Utskrift av den eldste skoleprotokollen

i Eidanger 1809 - 1861

ved lærer Rolf Langangen

Av de første skriftlige kilder fra 1809 ser en at det var fire skoleholdere i Eidanger og to i Slemdal. Det var: Lars Tveten, født på Valler og lensmann Hans Abrahamsen. Lensmannen døde tidlig og enken giftet seg med Hans Andersen Lønnebakke som også overtok lensmannsembetet og flyttet til Tveten Nordre. Her vokste stesønnen Lars Hansen opp. Han hjalp lensmannen og var ellers lærer i kirkekretsen.

En annen het Jacob Sillian og var fra Nordre Siljan i Bjørkedal. Han var søskenbarn til fru lensmannen.

Den tredje læreren het Ole Saltboden og var fra Heistad. Det samme var Jacob Kaasa. Disse fire hadde en årlig lønn av 15 Riksdaler (1 Rd. = ca. kr. 3,20) eller ca. 48,- kr. Maten fikk de på gården (gratis). Skolen var en omgangsskole. D.v.s. at de flyttet fra gård til gård og var der et antall dager i forhold til skylda på gården. Det ble et urolig liv for lærerne å gå på omgang. De var faktisk som legdslemmer å betrakte. De måtte ofte dra på fattigfolks barn og passe på dem. Så seint som 1842 ser en at en lærer har «5 fattige barn» med seg på omgang.

Av et regnskap fra samme år (1809) er det interessant å se hvorledes de fikk penger i kassa.

1809	Inntekt	Rdl.	Skilling
1	Beholdning fra forrige år	79	70
2	Den ved skoleforstanderen innsamlede kontingent av gårdmenn, husmenn og tjenestefolk (skatt)	63	22
3	Den om søndagen, ved brudevielser, og barnedåp ombårne tavle	20	21
4	Av sognets prest	10	-
5	Klekker Boe, ifølge biskopens kjennelse	2	-
6	Lysepenger	4	-
7	Restanser, indrevne ved lensmannen	3	49
		182	66

Eidanger Prestegård 31. des. 1809
Steenbuck

Som grunnlag for beskatningen brukte en matrikkelen. En hud skyld ble satt til 16 skilling skatt. En hud skyld var en relativt stor eiendom. Skatten lik ca. 1 kr. Så falt skatten av eiendoms- og inntektsforholdene.

Det kan være interessant å se at folk måtte betale avgift for å gjøre kjent en sak - lyse ut for folket. Enten det gjaldt ekteskap eller andre ting. Presten lyste inne i kirken og lensmannen ute på kirkebakken. Tavlepengene svarer til vår kollekt.

Av Eidanger og Slemdals første skoleprotokoll ser en at det i året 1809 kom en fast og sikker ordning på skolestellet i Eidanger.

Slik står det i protokollen:

Innretningen av Eidanger skolevesen

År 1809 den 5. juli ble ved hans høyvelbårne, høyverdige, herr biskop Bech's nærværelse på visitas i Eidanger prestegjeld en skolekommisjon avholdt i Eidanger prestegård. Hans høyverdighet selv la ved denne leilighet planen til nedenanførte innretning for skolevesenet i Eidanger.

§ 1

Etter et opptatt nøyaktig manntall over prestegjeldets skoledyktige barn, utgjør de omtrent 300. Hovedsognet inndeles i 4 skoledistrikter og annekset Slemdal i 2 distrikter.

§ 2

Ethvert av disse distrikter inndeles atter i 4 roder.

Eidanger sogn

A.	Brevikfjerdingen skoledistrikt.
	1. rode: Ørvik, Bakke, Skovreaker og Kjørholt.
	2. rode: Heistad, Lunde, Grava og Aas.
	3. rode: Ødegaarden, Sølverød, Rød, Rønningen og Hvalen.
	4. rode: Skjelsvik, Østvedt, Mule, Skrapklev og Versvik.
B.	Flottefjerdingen skoledistrikt.
	1. rode: Herøya, Gunneklev, Kleven og Stridsklev.
	2. rode: Flåtten, Gutto, Haugholt, Tveten og Valler.
	3. rode: Lanner, Stulen, Oxum, Stamland og Røra.
	4. rode: Rørarød, Berg, Leerstang og Romberg.
C.	Birkedalsfjerdingen skoledistrikt.
	1. rode: Buer, Ødegaarden, Nordal, Siljan og Holte.
	2. rode: Flogstad, Questad, Lunde og Øveråsen.
	3. rode: Nøklegaard, Halvarp, Kokkersvold, Bassebu og Auen.
	4. rode: Tråholt, Gusfred, Slevolden, Døvik og Lillegaarden.
D.	Markfjerdingen skoledistrikt.
	1. rode: Oklungen, Setret, Kjendalen og Solli.
	2. rode: Viersdalen, Sundsaasen, Langangen og Lønnebakke.
	3. rode: Birketvet, Questad og Grønsholt.
	4. rode: Håøya, Bjønnes, Sandøya, Birkøya og Siktesøya.

Enhver av distriktenes skolekaldere begynner undervisningen i første rode, på gården, hvor han oppholder seg de tre første dager i uken.

Derpå forlater han samme, og går til 2. rodes gård, Lit. 2, hvor han underviser de tre siste dager av uken. Derpå begynner skoleholdet i første rodes gård, Lit. 3 og fortsetter i samme tid og orden undervisningens omgang gjennom hele distriktet.

§ 3

Skolen holdes, hvor det kan la seg gjøre, i en annen stue enn den hvor husets folk er.

§ 4

De skolebarn inndeles i to klasser. På første eller nederste klasse skal være for de minste barn. Barna lærer her å kjenne bokstavene, å uttale dem samlet, hvortil skal brukes Feirings lese- og stavetabeller, hvorav 3 eksemplarer er allerede anskaffet fra hovedsognet.

Barna forblir i denne klasse så langt, inntil at de med ferdighet og dyktighet kan lese i bok. Undervisningen kan denne klasse begynne det hele år igjennom, alltid en time senere enn med den andre klassen, nemlig: om vinteren kl. 10.00 og om sommeren kl. 09.00 om formiddagen.

Undervisningstimene om ettermiddagen i de mørkeste vintermånedene, innretter man for denne klasse barn med hensyn til værets og veienes beskaffenhet og lengde, da de alltid - førenn dagen er gått med, bør være kommet hjem. I sommermånedene vedvarer undervisningen til kl. 18.00 om ettermiddagen.

I annen klasse vedblir man å øve barna i innad-lesing, lære dem med egne ord å gjøre rede for innholdet, man lærer dem å kjenne tallene, å opplese salmene. De lærer katekisme, skrivning og litt regning.

Undervisningen om vinteren begynner så tidelig om morgenen som dagens lys tillater, og vedblir til kl. 11.00 om formiddagen. Om ettermiddagen begynner den kl. 13.00 og vedblir så lenge man kan se i skolen.

