denne sand har bekken - særlig i flomtiden - hat lett for å føre med sig. Det viser sig da også at den har gravet sig dypt ned i terrenget, idet elvebreddene overalt er bratte og temmelig dype. Sanden bekken førte med sig har den så avsat ved utløpet i Porsgrundselven.

Som nevnt side 41 viser et gammelt kart fra 1753 en ganske stor bukt eller innskjæring ved Klyvebekkens utløp i elven. Denne er nu forlengst gjenfylt og det ligger nær å anta at det er sandpartikler bekken har ført med sig som er årsaken til gjenfyllingen.

Det er imidlertid å bemerke at tomtene langs Porsgrunnselven på nedsiden (vestenfor) utløpet av Klyvebekken tidligere ble kaldt Børsen. Opprinnelsen til dette navn kjenner man ikke. Imidlertid kan det ha sandsynligheten for sig at den bukt man finner på kartet av 1753 opprinnelig har været adskillig større og bredere og strukket sig lengre vestover mot Klyveberget og at den så i årenes løp er blit gjenfylt av sandpartiklene fra Klyvebekken. lsåfall kan navnet Børsen muligens være utledet av glm. verbum bera (dvs føde) jfr. Ryghs Norske Gårdsnavn, Gjerpen, s. 129 hvor 19 denne forklaring står nevnt i forbinnelse med navnet «Børsesjø».

Klyvebekken var tidligere gyteplass for sjøørret og det foregikk nok derfor dengang et mere eller mindre lovlig «fiske» med garn og lyster i bekken.

Også «niauger» eller «niauriller» som det lokale navn var, hadde tilhold i bekken (se Norsk Dyreliv (1947) Ill s. 106). Disse litet tiltalende skapninger fant man hyppig festet til sten i bekken samlet i store «nøster».

Også muslingsskall fandt man hyppig i bekken idet denne tydeligvis hadde gravet sig ned til gamle skjellbanker i undergrunnen.

Brukerne av Klyve gård har antagelig tidlig anvendt fallene i bekken som drivekraft. Ifølge matrikulevisjonen av 1723 hørte det således en bekkekværn til gården.

I 1728 bortfestet eierne av Klyve til Ole G. Svane og Samuel Olsen Svane (fra Larvik) «et støcke af vaares grund Klyve gaard ved bechen på betingelse af opsætte eller lade bygge et Qværnhus».

Stedet hvor kværnen ble bygget er ikke angitt, men det kan neppe ha været på noe annet sted enn ved fossestrykene nedenfor den nuværende Klyvedam, hvor også de senere møllebygninger ble bygget.

En «tankedam» for flomvann ble sikkert tidlig bygget ovenfor strykene. Senere ble det vistnok av sakfører Hans Wessel på Klyve sat opp en lav stendam for å samle vann til den mølle og benstampe som han drev i sin eiertid omkring midten av forrige århundre.

Vannet steg derved opp forbi «Kreppa» så det måtte bygges et brosted med stenkar, så kreaturene fra Klyve kunde havne i skogen på sydsiden av vassdraget.

Wessel var som før nevnt s. 23 blitt eier av Klyve i 1839. Han var en meget foretagsom mann. Han drev således teglverk i nærheten av den nuværende Klyve skole, foruten som netop nevnt møllebruk og en benstampe.

Som tidligere anført ble Wessel i 1864 borgermester i Fredrikshald og hans store eiendom i Solum ble oppstykket og realisert.

I 1873 ble Klyve hovedgård solgt til Hans A. Nenset som i 1884 bortforpaktet til Karl Siljan i Brevik for et tidsrum av 30 år retten til å skjære is på Klyvedammen - en rett som senere ble overdradd til andre. Det ble i den anledning bygget isplan og isrenne fra dammen og over jordene frem til brmnr. 74 på Vestsiden. Isrennen krysset Vestregate og fortsatte frem til 2 store ishus nede ved elven.

Med de synkende konjunkturer for istrafikken opphørte iskontrakten av 1884 før den kontraktsmessige utløpstid.

Imidlertid erhvervet Solum Kommune i 1886 Klyve gård til gamlehjem. Kort efter solgte kommunen gårdens rettigheter, møllebruk m.v. til Hans Knardal. Han misligholdt sine forpliktelser og rettighetene ble derfor i 1892 overdradd til Anders Tollefsen.

Porsgrunn kommune hadde i 1868 ekspropiert vannet fra Klvvedammen til sit vannverk, hvorom mere nedenfor.

Såvel Hans Knardal som Tollefsen søkte i den tid de drev sit møllebruk å legge hindringer iveien for Porsgrunn kommune i dens utnyttelse av vannet i Kverndammen. Damluken ble således åpnet og også andre tiltak foretatt som ledet til politianmeldelser, bestikkelser, forliksklager m.v. Tollefsen utvidet sin virksomhet ved også å anlegge en enebæroljefabrikk som skulde drives med dampkraft. Anlegget brente imidlertid i 1895. Han forsøkte nu forgjeves å bevege Porsgrunn til å overta rettighetene. Da Tollefsen ikke ordnet sine forpliktelser overfor Solum kommune, overtok denne igjen rettighetene.