Noter Seksjon III

av Kaare Svalastoga

  1. Om kjeldene til befolkningsforholdene: De manntall jeg har brukt finnes i regelen i Skiens byregnskaper, kontribusjonsserien og i Bamble og Nedre Telemarkens fogedregnskaper, begge deler i RA. For øvrig er brukt: Titus Bülches manntall. - Landkommisjonen 17 (alm. jordebok) og 19 (Hustaksering og Skattmanntall). Noen manntall over ladestedene utarbeidet for visestattholder Gabel i 1701 i anledning av Skiens privilegsøknad ligger i Statth. Gabels arkiv Pk.s. 17. (Etter omregistrering i RA = Statth. Ymse pk.s. 41). I Skiens innlegg i jurisdiksjonstvisten 1713 finnes en husholdningstelling for ladestedene (N. Innl. 1714 sept. 17). Manntall over borgerskapet på ladestedene finnes i Statth. Ymse pk.s. 58. Alle disse saker ligger i RA. I SA finnes Skiens byregnskap 1732 (AK.st. I. s. 25', 1733) og det samme for 1734 i Ak.st. I. s. 262. Konsumsjonsskattmanntallene 1725 ligger i BA 271. I Breviks kirkearkiv, Brevik finnes et presteskattmanntall for Brevik dat. 1701 mai i,4.
  2. Se f. eks. resultatene av folketellingen 1801 for Skien og Kragerø (NOS). I Skien utgjorde aldersgruppen 0-10 år : 20,78 %,av befolkningen. Se også L. Havstad, Mandtallet i Norge 1664-1666. Chra. 1875, s. 40. - Dieterici, Über die Vertheilung d. BevöIkerung nach Geschlecht u. Alter, i Abhandlungen d. kgl. Akademie d. Wissenschaften zu Berlin 1848. Berl. 1850. - K.J. Beloch, Bevölkerungsgeschichte ltaliens. B. 1, s. 23-58. Berl. 1937.
  3. Smlg. R. Tanks opplesninger om befolkningstorholdene i Fredrikstad 1683 i Hist. Tidsskr. R 4/5, s. 296 ff.
  4. Hovedkjeldene er Landkommisjonens hustaksering av 1661. (Landkommisjonen 1661, nr. 19), sammes alm. jordebok (Landkommisjonen 1661, nr. 17) og Matrikkelen 1723. Prot. 55, 121 og 122. Se også NTT 9/111 b.
  5. Således definerte kommissærene ladestedsbebyggelsen i Skiensfjorden. Se innledningsordene i takseringsprotokollen. (Landkom. nr. 19.)
  6. Til Breviks folkemengde må i denne sammenheng også regnes enkelte borgerfamilier i Langesund som søkte Breviks kirke. Se s. 217.
  7. Jeg har registrert alle innførsler om borgerskap fra det nevnte tidsrom på grunnlag av RP 4 og RP 5.
  8. Forordninger av 1671 sept. 21; 1685 april 11 og 1714 april 23.
  9. Bowman: Steffens: Slægten Aall S. 24. - Senest 1709 slo han seg ned i Skiensfjorden. Se hans kontobok som er påbegynt 1709. (RA Forretningsarkiv, Bowman.) Han døde i 1730. (Ak.st. I. s. 22. Brev fra Skiens magistrat.) - Statth. Ymse pk.s. 58. Manntall. - Byregnsk. Skien. Kontrib. Skriv dat. 1717 okt. 22. - B'yregnsk. Skien. Kontrib. Regnskap for båts mannsskatten 1710. Se også Ak.st. 1. s. 13'. Borgermester Lyches skriv dat. 1723 juli 20. Takserborgerne hadde iliknet Bowman 22 rd. i byskatt for 1722. BoA, maii hadde avfeid skatteoppkreveren med at han bare-vilde betale i i rd. - I 1726 lot magistraten protokollere at han blant andre skulde varsles om å ta borgerskap. (RP 5, s. 106.) Men han døde uten å være edsvoren borger. - Schneider 3, s. 79. Se NM 1711 april 4, 1713 feb. 25 og 1713 mai 27. Saksinnlegg til disse missiv er ikke bevart.