Om sommeren begynner en kl. 08.00 om morgenen og leser til kl. 12.00. Om ettermiddagen begynner en kl. 14.00 og slutter kl. 18.00. Skolen holdes hele året igjennom, unntatt i plog - høy - og skuronn, samt 14 dager ved juletider og 14 dager ved påsketiden.

§ 5

Enhver skoleholder fører en nøyaktig dagbok, hvor det innføres enhver rodes skolepliktige barn, deres uteblivelse av skolen og årsaken til samme, på det at skyldige foreldre, - når advarsler og formaninger ikke hjelper - kunne bli angitt for den sivile øvrighet en fortjent bot.

I tilfelle uunnskyldelig forsømmelse fra skoleholderens side, bør han bli gitt en bot etter omstendighetene fra ½ til 2 Rdl. for hver gang, og dersom gjentagelse herav ikke skulle hjelpe, anmeldes han til avsettelse fra sitt embete. I øvrig har han nøyaktig å rette seg etter den ham meddelte instruks og leseplan.

Eidanger Prestegaard, 25/1 1810

Steenbuck

Hans Andersen
Amund Flogstad
Knud Stamland

Som følge av den nye ordningen ble lesetiden lenger og en ser av regnskapet i 1810 at lønnen et steget for lærerne. Den ble forøvrig taksert etter dyktighet. Dette år har Lars Tveten 30 Rdl., Jacob Sillan 25 Rdl. og Ole Saltboden 17 Rdl.

Årene 1808, 1809 og 1812 var det stor hungersnød og 35% av Eidangers innvånere døde, mest gamle og barn (Englandskrigen).

Det er meget lite trolig at de strenge instrukser ble fulgt opp i denne tiden. I. C. Ramberg mener det var mye fravær i skolen både da og senere.

«Skoleforsømmelsene florerte i omgangsskoleperioden. Proster og bisper knurret visstnok ved visitaser, men det nyttet lite. Skolen ble av de fleste ansett som et nødvendig onde, og deretter innrettet man seg. Av en innberetning fra prosten Rode skal meddeles en del interessante fakta. Skjønt hvert skoledistrikt hadde 27 ukers skole, kan man knapt regne at hvert barn får mer enn 4 ukers skolegang i året. Skjønt barnetallet i hver krets var 50 - 100, så møtte det ikke fram mer enn 14 - 15 daglig i skolen».

Om lærerne sier Ramberg:

«Som forholdet var i andre sogn fra de eldste tider, så var også alle disse selvlærte omgangsskoleholdere her - innfødte Eidangerfolk. Det var ingen hjelp å få fra andre bygder. Bekjentgjørelser om ledige lærerposter ble lyst ut av presten fra kordøren, og derfra fikk man også høre når skolen skulle begynne. Når det var eksamen o.s.v.

Forøvrig tok de fleste lærerjobb i syv år for på den måten å slippe krigstjeneste»
(Dette tema blir senere berørt).

År 1816 den 15. sept. var sogneprest Erik Steenbuck, lensmann Hans Andersen, prestens 4 medhjelpere i Eidanger og Slemdals valgmenn forsamlet på lensmannsgården Tveten, for i overensstemmelse med lov av 1. juli 1816 §§ 1 og 2 å ta i overveielse hvorledes de fornødne utgifter til Eidanger og Slemdals skolevesens bestridelse i det tilkommende år best kunne utredes slik at skolelærerne i følge bemeldte lov kunne erholde fornøden undervisning og passe lønn.

Prosten Hr. Haabær hadde tilmeldt at han ikke kunne være overværende forretningen. Sognepresten fremla sitt regnskap for prestegjeldets skolekasse fra forrige år, hvis beholdning var 5 spd. 84 sk. Den årlige kontingent (skatt), som svares av gårdmenn, husmenn, gutter og piker til bemeldte kasse er omtrent 51 spd. 48 sk.

Til hele prestegjeldet anses 6 skoleholdere som fornøden, hvorav 4 i Eidanger og 2 i Slemdal. Skoleholder Lars Hansen Tveten påtok seg å holde i sitt eget hus en fast skole og dertil levere en rommelig stue på følgende vilkår:

1. Nyter han av sognets skolekasse en årlig lønn av 50 spd.

2. Erlegge de ........... i skoledistriktet, hvor den fulle skole er opprettet og som derved blir befridd for å delta i det alminnelige skolehold, eller den i dag gjorte forretning med ham 46 spd. årlig, så at hans årlige lønn som fast skoleholder blir 96 spd. (ca. kr. 384,-)

De to eldste omgående skoleholdere ble tilkjent hver 25 spd. Det må anmerkes et en høyere årlig lønn ble dem tilbudt, hvis de ville vedbli i skolen, enda deres tid er ute, hvortil de begge bestemt svarte nei. Om to år har de begge uttjent deres tid som skoleholdere.

Den tredje omgående skoleholder i Eidanger, som i to år holdt skole, tjener fortiden ikke å kvalifiseres til høyere lønn enn 20 spd.

Til å utrede ovenstående summer vedtok man at Eidanger sogns gårdbrukere skulle avgi, hver mann for sin gård et årlig bidrag av 1 spd., som utgjør tilsammen 116 spd.

Legges hertil de årlige kontingenter av sognets gårdmenn, husmenn, inderster og tjenestefolk, som i alt beløper seg til omtrent 39 spd., og dem ved kirketavlens ombæring i kirken på de årlige søn- og helligdager, ved brudevielser og barnedåp innkommet i skolekassen, kan ovenstående lønninger utredes, og ennå får kassen noe til overs.

I Eidanger sogn er det en gård beliggende ved navn Bjerketvedt av 4 huders skyld og eies av admiral Fabritius i Porsgrunn, kjøpmann Job Kiil, skipper Kruse og skipper Ottersen. Det er en vel dyrket gård, men slik situert, at den ingen skole derpå kan skaffes, da det hverken på gården eller i dens omegn er barn. Gårdens eiere har derfor aldri deltatt i det sedvanlige skolehold eller for befrielsen herfor ytet noe overordentlig bidrag til sognets skolekasse. - Sognekommisjonen våger derfor å innstille til den høye stiftsdireksjons kjennelse om det ikke var billig at denne gård burde erlegge hver 3 spd. til sognets skolekasse for befrielse av det årlige skolehold.

Skolelæreren Lars Hansen Tveten påtok seg for 5 spd. årlig å gi den ene av Eidangers omgående skoleholdere, Kristen Sørensen Sølverød en bedre opplæring og undervisning i skriving og regning, samt å opplære to andre unge mennesker av sognet i å skrive og regne, likeledes for 5 spd. hver, for derved å danne dem til en gang i tid å bli skoleholdere i sognet.

Da intet videre denne gang var å erindre og forhandle sluttes møtet.

Tveten datum ut supra.

Steenbuck

Hans Andersen, lensmann
Rasmus Berg	Jacob Sillan
Erik Aas	Jacob Grava
Ole Flogstad	Ole Andersen
Lars Tråholt	Jacob Hogstad

Det er interessant å se at en går over til fast skole lenge før loven om faste skoler kom i 1824. Det som ligger til grunn er ønsket om å få denne plagen, som omgangsskolen kunne være, med alle ungene rundt om, skrik, leven og dertil fyring og rengjøring, samt hus og mat til læreren, bort fra gården. En valgte da heller å betale litt mere skatt eller avgift til den som ville overta det hele.

