Porsgrunns historie, b. 2

1840-årenes grotid

av Joh. N. Tønnessen

Jo mer man søker å klargjøre for seg de viktigste epoker i Porsgrunns historie, desto mer blir det åpenbart at 1840-årene er det betydningsfulleste decennium i dens historie som bysamfunn. Innen alle grener av samfunnslivet skjer det noe nytt, både i offentlig forvaltning, i næringsliv og kulturliv. I 1840-årene blir byen utvidet med Osebakken, den endelige emansipasjon fra Skien finner sted samtidig med at det tidligere Langesunds toll- og havnedistrikt blir delt i tre; byen får for første gang velge sin egen stortingsrepresentant uten å behøve å dele ham med en annen by. Med den seIvstendige jurisdiksjon blir det kommunale selvstyre fra 1837 konsolidert og utbygd, og byen får i sitt vakre rådhus et samlingssted for de kommunale organer. Broplanen lanseres første gang. Med den alminnelige økonomiske oppgang i verden og i Norge for øvrig lysner det endelig for byens to hovednæringer, trelasthandel og skipsfart, den siste også i to nye former: emigrantfart og isfart. Skipsbyggeriet får et betraktelig omfang og decenniet er knapt ute før byen får sitt første dampskip. - Næringslivets menn er formående nok til i samarbeid med kommunen å etablere en bank. Det friere samfunnsliv gir fruktbar grobunn for en rik organisasjonsdannelse både av politisk, faglig og humanitær art. Også på den kulturelle front gjøres de første fremstøt: byen får et av landets første folkebiblioteker - et leseselskap var det allerede fra før -, en bokhandel åpnes, byens første avis ser dagens lys. Det blir åpnet mulighet til høyere skoleutdannelse for en videre krets, og kort etter kommer en sjømannsskole i gang. Over alt spirer og gror det, et rikere samfunnsliv utfolder seg, ou et videre lag av folket trekkes etter hånden inn i det. En ny dag begynner.

Hvor lå så grunnen til alt dette? Kort kan det besvares med de to ord: frihet og utvikling. Generasjonene før 1814 hadde levd under et eneveldig styre og et merkantilistisk regulert næringsliv. De sosiale forhold var stivnet i former som syntes ubrytelige og etablert av en høyere makt. Den franske revolusjon av 1789 hadde kjempet under slagordet frihet, den hadde løsnet et skred som for alltid hadde feid det gamle privilegiesamfunn over ende og gitt menneskeheten en optimistisk tro på en stadig fremadskridende utvikling mot en bedre og lykkeligere tilværelse. Den industrielle revolusjon hadde startet en masseproduksjon av billige varer under andre, nye driftsformer og økt enormt den internasjonale vareutveksling. Den hvite rase i den gamle verdensdel begynte verdens største folkevandring. Det trakk med seg et friere liv i produksjon og omsetning; merkantilismen avløses av den økonomiske liberalisme og den frie konkurranse. Bølgene av de store verdensbegivenheter skyller også opp til Norge. Den politiske og nasjonale frihet ble vunnet i 1814, og formannskapsloven av 1837 ga den enkelte kommune en vidstrakt frihet til selvstyre. Eneveldets gamle privilegier og bånd på produksjon og omsetning løsnet: laugsvesenets trange ramme ble sprengt, og det åpnet seg en nesten ubegrenset adgang for alle lag av folket til fritt å velge det yrke enhver ønsket. Gamle rettsregler og fordommer forsvant med det gamle patriarkalske samfunnssyn. De lavere klasser av folket begynte å ane de muligheter den politiske frihet ga dem til å fremme sine krav om større andel i samfunnets goder. Derved ble oppmerksomheten rettet mot deres kår; det viste seg i en stadig stigende interesse for de sosiale og huinanitære spørsmål, og i et arbeid for å bøte på de verste samfunnsonder. I den ubegrensede tale-, trykke- og forsamlingsfrihet var mulighetene til stede for å løse spørsmålene ved en samling om felles interesser og oppgaver og for å drive en effektiv propaganda for ideer og formål. - Generasjonen umiddelbart etter 1814 var så knuget av et ruinert lands økonomiske byrder, så opptatt av å vokte den nyvunne frihet at den ikke til fulle kunne nyte fruktene av 1814. Da gjelden var betalt og pengevesenet vel fundert, da alle anslag mot frihet og selvstendighet var slått tilbake, da det åpnet seg nye markeder for næringslivet, da tok det til å spire og gro over alt. Den voldsomme omveltning 1807-14 og i 1814 ble det i grunnen først forunt annen generasjon å høste fruktene av.