  10. Byregnsk. Skien Kontrib. Krigsstyrmannt. 1718-20. Se også Skien Bytingprot. 2, s, 331 b, BA 49, s. 67 og BT 8, s. 141 b.
  11. Larviks historie 1, s. 181 ff.
  12. Ak.st. I. s. 251. Byskattmannt.
  13. Se Schilbreds artikler om ham i Fylkesavisen 1937 mars 27 og 1936 des. 24.
  14. Aarsskrift, Hist.lag. f. Telem. og Grenl. 1938,s. 62 ff. Stamtavlen ser slik ut:
    1. Rasmus, bonde på Lerstang.
    2. Niels Rasmussen, borger i Brevik d. 1690.
    3. Jacob Nielsen og Lars Nielsen, borgere i Brevik.
    4. Niels Larsen, borger i Brevik, sønn til Lars Nielsen.
  15. Norske gaardnavne. Utg. Rygh. B. 19.
  16. Statth. Gabels arkiv Pk.s. 17.
  17. RP 5, s. 23 b f. (1723). Omfanget av hans handel ses av tiendejournal 1733 (Tollregnsk. Langesund).
  18. Som note i 3.
  19. Statth. Gabels arkiv Pk.s. 17. Fortegnelse over dem som bor i Brevik og skatter til fogden.
  20. BA A7, s. 27, feilaktig innklebet imot slutten av bindet (år 1695).
  21. BA 7, s. 40 b. - BA n42. Dok. dat. 1738 mai 8, skrevet av borgermester Bredahl.
  22. Utvandring: Norges historie fremst. for det norske folk. 5/1, 8. 319. - BT 3, 5- 72 (1705). - BT 2, s. 53 b og BA 5 under 1692 aug. 2. - På bygdetinget i Eidanger 1710 ble det opplyst om en mann at han var reist «som menig til Holland» (BT 4, s. 39). - Tingsvitneutskrift 1693 i Fgd. B. 1688-91. - Bamble. Skifte 3 b. s. 118 og 379 b. Se også Bamble Skifte 3. s. 143. - Skien. Skifte. 3. s. 576 b og 4. s. 303. - Statth. Pk.s. 3. (1723.) - Larviks historie 1, s. 154. - Den norske sjøfarts historie 1, s. 391. Smlg. spesielt for Danmarks vedkommende: A. Olsen i Acta jutlandica 4/2, s. 46 f. - P. Brodin: Les quakers en Amerique s. 312. - Braithwaite: The second period of cluakerism. s. 408. - Om Meidel se: Norsk biografisk leksikon 9, s. 125 f., hvor dog forvekslingen av ladestedet Langesund og tolldistriktet Langesund går igjen og farens bosted derfor er feilaktig henlagt til ladestedet Langesund. Det skal være Porsgrunn. Srnlg. Landkommisjonen 1661 nr. ig. Hustaksering. Se også Coll: Skiensfjordens industri 1, s. 52, note 1. Sitater om Meidelaffæren er hentet fra et brev som biskop Hans Munch i 1702 sendte til stattholderen. Finnes i BA 241 - Bernh. v. Petersen: En historisk beretning om de dansk-vestindiske oer. Kbh. 1855, s. 56 f. - Amtmannsmelding 1735 aug. 15 i BA 50.
  23. RP 5, s. i44 b.
  24. Landkommisjonens hustaksering. (Landkom. 1661 nr. 19.)
  25. Lensregnsk. 180. Regnsk. for tollbubyggingen.
  26. Lund-dynastiet: Stattb. Ymse pk.s. 58. Borgermanntall. - Lyche: Scheell [1732], i Schneider 2, s. 165. Smlg. Matrikkel 1723. -Ak.st. I. s. 261, Skiens byskattmannt. 1734.