Den faste skole kom først i gang i Kirkekretsen i 1816. Noen år senere kom den til Døvik.

Det er også interessant å se på hvilken måte lærere fikk sin opplæring før seminarene kom. Det var sognepresten som tok ut aspiranter ved å legge merke til konfirmantenes evner og anlegg. Presten gav dem ekstra religionsundervisning og lot andre lærere lære dem andre fag - som det går fram av foregående referat.

I møte 11. nov 1821

ser en at skolekommisjonen ikke ser seg i stand til å betale lærerne det foregående års lønn, da de ikke har noen beholdning formedelst de mange skatter og pålegg. En foreslår å sette lønnen til 15 norske spd.
En ser av regnskapet at pengene kommer dårlig inn og det er mange restanser fra 1816 til 1821. Det avspeiler de dårlige tider etter krigen med England og utgifter etter frigjøringen. Dertil kom «riksbanksskatten».

23. nov. 1827

var skolekommisjonen samlet på Eidanger prestegård for å bevilge lønninger til lærerne. En fant seg ikke beføyet å følge loven av 1. juli 1816, da en anså den opphevet ved ny lov av 14. juli 1827. Sognepresten som førte regnskapet mente at når det foregående års utgifter var betalt, var det for lite til å betale lærerne deres 20 spd., som loven tilsa. En måtte da pålegge almen ny skatt, hva en ikke fant seg beføyet til.
En ble enig om å utsette saken til over visitasen for å se hva den innbrakte.

År 1838 den 31. mars

ble en skolekommisjon utført i Eidanger prestegård etter foregående anmeldelse ved budstikke til sognekommisjonen (herredsstyret) og formannskapet i Eidanger.
Møtet er av liten interesse i saksbehandlingen, men en ser her for første gang at formannskap og folkestyre trenger inn i det gamle embedsmannsveldet.

År 1839 8. juli,

var kommisjonen sammen for å diskutere innkomst og beskatning, idet det var satt i verk en ny matrikkelskyld. En kom fram til en skatt av 12 sh. pr. hud. Som utgjør i alt 26 spd. etter gammel matrikkel. På grunn av ulike synsmåter ang. gammel eller ny matrikkel, blir saken oversendt stiftskommisjonen til avgjørelse.

År 1842 den 5. januar

var Eidanger skolevesen forsamlet, hvor da pastor Bugge forslo at det kombinerte formannskap skulle inngå til det høy kongelige Kirkedepartement med et underdannigst andragende om et bidrag av opplysningsvesenets fond til et almuebiblioteks opprettelse.
Flertallet mente at dette var skolekommisjonen uvedkommende.

År 1843 den 11. januar,

var skoleformannskapet forsamlet og tok følgende beslutning: Da flere barn ikke har det fornødne for å følge skolen blir besluttet at:

«Anne Kirstenes sønn skulle følge med Halvor skoleholder på de samme gårder og med samme rettigheter som læreren. Nils Tråholts sønn likevis med Søren Rød, Lars Røratangens sønn likeledes med Jacob Johnsen. Abraham Øens sønn likeledes med Lars Jacobsen, dog således at dette skulle henstilles til sogneprestens nærmere approbasjon, da han i dag ikke var tilstede».

År 1843 den 27. okt.

I dette møtet ble enstemmig besluttet: Da noen barn var befunnet forsømte, og deres foreldre så fattige at de ikke kan skaffe dem føde og klær under skolegangen, så skulle følgende barn inntil videre følge skolelæreren i skoletiden med samme rettigheter som læreren, så at de erholder kost og husly hos den gårdbruker hvor skolen holdes.

Jens Førkels sønn følger Brevik-bygdens skole.
Hans Hansen Leth følger Herøybygdens skole.
Knud Larsen Røratangen følger Bergsbygda- og Bjørkedal skole.
Jacob Abraham Øen følger Markfjerdingen skole.
Hans Halvorsen Tråholt i den faste skole.

Og skal sistnevnte nyte underholdning hos de gårdbrukere som er underlagte den faste skolen og i så lang tid som omgangsskolen fordum holdt skole på gården.

At dette var lite likt av bøndene går fram av en søknad eller forslag til skolestyret fra noen bønder i Eidanger om at alle skal ha samme byrder.

I skolestyret 15. februar 1844 ser en at skolestyret avviser dette med følgende begrunnelse:
1. Det kongelige Kirkedepartement har tatt disse ting opp til vurdering og vil om en tid komme med påbud i lovs form. For det annet ser en saken så ubetydelig at den ikke kommer i betraktning.

År 1844 den 14. august.

Enstemmig ble det besluttet at den nå bestående regulering av skoleholdet i sognet skulle omreguleres. Jacob S. Hvalen og Tengel Halvorsen ble å anmode om å sammenfatte et forslag om hvorledes skoleholdet for framtiden burde reguleres.

År 1845 den 28. oktober.

1. Beslutning: Da flere foreldre har vist stor likegyldighet med hensyn til deres barns skolegang, blir skolelæreren å anmode om en fortegnelse over disse, så at de kunne bli innkalte for skolekommisjonen, som advare og betydde dem lovlige boter anvendt i tilfelle av videre uteblitt i deres forsømmelse.
2. I erkjennelse av at sognet trenger en omgangsskoleholder til, ansettes fra neste års begynnelse med årlig lønn av 20 spd. (6 lærere).
3. Jac. Siljan, Anders Nøklegaard m.fl. anmodes om et samtrede av sognets lærere for å fatte forslag til en omvurdering av skoledistriktene.

År 1846 den 19. februar,

ble det holdt møte i Brevik-bygdens skolekrets, tredje rode. Det ble det besluttet at noen foreldre burde møte for skolekommisjonen på grunn av deres likegyldighet med hensyn til deres barns forsømmelse av skolen. 6. stk. ble innkalt.
25. februar samme år ser en at 4 foreldre i Flåtten og Herøya distrikt er anmeldt og innkalt til skolekommisjonen.
I dette året ser en også at presten reiser rundt til eksamen i skolene sammen med rodemannen i den enkelte krets.

År 1847 14. januar.

Hvor de: 1. Fremla det fra den dertil nedsatte komite fremkomne forslag til en ny deling av skoledistrikter, for hvilken inndeling matrikkelen hovedsakelig er lagt til grunn.
Likeså foreslås at de mindre bruk i andre stedet for skolehold in natura skulle erlegges en kjennelse, beregnet etter skylden. Forslaget ble antatt i alminnelighet og anbefales enstemmig til approbasjon.

1847 21. januar.

Forslaget fra komiteen ble besluttet oversendt stiftsdireksjonen til approbasjon. De mindre bruk, som ikke antas skikket til å ha skolehold in natura, fordi de ikke har en hel dag som kan pålegges, dels fremdeles er uskikket i beliggende, ansees å kunne svare en passende avgift til skolekassen.
Det har før vært skikk at husmenn, inderster og de mindre bruker av matirkulet har betalt 12 sh. uansett brukets størrelse. Da dette synes ubillig ble det besluttet at husmenn og inderster betaler fremdeles 12 sh., andre brukere av matrikkel- jord erlegges 24 sh. pr. skoledag.
En kan her se hvorledes omgangsskolen mer og mer blir begrenset til noen få gårder som ligger sentralt til.

År 1847 15. oktober.

1. Som lærer i det midlertidige oppsatte skoledistrikt ansettes som konstituert, student Jørgen Møller (kalt Nese Møller).
2. Det ble bestemt at Hans Hansen overtar Flåtten distriktet. Søren Olsen Røe - Breviksbyden. Lars Jacobsen - Markfjerdingen. Jacob Johnsen - Breviksbygden. Møller - Bjørkedal distrikt, dog således at Jacob, når Møllers konstitusjon er forbi, har valget om han vil ha Bjørkedal eller det distrikt han er tildelt.
3. Det ble bestemt at klokker Halvorsen, Døvik, som hittil har holdt fast skole uten noen godtgjørelse, for fremtiden erholder i medhold av skolelovens § -, får en erstatning av 10 sh. pr. skoledag av de gårder som er henlagt til hans distrikt.
4. Til å følge med skolen for inneværende år, ble det bestemt følgende barn: Navngitt. 6 stk. i alt. En i hvert skoledistrikt.

1948 9. oktober, møte på lensmannsgården, Nordre Tveten.

1. Det vedtas å anskaffe:

   12 stk. Knudsens lesebøker 12 stk. A B C 24 stk. tavler med grifler 5 sett av innskrifter: Junkers tabeller

   6 sett av de 2 eller 3 faste rekker 3 sett lesetabeller 3 sett talltabeller 3 stk. journaler til bruk for skolestua

2. Det ble besluttet å utligne skatt for neste skoleår. Skatten settes til 20 sh. pr. skyddaler.
3. En bror av Jacob og Anund Abrahamsen Øen, ved navn Anders, som er henved 23 år gammel og er aldeles forsømt, endog i den grad at han ikke skal kjenne bokstavene og er folkesky, bestemmes å skulle innsettes i den faste skole i Døvik, og vel må anholde fattigkommisjonen om bidrag til hans underholdning.

1849 1. februar.

Skolekommisjonen har til drøfting hvorledes de skal kunne besette Bergsbygda skolekrets med lærer, da student Møller har sagt opp og det ingen er for hånden. Skolekommisjonen er dog underrettet om at en seminarist fra Eidanger, Ole Isaksen, muligens kunne ville overta en skoleholderpost her, og lovet lensmannen å forespørre hos ham, samt om vilkårene.
Skolekommisjonen i erkjennelse av nødvendigheten av å sikre seg så vidt mulig dertil så vel skikket og duelig skoleholder, og i erkjennelse av vanskelighetene av muligheten til å erholde seminaristutdannede skolelærere, ble man enig om å undersøke hvor det måtte finnes noen dertil skikkede subjekter i sognet, som med bekostelse av skolekommisjonen kunne bli sendt lærerseminar for deretter å motta lærerpost her i sognet.

År 1849 14. mars,

holdt skolekommisjonen møte på lensmannsgården. For anledningen var Bambleprestens oppfordring til å komme med en uttalelse om hvorledes en kunne opprette høyere allmueskole for landdistriktene.
Sak 2. Kommisjonen kom med forestilling til Formannskapet om å bygge en klokkergård i kirkens nærhet.

År 1849 14. september.

1. Det ble besluttet å utligne for kommende år samme beløp som foregående år, nemlig 20 spd.
2. Det ble besluttet at følgende barn skulle følge læreren fra neste skoleår:
   Jens Jørgen Nilsen Åsen og Nicolai Nilsen - begge i Bjørkedalen.
   Jacob Evensen Birkøen og Peder Nils Pedersen Åsen - begge i Bergsbygda.
   Abraham og Nils Jacobsen - Breviksbygden.
   Jacob Abrahamsen - Flåttenfjerdingen.
   Anund Abrahamsen - Markfjerdingen.

År 1850 9. april.

Anledningen til møtet var klokker Halvorsen Døvigs dødelige avgang (selvmord) er blitt ledig, hvorved etter lov av 14. jan. 1827 om skolevesenet § 2 skal anskaffes en lærerbolig med klokkerjord.
Det ble besluttet å innlede undersøkelser om slikt kan anskaffes ved kommunal eller ved opplysningsvesenets fond. Inntil så skjer skal klokkeren erholde 20 spd. årlig, samt godtgjørelse for skolelokaler der blir av ham å skaffe.
2. Det ble besluttet å andra til Formannskapet om å oppføre klokkergård med lærerbolig og faste lokaler for skolehold i den faste skole, beliggende i kirkens nærhet.

Ole Nilsen	O. Martinsen	Jacob Grønsholt
sokneprest	lensmann	gårdbruker
Isak Berg	I. Sørensen Hvalen	Z. Olsen

År 1850 6. september.

Sak 2. Det ble besluttet å anskaffe til den faste skole for kommisjonenes regning det antall pulter med krakker og hva mere der etter nærmere overlegg med den ansatte lærer Knud Pedersen, måtte anses fornødent.
Sak 3. En besluttet å undersøke om muligheten for faste lokaler for skolen i Bergsbygda og Bjørkedal distrikter. Godtgjørelsen antas å bli 96 sh. pr. dag.

År 1850 14. oktober.

1. Følgende gårder ble det besluttet å skulle legges til den oppsatte faste skole: Tveten, Pasa, Haubolt, Grønli, Håvet, Gata, Flåtten, Raskenlund, Stridsklev, Valler, Prestegården, Lillegården, Døvik, Hasler, Gusfred, Mule og Ørstvedt.
2. Etter at lov av 1827 § 2 bestemmes godtgjørelsen for lys og brende til læreren til 12 spd., som blir å utrede på oppsitterens matrikkel.
3. De øvrige 5 skoleholdere reguleres slik:

   a.	Birkedalen:
   	Oklungen	med 3 ukers skolehold
   	Buer	med 1 ukes skolehold
   	Nordal og Smøkkerød	med 2 ukers skolehold
   	Ødegården	med 1½ ukers skolehold
   	Til sammen	9½ uke
   	Siljan	med 4 ukers skolehold
   	Holte	med 1 ukes skolehold
   	Flogstad	med 2 ukers skolehold
   	Questad	med 3½ ukers skolehold
   	Til sammen	8½ uker
   	Øveråsen
   	Lunde	med 5 ukers skolehold
   	Grønsholt	med 1 ukes skolehold
   	Tråholt	med 2 ukers skolehold
   	Kjølsrød og Hegna	med 1 ukes skolehold
   	Til sammen	9 uker
   	Sum alle uker:	27
   b.	Markfjerdingen:
   	Auen	med 2½ ukers skolehold
   	Bassebu	med 1½ ukers skolehold
   	Nøklegård	med 2 ukers skolehold
   	Halvarp	med 1½ ukers skolehold
   	Grinna	med ½ ukes skolehold
   	Kokkersvold	med 1 ukes skolehold
   	Lønnebakke	med 1 ukes skolehold
   	Landgangen	med 3 ukers skolehold
   	Sundsåsen	med 2 ukers skolehold
   	Viersdalen	med 2½ ukers skolehold
   	Sollie	med 2 ukers skolehold
   	Kjendalen	med 3½ ukers skolehold
   	Setret	med 2 ukers skolehold
   	Til sammen	10 uker
   	Sum alle uker:	27
   c.	Breviksbygda:
   	Dalen	med 5 dagers skolehold
   	Ørvik	med 1 uke + 4 dagers skolehold
   	Bakke	med 5 dager
   	Kjørholt	med 3 uker + 3 dager
   	Skavreaker	med 2 uker + 5 dager
   	Heistad	med 2 uker
   	Lunde	med 3 uker + 2 dager
   	Grava	med 3 uker + 2 dager
   	Klepp	med 5 dager
   	Ødegården	med 4 dager
   	Sølverød	med 1 uke
   	Ås	med 3 uker + 4 dager
   	Hvalen	med 1 uke + 4 dager
   	Skjelsvik	med 1 uke + 4 dager
   	Sum alle uker:	27

   1. rode	Dalen	5 dager
   	Ørvik	10 dager
   	Bakke	5 dager
   Heistad (4 bruk)	Pettersen	3 dager
   	Maren Andersd.	3 dager
   	Peder Olsen	3 dager
   	Ole Olsen	3 dager
   Lunde nedre	Chrystie	8 dager
   Lunde øvre	Chr. Hansen	2 dager

   På samme måte for de øvrige distrikter.
   2. Det ble besluttet en for kommende år utlegges 25 sh. pr. skylddaler.

1851 22. august.

Tilstede ved møtet var skoleholder Halvor Hansen og Lars Jacobsen som begge hadde tjent den bestemte tid av 7 år og lengre har oppsagt deres tjeneste og forlangt avladelse.
Dette ble bestemt: Da innen prestegjeldet ikke forefinnes noen som helst for skoleholder tjenerlig skikket subjekt som er villig til å overta en slik post, og når således er nødsaget til å søke samme annensteds, men som sannsynlig ikke vil kunne erverves for den samme lønn, så at såfremt en slik skoleholder forefantes, blir av skolekassen å utrede til den nyansattes ukelønn av 25-30 spd. for 28 ukers skolehold årlig. Og forsåvidt semimarist-utdannet duelig lærer måtte melde seg, etter ansettelsen å kunne gå inntil 35 spd. til ham.

År 1851 30. oktober.

1. Ordføreren anmeldte at Dhr. Jensen, seminarist fra Asker seminar, var av prostiet beskikket til omgangsskolelærer i Narken krets og at han er ankommet og har begynt skolen.
   Med hensyn til lønnen blir at han ble å betale for 1 spd. ukentlig, så at når han holder 32 uker vil han erholde 32 spd.
2. Søren Olsen Rød, som på grunn av sykdom, har frasagt seg Narkens skoledistrikt, eller ikke er kommet såvidt til helbred at han tiltror seg å kunne overta inntil videre skoleholdet i Brevikbygdens distrikt, så besluttet skolekommisjonen å anta ham dersteds med samme lønn som hittil, istedenfor Lars Sølverød som har sagt fra seg posten.
3. Etterdi skoleholder Jacob Johansen har tjent 25 år i skolen, ble det besluttet å forhøye lønnen hans med 3 spd. til 28 spd.
4. Fra klokker K. Pedersen var innløpet et skrift hvori han meddeler at han ikke kan fortsette å bo lengre på nordre Tveten, men at han vil kunne få bolig på søndre Tveten for seg og skolen for 25 spd. årlig for et tidsrom av 4-5 år, og andrar om et større bidrag av skolekassen.
   Saken utsettes.

År 1852 13. mai.

1. For å gi anledning til i den faste skole å utvide undervisningen videre enn til et første elementært, og utstrekke det til flere allmennyttige gjenstander, så fant en det urimelig at hele sognet ikke kan høste nytte av den faste skole, slik ble det besluttet, at inntil videre blir adgang å gi for viderekommende guttebarn fra hele sognet, tillikemed gutter fra øydistriktet til den faste skole 2 dager i hver uke, nemlig onsdag og fredag, da læreren vil ha oppsyn og undervise i rettskriving, geografi og fedrelandshistorie.
2. Kommisjonen besluttet en omlegning av skoledistriktens skal forandre fra 5 til 4, dog således som hittil blott har vært 27 uker om året og for 5 distrikter utgjort til sammen 135 uker, fremetter blir 36 uker, til sammen 144 uker, hvorved en forøker tiden med 9 uker.
   Lønnen blir for den tid satt til 35 spd., og at ansatte lærer Jacob Johnsen og Hans J. Jacobsen blir å tillegge en lønn av 30 spd. og de andre 27 spd., men de seminarutdannede blir betalt med 35 spd. for 36 uker. Hvorved lærerens lønn til sammen blir 127 spd. Til det 4. skoledistrikt ble det besluttet å søke en seminarist.

6. september 1852.

På møtet vedtas omregulering av skoledistriktene.
Til Bergsbygdas og Øyenes distrikt legges gårdene Auen, Saga, Døvik og lille Døvik, og foregår skoleholdet på følgende måte:

Markfjerdingen: Oklungen 9 dager Bassebu 6 dager Nøklegård 6 dager Halvarp 3 dager Lønnebakke 9 dager Sundsåsen 3 dager Viersdalen 6 dager Sollie 3 dager Kjendalen 6 dager Setret 6 dager 60 dager = 10 uker	Bergsbygda distrikt: Lanner 2 uker Stulen 2 uker Oxum 2 uker Røra 3 uker Berg 3 uker Stamland 2 uker Leerstang 1 uke Bjønnes 3 uker Ramberg 2 uker Sandøya 3 uker Siktesøya 3 uker Håøya 3 uker Døvika 3 uker	Birkedalen distrikt: Bjørntvedt 5 uker Jønhot 1 uke Skrukkerød/Myrene 1 uke + 4 dager Sletten 1 uke Rørmyr 1 uke Tollskogen 4 dager Bjerketvet 2 uker Sanna 4 dager Buer 1 uke Nordal 2 uker Ødegården 1 uke Siljan 4 uker Holte 1 uke Flogstad 2 uker Questad 3 uker Lunde 5 uker Grønholt 1 uke Tråholt 2 uker Kjølsrud 1 uke I alt 36 uker

Den faste skole tillegges Skjelsvik og fratas Døvika.

