Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Dalen

Gårdsnummer 76, bruksnummer 1

av Per Chr. Nagell Svendsen

Dalen hørte inn under Skavråker. Området ble brukt som sommersted og beitemark for dyrene fra denne gården.
Postveien fra Brevik til Eidanger gikk over Dalen. Stedet ble derfor aktuelt som avlsgård og sommersted for rike kjøpmannsfamilier fra Brevik. Før og etter år 1800 ser en at kjøpmann Ole Grubbe i Brevik forpaktet stedet mot en årlig avgift på 80 riksdaler. Ole Grubbe brukte Dalen som landsted og avlsgård.

På denne tiden var det nærmest blitt en mote blant rike byfolk å ha et landsted. Der anla de gjerne, etter engelsk mønster, hager med lysthus og nye planteslag. Selv i dag bærer flere gårder i Eidanger preg av denne påvirkningen.

Av matrikkelen fra 1819 ser en at Hans Erichsen står som eier av Dalen. Gården hadde en skyld på 6 skinn. Når dette forholdsvis lille arealet fikk så pass stor skyld, må det foruten jordareal ha blitt tatt hensyn til så vel fiskemuligheter som berggrunnen (kalkfjell) og kanskje også andre forhold.

Hans Erichsen (født ca. 1757) var sønn av gårdbruker Erich Knudsen i Ullensaker. Han kom som ganske ung til sin onkel, Hans Knudsen, som var postmester i Brevik. Med tiden ble han en av de mest betydningsfulle forretningsmenn i byen. (Se Schilbred: «Brevik gjennom tidene».)

På grunn av krigen mot England kom Hans Erichsen i økonomiske vanskeligheter. I 1825 gikk auksjonsskjøte på Dalen til Knud Gundersen Glittum for 700 spesidaler.

Knud Gundersen (ca. 1772-1841) var gift med Kari Jørgensdatter (ca. 1778-1847). Det kjennes ikke til noen barn fra dette ekteskapet.

Samme år som Knud Gundersen hadde overtatt bruket, utstedte han et festebrev til Christen Olsen og hustru på et jordstykke for deres levetid. Den årlige festeavgiften ble satt til 1 spesidaler og 1 ort. Ellers måtte festeren utføre arbeid på hovedbruket mot betaling.

Gundersen klarte ikke sine økonomiske forpliktelser. I 1828 ble gården solgt på auksjon til kjøpmann Børre Pettersen i Brevik for 1611 spesidaler. Selv fortsatte Knud Gundersen å bo på Dalen som husmann.

Børre Pettersen var som en tidligere eier av Dalen, kjøpmann i Brevik. Han fikk borgerbrev i 1813 med tillatelse til å drive som kjøpmann og detaljhandler. Pettersen hadde Dalen fram til 1836. Da skjøtet han eiendommen over på losoldermann Claus Bertel Barchlay for 1650 spesidaler.

Claus Bertel Barchlay (1784-1859) var sønn av kjøpmann Christen Carlsen Barchlay. Han var gift med Sophie Marie Grubbe (1792-1854). Hun var datter av en tidligere bruker av Dalen, Ole Grubbe.
Claus Bertel og Sophie Marie hadde disse barna:

1. Olalia, født 1813 i Brevik. Ugift. Bosatt på Dalen (denne eiendommen).
2. Christiane, født 1816 i Brevik. Ugift. Bosatt på Dalen (denne eiendommen).
3. Clara Marie, født i Brevik
4. Emma Hermana, født 1824 i Brevik - død 1908. Gift med kjøpmann og skipsreder Henrik Carsten Albretsen (1817-1882). Sønn av kjøpmann Henrik Albretsen i Risør (flyttet senere til Brevik). Bosatt i Brevik.
5. Herman, født 1831 i Brevik. Snekker. Bosatt på Dalen (denne eiendommen).

Claus Bertel Barchlay nevnes som en uforferdet sjømann. Han seilte under krigsårene på begynnelsen av 1800-tallet. I sin tid førte han mange Brevik-skuter før han gikk i land og ble losoldermann i Brevik.

Matrikkelen av 1838 gav Dalen matrikkelnummer 78. Løpenummer 189 med C. Barchlay som oppsitter, fikk sin skyld revidert fra 6 skinn til 1 skylddaler, 4 ort og 8 skilling.

Det ble i 1845 holdt en skylddeling på bruket. Da ble en del av bruket lagt inn under byen Brevik. Denne delen fikk en skyld på ½ skilling.

I 1853 kjøpte Barchlay løpenummer 173f (senere bruksnummer 5), Mikkelsrønningen, under Heistad. Denne eiendommen ble senere drevet samen med Dalen.

Claus Bertel Barehlay døde som enkemann i 1859. I skiftet etter ham ble Dalen og Mikkelsrønningen utlagt de to eldste døtrene, Olalia og Christiane BarchIay, for 3622 spesidaler til medarvingene.

Olalia og Christiane Barchlay levde begge ugifte. Under folketellingen i 1865 bodde de på bruket sammen med en yngre bror, Herman Barchlay. På bruket bodde det også tre tjenestefolk: Isak Knudsen (født ca. 1828), Birgith Andersdatter (født ca. 1841 på Nes, i Sauherad) og Karine Olsdatter (født ca. 1843 i Bamble). Alle var ugifte.

I eget hus under bruket og med egen husholdning bodde Fredrik Eriksen (født ca. 1839 i Skedsmo i Akershus). Han var gift med Marthe Kirstine Evensdatter (født ca. 1839 i Bamble).
Fredrik og Marthe Kirstine hadde disse barna:

1. Maren, født 1864
2. Erik Emil, født 1866
3. Peder Anton, født 1869

Fredrik Eriksen var agronom. Han hadde sannsynligvis ansvaret for driften av gården.

Herredsbeskrivelsen fra samme år som folketellingen fant sted, viser at gårdens åker og dyrkede eng dekket et areal på 87¼ mål. Ved gården var det omtrent 7 mål naturlig england. Det hørte ikke noen utslått med til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 4 tønner havre, 5/8 tønne bygg, ¾ tønne hvete og 8 tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 8 fold bygg, 7 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 90 skippund høy.
På gården var det 1 hest og 5 kyr. Dyrene hadde en havnegang som ikke var tilstrekkelig stor. - Det fantes noe skog på eiendommen, men bare til brensel.
Gården lå ved hovedveien og nær Brevik. Bruket var alminnelig lettbrukt og godt dyrket. Til gården lå en fiskegrunn som i de siste årene ikke hadde vært særlig Iønnsom. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å heve skylden på eiendommen til 2 skylddaler og 1 ort.

I 1874 ble Dalen solgt til K. A. Hansen for 5000 spesidaler. Samme mann kjøpte også Mikkelsrønningen for en pris av 150 spesidaler.

K. A. Hansen (død 1889) var gift med Lovise Münster. Det kjennes ikke til noen barn fra dette ekteskapet.
Hansen var proprietær fra Enebakk i Akershus. Han bygde opp en isforretning på Dalen med to isdammer og renner til sjøen og ishuset.
Matrikkelen av 1889 gav Dalen gårdsnummer 76. Løpenummer 189 fikk bruksnummer 1. Skylden på bruket ble revidert til 6,12 mark.
K. A. Hansen døde i 1889. Året etter ble Dalen med isforretningen og Mikkelsrønningen solgt til O. Nygaard for 30 000 kroner samt løsøre til en verdi av 2500 kroner.

Det kjennes ikke til noe større om hverken O. Nygaard eller hans familie. Han hadde ei datter:
Emilie Johanne, født 1892 - død 1897. Døde av skarlagensfeber.

Nygaard var egentlig lærer. Han var medlem av herredsstyret i en periode (fra 1898). Jorda ble forpaktet bort til Halvor Halvorsen fra Sauherad (se senere), mens han selv drev isbruket.

I 1892 avertertes gården til salgs:

«Gården Dalen, smukt beliggende med bekvem strandplass ved Eidangerfjorden like ved Brevik bygrense, velbygget, skyld 6,40 skm, gjennomskåret av besluttet jernbane til Brevik, egnet til utparselering i hustomter, med skog til husbruk og tilhørende isforretning.»

Først seks år senere, i 1898, ble gården solgt. «Dalen Aktiekompagni» fikk skjøte på Dalen og Mikkelsrønningen samt et jordstykke under Ørvik (overdratt ved jernbaneekspropriasjon) for 26 000 kroner.

Under folketellingen i år 1900 bodde det fem personer på bruket. Halvor Halvorsen (født 1870 i Sauherad) forpaktet gårdsbruket. Han var dessuten formann ved isforretningen som lå på brukets grunn. Anne Thorsen (født 1874 i Drangedal) var husbestyrerinne. Begge var ugifte.

I samme hus, men med egen husholdning, bodde Fredrik Salmen (født 1847 i Sverige). Han var enkemann og bodde på bruket sammen med ei datter:
Gjertrud, født 1883 i Oslo

Fredrik Salmen var gartner. Med til samme husholdning hørte Laura Varnberg (født 1854 i Sverige). Hun var husbestyrerinne.

Det ble bygd en kalkovn nede ved strandveien. En transportbro eller trillebane ble anlagt fra steinbruddet og ned til brenneriet.

Dalen kom på begynnelsen av 1900-tallet i søkelyset for bygging av en større sementfabrikk. En fant stedet meget passende både med hensyn til forekomster av kalkfjell og transportforhold med utskipningsmuligheter.
I 1916 skjøtet «A/S Dalen Aktiekompagni» eiendommen over til «A/S Dalen Portland-Cementfabrik». Overdragelsessummen ble satt til 105 000 kroner.

I. C. Ramberg skriver i «Boken om Eidanger» følgende om storanlegget på Dalen (side 230):

Aktieselskapet Dalens Portland cementfabrik der for tiden er under anlæg blir ikke alene det mest storartede anlæg i Eidanger, men vistriok et av de største i hele Skiensfjorden, idet aktiskapitalen er 3 millioner kr.
I Dalsfjæren skal der utbygges en kolossal brygge paa pæler og saa lang, at 2 store dampskibe samtidig kan ligge og laste, og lastningen skal besørges av en paa bryggen anbragt uhyre dampkran.
Tøndefabrik skal ogsaa opføres der er beregnet paa at levere 3000 tønder pr. dag der antas at bli det kvantum cement, som fabrikken daglig vil komme til at producere.
Postveien til Brevik skal omlægges og kommer til at gaa langs jernb. linjen, hvorved den rigtignok blir endel længere, men saa undgaar man til gjengjæld baade nordre og søndre Dalsklev.
Direktør for anlægget er ingeniør A. Holter, en slægtning av Gjerpens-presten av samme navn.
Dalens kalkfabrik, der en kort tid har været i drift, blir nødt til at stanse driften, da kontrakten løper ut om 2 aar og fabrikken inden den tid vil være ganske indbygget av cementfabrikken, der har erhvervet grundarealet paa alle sider.

I 1917 ble det holdt en skylddelingsforretning på bruket. Da ble bruksnummer 2, Rønningen, fraskilt med en skyld på 1,20 mark. På denne delen ble det foretatt boligreisning. På hovedbruket derimot ble det bygd en stor moderne fabrikk for sementproduksjon. (Se den generelle delen av Eidanger bygdehistorie, bind 2.)