Fra Sjømanns

mangler s. 9

Av saker som har vært oppe til behandling kan nevnes:

1947.

Minnesmerke over sjømenn som falt under siste krig, opprettelsen av nytt sjømannskontor i Porsgrunn kontra Skien.
Opprettelse av stillinger som navigasjonskonsulenter, navigasjonsinspektører.

1948.

Medlemmenes benyttelse av «Terje Viken».
Forslag til forandring av paragraf 2 i foreningens lover.

1949.

Sjømannspensjon for mindre fartøyers mannskaper.
Radiofyr på Langøytangen/Arøbratten.
Tre-vaktsystemet på mindre fartøyer, ekstrautgifter i forbindelse med dette sett i relasjon til utenlandske fartøyer med sitt to-vaktsystem.
Sentraliseringen av sjømannskolene.
Opprettelse av Yrkesskole for sjømenn, påtenkte lokaler i foreningens gård til dette.

1950.

Senking av tonnasjegrensen for sjømannspensjon til 25 tonn.
Utleie av arkivets 1. etasje til yrkesskole for sjømenn, samt utleie av «Terje Viken» som øvelsesfartøy.
Opprettelse igjen av sjøkyndig besiktigelsesmann for Skipskontrollen i Porsgrunn.

1951.

Grunnet flere tilfeller av overlasting av fartøyer, anmodning om opprettelse av stilling som sjøkyndig besiktigelsesmann for skipskontrollen for enkel leilighet.
Opplodding av farvannet Langesund-Torsbergrennen, henvendelse til Norges Geografiske Oppmåling og Fyrdirektoratet.
Henvendelse til Fellesforeningen om igjen å ta opp saken vedr. radiofyr ved innseilingen til Dypingen.

1952.

Ekstraordinært medlemsmøte for behandling av Lex Thagaard vedr. pris og rasjoneringsbestemmelser, støtte til Oslo Sjømannsforening som har tatt denne sak opp.
Radiofyr på Arøbratten igjen tatt opp til behandling.

1953.

Bedre oppmerking av leden opp fjorden igjen tatt opp med tanke på samarbeide med de andre sjømannsforeninger i fjorden.
Brev fra Sjøfartskontoret om at foreningen foreslår en sjøkyndig besiktigelsesman for enkelt leilighet som skal oppnevnes for distriktet.
Forslag til forandring av foreningens lover paragraf 7 med tilføyelse.

1954.

Møte sammenkalt med representanter for fjordens sjømannsforeninger vedr. en bedre oppmerking og opplodding av fjorden, samt radiofyr på Arøbratten, og tilskrivelse av Fyrdirektoratet og Norges Geografiske Oppmåling, dog uten respons fra myndighetene.

1955.

Foreningen underrettet om at sjøkyndig besiktigelsesmann i fast stilling skal ansettes i distriktet. Det bemerkes at denne stilling som i mange år hadde sitt sete i byen ble overført til Sandefjord.

1956.

Skatt av årets inntekt fra året 1957, diskutert på flere møter, da især vedr. de seilende sjømenn. Bro over Brevikstrømmen og høyden av denne. Byens havnestyre og havnedirektøren forlangte en høyde av 45 meter, hva foreningen også ga sin støtte. Byjubileet 1957 og foreningens deltagelse i dette vedr. utstilling i forbindelse med sjøfartens historie. Det ble besluttet å delta i denne, med utlån av de nødvendige skutemodeller og annet, og at medlemmene aktivt ville delta. «Terje Viken» ble overlatt til Yrkesskolen på visse betingelser, blant annet i forbindelse med avhending av fartøyet eller kondemnering når tiden ville tilsi dette. Foreningens styre skal holdes underrettet om dette.

1957.

Radiofyrs plasering, Langøytangen kontra Arøbratten, samt forsterkning av fyrlykter og tåkesignal opp fjorden. Foreningen hadde mottatt brev fra Fyrdirektøren vedr. denne sak. Det ble besluttet å fremlegge en statistikk, og fremlegge det hele for Fellesforeningens delegertmøte som avholdes i vår forenings regi i forbindelse med byens 150 års jubileum. Sjømannsforeningenes Fellesforenings landsmøte ble avholdt i vår forenings regi den 24. mai. Byjubileet. Foreningen var representert på dette ved en utstilling av forskjellige skutemodeller og annet. Avdelingen ble forestått av foreningens medlemmer, som under utstillingen ga de nødvendige opplysninger vedr. sjøfarten og dens historie. Jubileet ble også feiret i foreningens lokaler den 4. desember. Livbåter av glassfiber. Da denne type livbåter nu etterhvert er kommet i produksjon, ble også dette spørsmål tatt opp og efter undersøkelser støttet av foreningen.

1958.

Den nye navigasjonslov, overgang til 2-årig styrmannsskole, 2-delt. Den nye lov har vært behørig diskutert, da især vedrørende losens plikter overfor vakthavende offiser eller fører.

1959.

Førerbevis for lystbåter, samt lystbåters utstyr, lanterner og redningsutstyr. Livbåters plasering på fartøyer med all overbygning akter, da vedr. sikkerheten i forbindelse med skipets propeller og skipssiden låringen. Redningsmidler til sjøs, reflekterende bånd etc. Forandringer i sjøveisreglene på Sjøfartskonferansen i London 1960.

1960.

Redningsskøyten «Skomvær II»-aksjonen ble satt igang ved innsamlinger og aksjetegning av foreningen, da foreningen mente at navnet innebar en viss forpliktelse. Komite nedsatt for å arbeide med en gave til skøyten. Da Breviksbroen skal være ferdig året 1962, mente man at en bedre oppmerking av Krabberødbåen og Bjerkøybåen måtte foretas. Det ble besluttet å innby fjordens sjømannsforeninger til dette arbeide. Nye lokaler for navigasjonsskolen tatt opp til behandling da nærværende lokaler i Rådhusets 3. etasje er lite tilfredsstillende, Øvre Frednes gård er i bildet vedr. dette, i samarbeide med byens myndigheter. Sjømannshjemmets planer ble også tatt opp, da tomten efter brannen måtte fravikes. Dekkslastens høyde i vintersesongen, samt instilling om nytt skips. register er behørig blitt behandlet.

1961.

Bedre oppmerking av fjorden og lysbøyer ved Krabberødbåen og Bjerkøybåen, er blitt behandlet på fellesmøte med Langesund og Brevik Sjømannsforeninger. Denne sak ble underbygget med oppgave over anløp og inntekter i fjorden visende: anløp av 9717 fartøyer på 3.780.499 br.tonn med en inntekt av kr. 761.051,--. Det var enighet om at disse tall tilsa en radikal forbedring av hele fjordens oppmerking. Navigasjonsskolen. Kommunen har innkjøpt Øvre Frednes gård, som er istandsatt med de nødvendige forandringer, og blir tatt til benyttelse for undervisningen. Skipsbranner og eksplosjoner, da især veivhus og branner. Kriminelle elementer tilsjøs, radiotelegrafistenes utdannelse, samt navigering ved hjelp av radar er blitt behørig diskutert og behandlet på flere møter.

1962.

Opmåling og opplodding og/eller sprenging av løpet ved Kjørtingen lykt, er fremmet gjennom Fellesforeningen ved brev fra denne til Fyrdirektøren, Havnedirektoratet og Sjøkartverket. Kart i en bedre målestokk ble tatt opp i samme forbindelse. Foreningen har likeleles tilskrevet Sjøkartverket og Fiskeridepartementet om disse saker. Brev fra Sjøkartverket om at disse arbeider skulle påbegynnes utover sommeren. Porsgrunns bystatus, sammenslåing av kommuner i Grenland. Felles styremøter avholdt sammen med byens andre foreninger vedr. dette spørsmål. Støyen ombord - Redningsmateriell for passasjerer og lasteskip Trafikk av småbåter i havner, er blitt behørig behandlet i flere medlemsmøter. Automasjon ombord i skip og dens virkninger ble redegjort for av en representant fra Skipsfartens Arbeidsgiverforening.

