Fra: Eidanger bygdehistorie. B. II: Eidangers historie fra omkring 1845 til 1964
Også for Dalen Portland-Cementfabrik var første halvpart av 1930-årene vanskelig. Forholdene her var likevel noe anderledes enn på Norsk Hydro. Bedriftens rasjonaliseringstiltak var alt omkring 1928 på det nærmeste fullført. Følgelig unngikk den nå alle de konfliktene som Norsk Hydro måtte igjennom. Da bedriften ikke stod som medlem av Arbeidsgiverforeningen, ble den heller ikke trukket med i storkonflikten i 1931. Den eneste streik som oppstod på Dalen Portland etter 1926, var en i 1930. Den hadde sin grunn i at en arbeider fikk avskjed på dagen av årsaker som Dalen cementindustriarbeiderforening mente det var uberettiget å oppsi noen for. Etter åtte dager ble konflikten hevet. Mannen ble da tatt inn igjen på visse vilkår.
Andre mer tariffmessige innskrenkinger og avskjedigelser der varsel var sendt ut i god tid på forhånd, måtte arbeiderne på Dalen Portland fortsatt godta. På grunn av omsetningsvansker var Dalen Portland-Cementfabrik også i 1930-årene i en viss grad nødt til å praktisere dette. Blant annet ble flere funksjonærer med tre måneders oppsigelsestid sagt opp i 1931, til tross for at mange av dem hadde vært ved bedriften siden starten. Vanskene med å få avsatt produksjonen førte også til at Dalen Portland flere ganger måtte gå til full stans av produktene. En del arbeidere ble da beskjeftiget på verkstedene og med vedlikeholdsarbeid, men flertallet av arbeidsstokken ble som regel permittert, og måtte gå ledige lange stunder av gangen, riktignok mot sikkert løfte om å bli tatt inn igjen så snart fabrikken atter tok til med driften. For at flest mulig skulle få sysselsetting ble det dessuten praktisert arbeidstidsrasjonering i meget høy grad på Dalen Portland. Arbeidstida gikk ofte ned til både tre og to dager i uka. Det kom så langt at i tariffavtalen fikk en inn bestemmelser som sikret arbeiderne et tillegg i timelønna når de hadde 24 timers arbeid i uka eller mindre. Til gjengjeld avtok lønna proporsjonalt dersom arbeidstida ble mer enn 24 timer i uka. For arbeide i mer enn 40 timer ble intet tillegg gitt.
Å ordne alt dette på en mest mulig tilfredsstillende måte var vanskelig. Det var problemet hvordan arbeidet og arbeidstida skulle fordeles, som opptok mesteparten av de forhandlingene ledelsen i Dalen Portland-Cementfabrik regelmessig hadde med arbeiderforeningen. Dalen Cementindustriarbeiderforenings virksomhet var tydelig preget av dette. I årsberetningen for 1932 het det: «Det centrale i disse års arbeide er arbeidsfordelingen under innskrenket drift. - Den krise som nå gjennomleves, har også satt sitt preg på vår forening og dens arbeide. Arbeidsrasjoneringen har vært og er det problem som arbeiderne gjennom sine organisasjoner søker å løse på en for alle medlemmer tilfredsstillende måte. Av årets 52 uker er der arbeidet på innskrenket tid 25 uker».
Ved nyanlegg fra 1935 av og utover ble stillingen for Dalen Portlands arbeidere en del bedret. Driftsstans forekom likevel med visse mellomrom helt fram til 1937. De aller siste årene før den andre verdenskrigen derimot var gode også for sementindustrien. Dalen Portland gikk da for fullt, uten at det var nødvendig å opprettholde noen større arbeidsrasjonering.
Utdrag (s. 348-349) fra: Harald Hals: Eidanger bygdehistorie. B. II: Eidangers historie fra omkring 1845 til 1968. |
Til bokas innholdsfortegnelse |
Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |