Harald Hals: Eidanger bygdehistorie. B. I

Sang til Eidanger

av Isak Oksum

Der hvor vårt fylke løftes av havet,
der hvor det bryter mot holmer og skjær.
Der hvor hver øy stiger grønnkledt av kavet
møter du bygda vi alle har kjær.
Seiler i solgang fjordene inn,
vet denne bygda og fjorden er din.

Lytt i fra tårnet malmtunge klokker
ringer til høymesse, kimer til fest.
Eldgamle kirke kaller og lokker,
her er det slekt etter slekt har vært gjest.
Bautaer tunge, hjertenes tolk
minner om dem som gav alt for sitt folk.

Gunneklevfjordens lysalver nikker.
Heimer og fjord får en eventyrglans.
Sterkt stiger gny fra store fabrikker,
år etter år, uten hvil, uten stans.
Herfra Eidangers eldgamle navn
bæres på bølgen mot fremmede havn.

Lunt mellom lier, gårder og grender
hvisker om ætter og tider som fór.
Her deres sønner musklene spenner,
pløyer og planter i fedrenes spor.
Om du vil samle alt i et syn,
favner du bygda fra Fjerdingens bryn.

Syng da din sang om gamle Eidanger.
Nynn om en dal og en mosegrodd sti.
Minner fra holmer, viker og tanger
fyller vårt sinn, der de strømmer forbi.
Her hvor vi elsker heimbygdas jord,
heiser vi flagget for Norge, vår mor.