1963.

Medlemsmøte avholdt på Croftholmen Yrkesskole for sjømenn, hvor hydrograf Hausken redegjorde for oppmåling og opploddingsarbeider i fjorden som nu var igangsatt. Minnehallen i Stavern - Nasjonalmonumentet over falne sjømenn Oslo - Trafikk av småbåter i havner og rasjonalisering av instrumentkontrollen har vært debattert på flere av medlemsmøtene.

1964.

Sjømannshjemmet, det er nu bestemt at dette skal reises på Bien,gamle tomt ovenfor broen, efter at den økonomiske side er blitt ordnet. Sjømannskontoret, det forelå forslag fra Fylkesadministrasjonen i Telemark om flytting av Sjømannskontoret til Skien og at dette skulle underlegges Fylkets Arbeidskontor. Arbeidsdirektoratet i Oslo ble besøkt av to representanter fra foreningen, medbringende under byggende materiell vedr. av- og påmønstringer i de to byer. Utfallet ble at Sjømannskontoret fortsatt skulle ha sine kontorer i Porsgrunn. Porsgrunn bys grenseregulering, samt havnegrenser, har vært behandlet på utvidede møter med byens andre foreninger, samt byens og omegns Vel-foreninger. Radar-refleksjoner på trefartøyer - Alkoholmisbruk tilsjøs - Benyttelsen av hydrofoilbåter i mørket, samt kontingentforhøyelse til fellesforeningen, har vært behørig behandlet på flere medlemsmøter.

1965.

Opplodding av nytt seilløp, eventuell utvidelse av seilleden ved Kjørtingen for anløp av større fartøyer, har vært behandlet og livlig diskutert. Båtførerbevis for lystfartøyer, under mottoet Trygg Trafikk Tiljøs, har vært behandlet på møter sammen med representanter fra distriktets åtte motorbåtforeninger, politietaten, havnefogd, losoldermann og navigasjonsskolen. Det nye sjømannshjem Neptun er blitt innviet. Foreningen tilstillet Sjømannshjemmet en sølvplakett som et minne. Sjømannsmonumentet og minebøssen ble flyttet fra sin tidligere plass på Rådhusplassen til parken nedenfor det nye Sjømannshjem. Tilslutning til The International Marine Association - Transport av soyamel i bulk - Store tømmerslep i kystfarvann og justering av sjømannspensjon er blitt behørig behandlet på flere medlemsmøter.

1966.

Efter at byens sammenslutning med Eidanger og Brevik er blitt foretatt, er det nu grensereguleringene mot Solum og Gjerpen kommuner som er av meget stor interesse. Et utvalg er nedsatt for å arbeide med denne sak i samarbeide med byens øvrige foreninger og de kommunale myndigheter. Flytting av navigasjonsskolen til Croftholmen har vært oppe til behandling av Fylkets Maritime Utvalg. Foreningen arbeider sterkt for å få dette avverget. De nye sjøvelsregler - Lyssignaler til bruk for assistanse, samt store tømmerslep på kysten har vært behørig behandlet på flere medlemsmøter.

1967.

Automasjon tilsjøs har vært livlig diskutert på flere medlemsmøter, samt pensjonssaken for sjømenn. Radar-antennens plasering ombord. Bark- og minneskute Lindgard, lekter eller skip, og eventuell bevarelse av denne.

1968.