År 1853 1. mars,

var skolekommisjonen samlet på Tveten i anledning av at kommunebestyrelsen etter kirkesanger Pedersen under 16. juni f.å., innkomne andragende om anskaffelse av fornøden bolig og jordvei til ham, hvilke andragende etter å være behandlet i kommunebestyrelsen, og etter at være forelagt amtet og siden ved stiftsdireksjonen.
Kommisjonens samtlige medlemmer var enige i at det må anses påtrengende nødvendig, som hensiktsmessig og påviselig ikke alene for kirkesangeren, men også for skolen og kommunen at det vorder enten på det av sognepresten anviste stykke jord ca. 5, er fem mål, foruten forevistes det tømmer til bygningen, eller også på et nærliggende stykke jord av gården Tveten, hvilket er å erholde for bestandig, og oppføre snarest mulig et våningshus med 5 værelser og kjøkken til bolig for kirkesangeren og skolelokaler, samt avbenyttelse for kommunen til dens offentlige møter, og derav de uthusbygninger som må anses nødvendige og besluttet å henstille til kommunalbestyrelsen å bevilge til et slikt bygg et beløp på inntil 400 spd. under betingelse av at det kan erholdes av Opplysningsvesenets fond et beløp av 200-300 spd. til hjelp, og i forventning om at lån av meddelte 400 spd. måtte kunne erholdes mot avbetaling på 28 år. Kommisjonen har herunder forevist seg om at den fornødne jord til fødsle av 2 kreaturer kan erholdes fra gården Tveten eller i nærheten.

1853 9. juni.

1. En besluttet å forhøye skoleskatten til 40 sh. pr. skylddaler - som inndrives av fogden.
   Man så seg nødsaget til å forhøye skatten av den grunn at skolelærerne Jacob Mule og Jacob Hvalen hadde oppsagt deres poster, fordi de ikke ville være med mindre lønn enn det som de andre lærerne har, nemlig 35 spd. i året.
   Sognepresten hadde derfor vært nødsaget til å vedta for dette år det forlangte beløp, men dog på det vilkår at dersom de ble engasjerte fremdeles da skal denne skolelønn, 35 spd. fratas fra begge i det nye skoleåret.
   Altså blir to lærerposter å avertere, begge med lønn av 35 spd. i 36 uker. Hvortil søkes duelige seminarister.
   Det vedtaes at Jacob Mule og Jacob Hvalen om noen sådan skulle melde seg, skal erholde lønn for skoleåret med 35 spd.

1853 15. juli.

I det skolekommisjonen tilsendte skriv av 6. juli fra eieren av Tveten, Amund Olsen, hvorav vel erfares at han nå meddeler seg villig til å selge til klokkerjord for 400 spd., det stykket jord 27 mål stort, som er omhandlet i kommisjonens beslutning av 1. mars forleden.
Skolekommisjonen anbefaler til kommunebestyrelsen å erverve stykket til eiendom. Dette stykke har en fortrinnlig beliggenhet og vil i alle måter dekke de krav som stilles, etc.
En mottar av Opplysningsvesenets fond 400 spd. en gang for alle, på grunn av at prestegården slipper å avstå 9 mål udyrket mark.
Det tilstås også kommisjonen et lån på 700 spd. som skal tilbakebetales i løpet av 28 år.
Det henstilles til Am. Tveten og Jacob Hvalen å besøke den faste skole i Solum for der å undersøke om de dersteds oppsatte bygninger samt våningshus, om disse materialer o.s.v., og såvidt mulig deretter å komme med overslag til kommisjonen og såvidt mulig fastsette overslag over anretningen med de påtenkte bygningers oppførelse, såvel uthus som våningshus, hvorav kommisjonen akter å fremsette forslag for stiftskommisjonen til approbasjon.
Kommisjonen besluttet at en også i år bevilget kirkesangeren hans avsavnsgodtgjørelse med 20 spd. som en venter vil bortfalle fra neste år.

1853 18. november

De av kommisjonens utkårne menn Jacob Hvalen og Am. Tveten har utført det oppdrag og tatt de hus i øyesyn som i Solum er bygget for kirkesangeren og var blitt enige om å foreslå følgende:
Til bolig for kirkesangeren blir å oppføre en bygning av tømmer, 44 fot lang, 30 fot bred og 14 fot høy, og som skal inneholde en skolestue, 2 værelser, hvert 16 fot langt og 14 fot bredt, et kjøkken omtrent 16 fot bredt og et kammers 8 fot bredt. En forstuegang 10 fot lang samt skolestue 18 fot lang og 22 fot bred, og endelig skal anbringes ovenpå 2 værelser til bruk for kommunens sedvanlige off. samlinger, det ene 18 fot langt og 14 fot bredt.
Videre foreslåes uthuset å skulle være 52 fot langt, 16 fot bredt og 12 fot høyt, og at det skulle inneholde et fehus 14 fot langt til kyr, samt til sauer og grisebinge et lade 14 fot, låve 10 fot og vedskur 14 fot, hvor det siste skulle avdeles, så at det skal avgi plass til 3 hester, og endelig at lokum (W.C.) skulle anbringes for enden. Alt i overensstemmelse med fremlagt tegning.
Dette forslag tiltrådte enstemmig og vedtok å oversende det til kommunebestyrelsen, og å anbefale det til vedtagelsen. Likeså ble det besluttet å henstille til kommunebestyrelsen å vedta fullt utfordrende utgifter, at formannskapet ordner det fornødne med hensyn til lånet, samt utnevner tre menn som bygningskontroll for arbeidet ettersom det skrider frem og at det blir utført på beste måte.
Da det med hensyn til byggetomten var kommet forestilling fra kirkesangeren om å plassere bygninger omtrent midt på jordveien nærmere kirken, vedtas derved senere å fatte endelig beslutning.

Ole Nilsen	O. Mathisen	Am. Tveten	Isak Berg
sogneprest	lensmann
Peder Olsen	Jacob Hvalen	Nils Nilsen

År 1854 6. november

ble det holdt i overensstemmelse med lov av 26. august d.å. møtte i Breviksbygdens skoledistrikt, hvor da lovlig varsel var utgått til opprettelsen av faste skolestuer.
Hvor det ble forhandlet som følger:
Forsamlingen erkjente det hensiktsmessige i faste skolestuer, og besluttet enstemmig at det for i år blir av skolekommisjonen å søke leiet et passende lokale med fornøden brenneved og rengjørelse for Breviksbygden, og at likeså i Herøyas rode i samme distrikt, og at utgiftene derved blir å utligne på distriktets innvånere.
Med hensyn til skolelæreren vil han hertil erholdt fri kost, husvære og plass hos innvånerne.
Endelig ble det besluttet at man etter nærmere erfaring vil fatte slik beslutning over oppførelse av faste skolestuer på sognets bekostning ved lån av Opplysningsvesenets fond med avbetaling over 28 år.

År 1854 1. november: Møte på gården Lunde.

Forsamlingen erkjente det hensiktsmessige i å opprette faste skolestuer, og besluttet enstemmig at det for i år blir av skolekommisjonen å søke leiet et passende lokale i Birkedalen og at utgiftene blir å utligne på oppsitterne. Skolelæreren vil som hittil erholde kost og hus hos innvånerne.
Etter nærmere innhentet erfaring vil beslutning bli å fatte med hensyn til skolens plassering for fremtiden og om oppførelse av fast skolestue ved lån av Opplysningsvesenets fond med avbetaling over 28 år. Forsåvidt at lokale vil skulle være billig å få til leie o.s.v.
Utgifter til bord og benker skal bestrides av oppsitterne.