  27. Hans bo skal ha utgjort 184 000 rd. i aktiva. (Schneider 1, s. 120.) Summen er mistenkelig høy. Boet synes ikke å ha vært behandlet av Skiens magistrat. Finnes ikke i Skien. Skifte 4-5 b (1713-40). Bamble sorenskriveris skifteprotokoller mangler for tidsrommet 1706-24.
  28. Chrystie var bosatt i Skien i 1719-24, flyttet så til Brevik. Jfr. en artikkel om Chrystieslekten i Brevik av M. E. M[iddelfart] i Grenmar 1926 des. 24.
  29. Lerstangdynastiet: Byregnsk. Skien. Kontrib. 1683. - Aarsskrift, Hist.lag. f. Telem. og Grenl. 1938, s. 6i ff. Matrikkel 1723, RA. - Tollregnsk. Langesund. Tiendejournal i733. Fylkesavisen 1937 des. 24. - BT 8, s. 193. - Steffens: Slægten Aall, s. 478.
  30. F. C. Knudsen: Eidanger-Porsgrund, s. 6. Se også Steffens: Slægten Aall, s. 53 f. H. Josten hadde i 1678 større skatt enn Skiens mektige president Barnholt. (Byregnsk. Skien. Kontrib.)
  31. Med dette navn menes, når intet annet sies, både Øvre og Nedre Bjørntvet. Så vel Jostenfamilien som senere Leopoldus eide begge disse gårdene.
  32. Om Borgestad gårds eiere se: Matrikkel 1696 i Fgd. B. - Schneider 2, S. 91 ff. - R. Berge: «Stout Anne paa Borresta» i Aarsskrift, Hist.lag. f. Telem. og Grenl. 1918, s. 68 ff. - J. L. Qvisling: Gjerpen. Gaardhistorie i, s. 118.
  33. Se Steffens: Slægten Aall, s. 24 ff, 43 ff. og 90 ff.
  34. For det følgende henvises til: C. Løvenskiold: Den Løvenskioldske slægtebog. Kbh. 1882. - Danmarks Adels Aarbog i 889, s. 297. - J. L. Qvisling: Gjerpen. Gaardhistorie 1, s. 91 Steffens: Slægten Aall, s. 57, 454 og 478 f.
  35. I 1739 kjøpte han et gods på Sjelland (Steffens s. 479). I 1743 opplyses det at han er bosatt på Sjelland. (Byregnsk. Skien. Kontrib. Ekstraskatt 1743.)
  36. NTT 9, s. 147.
  37. Coll: Skiensfjordens industri 1, s. 65. Smlg. Fossum verks historie s. 69.
  38. Løvenskiold: Gjerpen Provstigods s. 30 ff. Kra. 1917.
  39. Han gir selv en framstilling av sin økonomiske virksomhet i skriv dat. 1729 okt. 31. (Ak.st. I. s. 20-21, Legg 9.)
  40. Han opptrer i 1714 som stiftbefalingsmannens representant i en likningskommisjon i Skien for å kontrollere at likningen går rett til (RP 3, s. 140 b). Noen år senere deltok han i en undersøkelseskommisjon mot den suspenderte Skiensmagistrat (RP 4, s. 46). I 1729 mottok han en henstilling fra stiftbefalingsmannen om å lede likningen av den Københavnske brandstyr, idet magistratspersonene i Skien var blitt uenige om utlikningen. (Ak.st. Prot. 115, under 1729 mai 6.) Under amtmann Berghs embetstid fungerte Leopoldus gjentatte ganger som vikar (se BA 11), og etter Berghs død 1731 var han en kort tid konstituert amtmann. (Se f. eks. BA 271. Konsumsjonsmannt. 1731.)