En sak foreningen har arbeidet med over en årrekke er bragt i havri, nytt draft over fjorden i målestokk 1-20.000, draftet er nu utgitt.
En komite er nedsatt for bevarelse av Navigasjonsskolen på Øvre Frednes, grunnet sterke krefters ønske om flytting av denne til Croftholmen.
Tollvesenets distriktskontors plasering i Telemark. Det er å beklage at på tvers av et meget intenst arbeide med denne sak, underbygget med sterke statistikker, er dette kontor nu foreslått bli plasert i Skien. Det er her ikke de lokale interesser som har vært avgjørende ved vår forenings behandling av denne sak, men den overveldende del av distriktets skipsfart som er knyttet til vår by.
Livbåter, deres plasering og utstyr, har vært diskutert på flere medlemsmøter, da især vedr. livbåtradioutstyr og skips nødutstyrs plasering, som med de nåværende ordninger viser seg dessverre å være lite tilfredsstillende.

1969.

Et Maritimt utvalg er nedsatt, efter diverse konferanser med byens myndigheter, som et veiledende organ.
Livbåter av glassfiber, overbygde, har vært oppe til behandling på flere møter, og en utredning tilsendt Fellesforeningen i forbindelse med dette.
Nortraships hemmelige fond, denne sak har vært behandlet på flere møter efter at den igjen er tatt opp til behandling på et bredere plan og underbyggelse.

1970.

Det ble besluttet å utarbeide et nytt register over foreningens skipsmodeller, malerier og maritime gjenstander, for å få dette i samsvar med de gaver som er mottatt i denne siste periode.
En avfotografering av foreningens malerier ble også besluttet foreta.
Det bemerkes at i forbindelse med førerbevis for lystbåter at Sjøfartsdirektoratet nu har utgitt forskrifter for dette. Av andre saker som har vært behandlet, kan nevnes: Forandring av sjødyktighetslovens paragraf 82, isbrytertjenesten i Skagerak og Oslofjorden, pensjonsgivende fartstid for elever ved våre maritime yrkesskoler.

1971.

Et legesenter for sjømann har vært diskutert, da det grunnet det store anløp av fartøyer i vårt havnedistrikt, viser seg at et sådant senter er et meget stort savn.
Det har derfor vært besluttet å ta denne sak opp med andre interesserte organisasjoner i vår by.
En Maritime Club er åpnet i vår by av Grenland Krigsseilerforening, med sine lokaler i Hotell Vic.
Åpningen ble foretatt av admiral T. Horve, klubben er åpen for såvel seilende som hjemmeværende sjømenn, og må sies å være et meget i godt tiltak.
Overbygde livbåter av glassfiber har igjen vært oppe til diskusjon.
Det viser seg nu at denne type livbåter er godkjent av Lloyds Register of Shipping.

Som det fremgår av de saker som her er nevnt, som vår forening har hatt til behandling i denne 25-årsperiode, bærer dette et preg av en meget stor aktivitet, såvel på det lokale plan, som det maritime plan.

Komiteen finner det derfor riktig at endel av disse saker blir ofret en større oppmerksomhet, og av den grunn blir omtalt senere i dette skrift.

Det har på foreningens medlemsmøter, annenhver mandag, vært avholdt mange og interessante kåserier, såvel av foreningens medlemmer som innbudte kåsører.

Efterhvert som den siste verdenskrig har kommet endel på avstand, har mange av medlemmene som under denne periode var seilende, tildels i handelsflåten og marinen, gitt sine bidrag over de opplevelser som krigen hadde gitt.

At krigsårene uvilkårlig har satt sitt preg på mange seilende, bar ofte disse kåserier sitt preg av. Det kan trygt sies at disse opplevelser ikke har gått helt upåaktet for mange.

Vår by har også i årene efter frigjøringen hatt besøk av såvel norske som utenlandske marinefartøyer. Det har i disse tilfeller vært naturlig at foreningen, efter anmodning fra byens myndigheter, har vært vertskap. En medvirkende årsak til dette er naturligvis de tradisjonsrike forsamlingslokaler foreningen har, med en viss aura av seilskuter og maritime minner, som alltid virker tiltrekkende på dem som har sjøen som sitt yrke, ja kanskje ikke i mindre grad på dem som har sin beskjeftigelse i land.