1854 9. november: Møte samme sted.

- en søker lånt lokale på Ramberg hvor anledning gis og hvor også barna på Bjønnes og Sandøya for det meste kan søke hen, og hvorved det blott blir omgangsskole på et meget lite område på de ytterste gårder i distriktet.
Læreren har som hittil kost og hushold på gårdene.
Etter nærmere innhentet erfaring vil det bli å fatte beslutning over fast skolestue for de ytre distrikter og hva der med står i forbindelse.
Utgifter til bord og benker blir å foreskaffe av oppsitterne.

1854 13. november: Møte på gården Langangen. Som forrige.

Det ble besluttet mot to stemmer at det for i år ble av skolekommisjonen å søke leiet for månedlig betaling lokale på Sundsåsen eller Langangen, hvor barna antas å kunne søke hen, like fra Nøklegård til Viersdalen samt Kokkersvold, og hermed blir forøvrig omgangsskole på de øvrige og ytterste gårder, samt at utgiftene hertil faller på oppsitterne.

1854 27. november.

Anders O. Lunde har tilbudt seg å skaffe lokale i Bjørkedalen for 5 spd. Likeså vedtaes det at Nils Stamland skaffer skolekommisjonen overenskomst med Ole Ramberg om lokale dersteds.
Det samme for Sundsåsen - Langangen.

1855 17. september.

1. Skolekommisjonen satte skatten for dette år til det samme som forrige, nemlig 40 sh. pr. skylddaler.
2. De utgifter som har funnet sted forrige år til utgifter til leie av skolelokaler og anskaffelser av inventarium, samt til brenne blir å utbetale av skolenkommisjonen.
3. Med hensyn til skoleholdet ble det besluttet at i Bjørkedalen beholdes den faste rodestue, men derimot blir omgangsskolene å holde på Myrene.
4. I Breviksbygden beholdes den faste rodestue, såvel som også på Herøya.

Skoleholdet i Bergsbygda og Øyene reguleres slik: Omgangsskolene blir å holde på Auen i 4 uker, for Anders Andersen i 2 uker, Amund Johansen i 1½ uke og Anders Christensen 3 dager. På Håøya i 3 uker, nemlig Ole Nilsen i 2 uker og 2 dager, og for Isak Pedersen i 4 dager, på Siktesøya i 3 uker, Soverin Sørensen og A. Hansen i 2 uker og P. Christensen 4 dager. Birkeøya 1 uke og 2 dager. Bjønnes 2½ uke, Kjelkevik 4 dager og Solvik 5 dager. Sandøya 6 uker samt Løvøya - Ramberg 2 uker. Stulen 1 uke og 4 dager, Lanner 1 uke og 4 dager. Og derfor blir å holde fast skole i dertil leiet lokale på Oxum i 13 uker, såvidt samme kan erholdes. Så blir å holde skole i alle distrikter 40 uker, og blir skolelæreren å tilligge forholdene for forøket skolehold.
Markens distrikt:
For Saga 1½ uke, Bassebu 3 uker, Nøklegård 3 uker, Myrgård og Halvarp 2 uker og Grinna ½ uke blir å søke lokale på Nøklegård.
Omgangsskole blir å holde på Oklungen 4½ uke, Setret 3 dager, Kjenndalen 4 ½ uke og Solli 2½ uke. For resten blir å leie lokale på Sundsåsen eller Langangen. Læreren blir å tilstå godtgjørelse for forøket skolehold.
Det utbetales Halvor Gunneklev 4 spd. for 2 bord og benker til den faste skolestua og til skolestua i Bjørkedalen 5 spd. for benker og bord, samt til A. Lunde for lokale og brenne 7 spd. 16 sh. og til Ole Ramberg for lokale, brenne og rengjøring 9 spd.

År 1856 21. april ble det holdt møte på Klokkergården.

I anledning av at flere skoleforsømmelser har funnet sted, ble det besluttet at det gis etternevnte refselse, og forsåvidt det ikke måtte frukte, ville de bli å ilegge en bot ifølge § 20.

Amund N. Kåsa	Tønnes Rønningen
Lars L. Sagbakken	Lars Hansen Gusfred
Iver Skrapklev	Stoe Thomsen
Nils Tråholt	Halvor Grava
Hans Chr. Dalen	Halvor Tollefsen
Abrh. Tangen	Anders Gundersen
Søren Skjelsvik	Bernt Bjønnes
Anders Gundersen	Søren Nepedalen
Lars Hansen	Ole Sandøen
And. Gjertsen Sigtesøen	Tellef Håøen
Isac Pedersen	Joh. Rønningen
Ole Kjendalen	Jacob Stenersen
Ole Johnsen	Kjell Dalen

Beslutning om å leie lokale på Leerstang for Bergsbygda og for øyene på Sandøya.
Sak 4 Dyrtidstillegg blir gitt inntil videre for de 4 omgangslærere 5 spd. årlig inntil videre, så at lønnen inntil videre blir 40 spd. årlig. Godtgjørelsen for kosten 1 spd. ukentlig, til sammen 76 spd.
Sak 5 Det ble besluttet at for tiden skal skolen begynne om sommeren kl. 09.00 med en liten stans kl. 10.00 og deretter vare til kl. 12.00 hvor 1 time stans om middagen og deretter fra 13.00 til 16.00 med en liten stans fra kl. 15.00, men om vinteren og når dagene er korte fra kl. 09.00 - 12.00 og fra 13.00 - 15.00. Hvoretter læreren har å holde seg nøye etter planen, nemlig den med leksehøringen anordnete tid, så denne ikke overskytes.
Sak 6 Salomos Ordspråk utgis i Brevik og koster 4½ sh. i innkjøpspris i 100 stk.
Sak 7 Anders Lunde Bjørkedalen forlanger en økning i lønn for skolelokaler til 6 spd. Det ble besluttes å ikke innvilges, da skolen kommer hans eget hus til gode, såsom hans egne barn.
Sak 8 Anmeldes at ved innleverelse av almuebibliotekets samtlige bøker fantes følgende nummer å mangle: 2, 3, 4, 9, 20, 23, 24, 26, 44, 49, 53, 90, 95, som dels er blitt aldeles utslitt. Det besluttes å fornye de utgåtte bøker og flytte biblioteket fra kirken til skolehuset og derfra utlånes leilighetsvis av klokkeren, som antas villig dertil i ukedagene og om søndager ved den som dertil kan formås.

1858 22. november.

Det ble besluttet å utbetale enken Karen Leerstang for lokale til skolen i en tid av 4 mnd. for lokale med rengjøring 8 spd.