  41. Statth. Gabels arkiv Pk.s. 17. Manntall ved R. Rasmussen, dat. 1701 sept. 8.
  42. Kommisjonsdom 1701, s. 65. Statth. Ymse pk.s. 37. Legg 1.
  43. NTT 10 s. 47 b.
  44. Borgestad gårds arkiv, Borgestad. Forretningsdagbøker for Niels Aall, Porsgrunn. i. For 1731-32. 2. For 1736-40.
  45. Brevik kirkearkiv, Brevik. KirkeStol 2. Regnskap for 1728 og 1731- Smlg. NTT il, s. 2 oo b hvor et vitne i 17 33 opplyser at han «vel vet» at en voksen arbeidskar som leies til skåtarbeid (3. utføring av tømmeret gjennom Skotfossen), hadde en daglønn på 1 m. 8 s.
  46. Tallene for 1938 er fra Statistisk årbok for Norge 58,/i939.
  47. J. Aall: Optegnelser s, 8 f. Smlg. Fossum verks historie s. 74, øverst.
  48. BA 276.
  49. Langesund kommunes arkiv, Langesund. Jordebog for Langesunds grunder, hvori fins kopi av grunnkommisjonsprot. 1719- Smlg. Matrikkel 1723 Prot. 55, 121 og 122 (RA).
  50. Om strandsittere se: Østbergs artikkel «Strandsiddere» i Salmonsens Konversationsleksikon 1927. Om husmannsbetegnelsen se f.eks. kopskattmannt. for Brevik 1683 i Fgd. B. 1682-83 og NTT 5, s. 123 b (år 1712). Srnlg. Skappel: Om husmandsvæsenet s. 110. Husmannsuttalelsen er hentet fra et innlegg i Statth. Gabels arkiv. Pk.s. 17 (år 1701). Om arbeidsplikt se: «Jordebog for Langesunds grunder», Langes. kommunes arkiv, Langesund. - «Jordebog over Uhlefos ... 1762», Cato Aalls arkiv, Ulefoss. Grunnleiebok antagelig påbegynt 1804. Borgestad gårds arkiv, Borgestad. - Manntall over jordebokas rettighet, Bamble, i Fgd. Ø. N. T. & B. 1719. Smlg. Skappel: Om husmandsvæsenet s. 84.
  51. Sosial struktur ca. 1725: Konsumsjonsmantall i BA 271. - Borgermanntall 1722 i Statth. 1722 Pk.s. 2. - Byregnsk. Skien. Kontrib. Parykkskattm. 1711 og andre manntall sammesteds.
  52. Av de 7 trelasteksportører i Porsgrunn som i 1733 betalte mer enn 10 rd. i trelasttiende, hadde 6 fremmedartede navn: Leopoldus jr., Leopoldus sen., Kierulf, Aall, Arveschou, Brun. (Tollregnsk. Langesund 1733. Tiendejournal.)
  53. Pavels: Autobiographi s. 126. Chra. 1866. Pavels var residerende kapellan i Brevik 1793-96. Det foregikk ingen grunnleggende endring i Porsgrunns sosiale struktur mellom 1730-åra og 1790-åra, så jeg oppfatter hans uttalelser som likeså karakteriserende for den tid jeg behandler her. Pavels var riktignok meget forfengelig og lovtalen om Porsgrunn er nok sterkt influert av den overstrømmende smiger han ble møtt med hos familien Aall i Porsgrunn. Men som jeg har søkt å vise, har hans ulike omtale av Porsgrunn og Brevik et tilsvarende objektivt grunnlag.
  54. Smlg. Jacob Aall: Optegnelser. Skien 1939, s. 7 ff.
  55. Se A. Nielsens memorial 1701. (Statth. Gabels arkiv. Pk.s. 17.)
  56. Smlg. Wolfgang Bruhn & M. Tilke, Das Kostümwerk. Berl. 1941.
  57. Pavels: Autobiographi s. 118.
  58. Vannveien, se Ak.st. I. s. Real.ordn. Pk. 20. Offentliggjort i Varden 1938 des. 31. - N. Innl. 1670 mai 30. - Brevik kirkearkiv, Brevik. Kirkestol 1. s. 167 b. Andre eksempler sammesteds s. 16 og 116. Se også BT 5, s. 202 og 8, s, 228. - Losvesen: BA 287- Skriv dat. 1729 mars 26; sammesteds. Bilag til skriv fra loskaptein Christiansen dat. 1737 juli 27. Smlg. sammesteds skriv fra Christiansen dat. 1730 sept. 11.
  59. Se f. eks. «Jordebog for Langesunds grunder», Langesunds kommunes arkiv, Langesund.
  60. Se Norges land og folk 7/2, s. 263.
  61. Men i 1783 fikk S. Løvenskiold ferjeprivilegium i Porsgrunn. (Løvenskiold s. 245.)
  62. De fikk 1 rd. 1 m. 8 s. (Kirkestol 1. s. 167 b.) Tønneprisen på rug var 10 år senere, i mai 1731, 2 rd. (Borgestad gårds arkiv, Borgestad. Niels Aalls forretningsdagbok. 1731-32.)
  63. Landeveien, se: BA 12, s. 19 (år 1732). - Aktstykker til de norske stændermøders historie 1, s. 382 ff. Skiens lagmanns erklæring 1643. - BT 6, s. 89 b.
  64. Postvesen, se: Steen: Kristiania postvesen s. 20. Birkeland: Historiske skrifter 2, s. 154. - Berrum: Norges posthistorie 1, s, 154 f. og s. 191 f.; 2, s. 286 f. og s. 290 f. - Statth. I. s. 1689, brev dat. 1689 juni 24 fra amtmann Adeler, Bratsberg amt. - BA 10, s. 171 ff. (år 1730). - BA 47, s. 151. En redegjørelse fra Skiens postkontor 1697. - Ak.st. I. s. 2/1. En melding om postverket i Bratsberg amt, dat. Skien 1710 des. 23.
  65. BA 47, s. 151. Se også BT 1a, under 1674 juni, Gjerpen; BA 48, s. 100, og BA 12, under 1733 juli 20.
  66. Postmester i Brevik Boe Fiuren var bosatt i Langesund. Her var han nemlig tollvisitør. (Sek. 2, note 68.)
  67. Et innlegg fra sorenskriver Odderbech dat. 1756 (BA 287) angir Breviksruten som den normale postvei. Smlg. Berrum 2, s. 286 f. og s. 290 f.
  68. BA 242. Postmester Fiurens skriv dat. 1738 aug. 20.
  69. Generalpostamtet. Kopibok, under 1741 mars 4.
  70. Bøndene: I 1738 klager Leopoldus jr. over at en del bønder i Solum nær Vold jernverk driver trelasthandel med bønder under jernverkscircumferensen. (BA So, 1738 juni 9.) - BA 6, s. 63 (1694). - BA 47, s. 43 (1696). - BT 4, s. 276. - BT 3, s. 58 b og BA 8, S. 28. Se også BA .49, s. 65. - BA i2, 1734 mai 3 Og 17. - Andre vitnesbyrd om motsetningstorholdet,: BA 49, 8. 39 b og NM 1722 jan. 2.
  71. Statth. Gabels arkiv. Pk.s. 17. Memorial som bilag til brev dat. 1701. Smlg. Privilegsøknad fra Skiens magistrat og 8 borgere, sammesteds.
  72. BA 50, 1737 april 27 og BA 50, 1736 des. 10.
  73. BA 48, s. 98 f.
Utdrag (s. 244-249) fra:
Kaare Svalestoga: Byer i emning. - Oslo 1943 		Til bokas innholdsfortegnelse
Porsgrunn biblioteks hjemmeside Søk i bokbasen