2. et var vanskelig for skoleholderen i Marken Distrikt å erholde kost og losji for den tilståtte godtgjørelsen av 1 spd. ukentlig, ble det besluttet å forlegge skolen fra Sundsåsen til Sollie, som antas i alle deler å ligge like bekvemt og hvor oppsitterne være beredvillige til å motta skolen og sørge for lærerens kost og losji.
   En antar derfor at skolen på Sundsåsen nedlegges, og at det dermed bør flyttes til Nøklegaard.

3. Det ble besluttet å kjøpe inn 2 dusin nye lesebøker, da de gamle for en stor del er utslitt.

4. Anders Gunnuldsen Myrene som har tatt eksamen ved seminaret på Klyve, er ledig og også ønsker ansettelse. Skolekommisjonen besluttet å forsøke å engasjere ham for noen måneder til å holde omgangsskolen på avsidesliggende gårder, hvor oppsitterne har sagt seg villige til å holde ham kosten og med en lønn av skolekassen med 3 spd. pr. måned.

5. Sognepresten foreslår enda to skolestuer leiet til faste lokaler.

6. Skoleskatten settes til 100 sh. pr. skylddaler.

År 1861 14. januar.

I dette møtet ble skoleloven av 16. mai gjennomgått og tatt under overveielse, så som den pålegger skolekommisjonen.
Det besluttet at det inntil videre skal ha sitt forblivende ved allerede opprettede og flere år bestående 7 faste skolestuer.
De 7 faste skolestuene er:

1. Bergsbygda 2. Herøya 3. Bjerkedalen 4. Sollie

5. Grinna 6. Breviksbygda 7. Sandøya

I et senere møte vil bli å fatte beslutning om muligheten av å opprette en rodestue for Grinna og Øydistriktet.
Til tilsynsnemnd etter § 73 ble disse valgt:

O.P. Grava for Breviksbygda Halvor Hansen for Herøya Søren Hansen for Bjørkedalen og Myrene Anders Sollie for Marka

Nils Sundsåsen for Marka Ole Ramberg for Bergsbygda og Bjønnes Torsten Halvorsen for Sandøya Abraham Flåtten for den faste skole

1861 22. februar.

2. Endelig anbefales klokker Pedersen og skolelærer Jacob Johnsen, av hvilken ingen har de i § 44 betingede krav, men hvor den første i 23 år og den andre i 36 år har vært ansatt som faste lærere, og har begge utvist Flid og Duelighet i deres kald til alderstillegg i 2. grad. Det besluttes at begge lærere underviser i 36 uker.

De skolepliktige barn i 1850 oppgis til 303, men høsten 1860 oppgis til 380.

1. Bjørkedalen	47	Bjørntvet Myrene	41	=	88
2. Breviksbygden	62	Herøya	25	=	87
3. Tveten	62
4. Marken	58
5. Bergsbygda	24
6. Sandøya	27
7. Bjønnes	24
8. Auen og Øyene	10
Til sammen	380

1861 15. mars

Fremlagte skriv av 29. mars 1859 hr. skipsreder Chr. Knudsen på Frednes i Porsgrunn erklærer for det tilfelle at Eidanger skolekommisjon vil betenke den del av Eidanger som støtter til Øyekast med en fast skole, da ville bidra til dette øyemed og tilbyr å skjenke tomt av ca. 1 mål på sin eiendom under Bjørntvedt etter utvisning, samt 100 spd. til hjelp til husets oppførelse, likesom å ville for den her opprettede skole stifte et legat av 100 spd. ved en uavleslig panteobligasjon for dette beløp i sin gård, Frednes. Hvorav rentene 4% blir å anvende til fordel for flittige, fattige skolesøkende barn, og hvilket legat skal disponeres over av sognepresten, skolestyrelsen og dets lærer, som skal være en dugelig seminarist. Dette tilbud skal være bindende i 2 år fra dato, men skulle det ikke innen denne tid være falt noen bestemmelse fra skolekommisjonen, er han løst fra dette sitt tilbud.

Skolekommisjonen har i denne anledning å bevitne hr. Knudsen sin takknemlighet for dette tilbud, og anholdt for ham om henstand med å fatte endelig beslutning inntil den nye skolelov måtte utkomme neste år, hvoretter man har vedtatt hr. Knudsens skrivelse av november 1859, der han ytrer at det vil være nyttig å oppebie den nye skolelov.

I denne anledning ble det besluttet:
I henhold til hr. Knudsens ovenanførte tilbud vil kommisjonen for dette år av søke leiet en fast skolestue på eller ved hr. Knudsens hus, som kommisjonen måtte finne hensiktsmessig å tillegge samme og minst i så lang tid av året som loven bestemmer for en skolekrets, inntil man ved hjelp av den lovte gave vil få seg tid til å oppføre eget lokale et sted, og blir hr. Knudsen å anholde om å avse den til skolen begynner sin virksomhet.

Det bestemmes å opprette skolestue på Setret for Oklungen krets.

År 1861 23. august.

Ved Jens Halvorsens dødelige avgang er en lærerpost blitt ledig i Bergsbygda krets.
Det har meldt seg 4 søkere.
Beslutning: Anders Gunnuldsen som nå har vært lærer i 2½ år, blir tilsatt.

Det ble forhandlet og besluttet at følgende skolekretser skulle ordnes slik fra neste år og inntil videre:

Bergsbygda skolestue med leiet lokale på Leerstang	24 barn	i 16 uker.
Sandøya skolestue med leiet lokale på Leerstang	27 barn	i 12 uker.
Bjønnes skolestue med leiet lokale på Leerstang	24 barn	i 8 uker.
NB: Sandøya og Bjønnes kretser kunne søke skolen til sammen med lærer Anders Johnsen.
Nøklegård krets i leiet stue på Nøklegård	27 barn	i 14 uker.
Viersdalen	26 barn	i 14 uker.
Omgangsskolen på Setret	6 barn	i 6 uker.
Omgangsskolen på Håøya	6 barn	i 6 uker.
Lærer Niri Nilsen
Bjørkedal krets på Flogstad	47 barn	i 20 uker.
Myrene	12 barn	i 12 uker.
Omgangsskolen på Lanner	4 uker.
Lærer Jacob Johnsen
Brevikbygdens skolekrets	62 barn	i 24 uker.
Herøya	25 barn	i 16 uker.
Lærer Anders Gunnulsen

Fra hr. Chr. Knudsen en skrivelse der han erklærer at han er tilfreds med kommisjonens beslutning av 15. mars, men at hans mening har vært fast skole og ikke rodestue.

Da imidlertid opprettelse av fast skole dersteds ville ha tilfølge at ennå en lærer måtte ansettes, hvorved bygden ville få årlige utgifter på 100 spd., og dessuten til lokalet en utgift av omtrent 200 spd. en gang for alle til dets opprettelse, og da endelig antallet av skolepliktige barn dersteds er få, vise at hensyn til dem ikke er påkrevd så betydelige utgifter i forhold til det øvrige skoledistriktet, ble det besluttet å gi slipp på det velvillige tilbud om gave av 100 spd. til skole dersteds, for så vidt samme ikke måtte velvillige ytes til oppførelse av en alm. rodestue for Herøya og Bjørntvedt med tilliggelse.