Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Det ble i år 1800 utstedt et skjøte fra Jacob Jensen til Ole Pedersen Skavrager på 2 huder og 6 skinn i Kjørholt (senere løpenummer 181 og 182) for 1199 riksdaler. Ole Pedersen bodde på Skavråker og drev bruket under Kjørholt derfra.
I 1816 lot Ole Pedersen eiendommen under Kjørholt dele. En del, det senere løpenummer 182 (senere bruksnummer 7), ble fraskilt med en skyld på ½ hud. Denne delen ble solgt til Niels Johnsen for 2300 riksdaler. Han var gift med selgerens datter, Karen Marie Olsdatter.
Ole Pedersen beholdi den største delen av bruket (senere løpenummer 181) fram til 1828. Da skjøtet han denne eiendommen med hus og øvrige tilliggelser over på sin eldste sønn, Peder Olsen, for 100 spesidaler.
Peder Olsen (1793-1859) overtok dessuten en del av Heistad (senere bruksnummer 11) etter sin far. Der bodde han sammen med sin familie. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)
Matrikkelen av 1838 gav Kjørholt matrikkelnummer 75. Løpenummer 181 (denne eiendommen) med Peder Olsen som oppsitter, fikk sin skyld revidert fra 2 huder til 1 daler og 11 skilling.
Tjue år senere skjøtet Peder Olsen eiendommen under Kjørholt over på sin yngste sønn, Peder Pedersen, for 1950 spesidaler. Skjøtet ble datert 23. oktober og tinglyst 2. november 1858.
Peder Pedersen (1835-1883) giftet seg i 1857 med Karen Kristine Isaksdatter (1833-1897). Hun var datter av Isach Johnsen på plassen Blekebakken under Heistad. Det var ingen barn i dette ekteskapet. Peder P. Kjørholt og hustru opprettet i 1861 et gjensidig (resiproke) testamente.
I seilskutetiden var det mange som satset sine penger på skipsfarten. «Det var jo i den tiden store penger å tjene på denne næring. Nesten alle som hadde litt oppspart kapital, hadde gjerne en eller flere skipsparter», står det å lese i «Festskrift for Eidanger» (side 252). Peder Pedersen Kjørholt hørte med blant de største skipsrederne i Eidanger.
Under folketellingen i 1865 bodde det en tjenestegutt på bruket. Han het Martin Jacobsen (født 1855).
Herredsbeskrivelsen som ble avholdt samme år som folketellingen fant sted, viser at Peder Pedersens bruk var på 25 mål åker og dyrket eng. Ved gården var det 2¼ mål naturlig england. Det hørte ikke med noen utslått til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 1¼ tønne havre, ¼ tønne hvete og 1¼ tønne poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 25 skippund høy.
På gården var det 2 kyr og 2 sauer. Dyrene hadde tilstrekkelig havnegang. Det fantes skog på eiendommen. Den årlige nettofortjenesten av gran og furu utgjorde omtrent 15 spesidaler.
Gården lå ¼ mil fra hovedveien og sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sin beskrivelse, å heve skylden på eiendommen til 1 daler, 1 ort og 3 skilling.
I 1867 ble det holdt en branntakst over husene på gården. Det fantes da:
En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 12-laftet, bord- og tegItekt, bordkledd og oljemalt, 15 alen lang - 13 alen bred - 5 alen høy, inneholdt 2 stuer, 2 kamre, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør, 1 forstuegang. I bygningen fantes en 2-etasjes og en 4etasjes jernkakkelovn. Våningsbygningen ble taksert til 550 spd., jernkakkelovnene 10 spd. En 1-etasjes bryggerhusbygning, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 11 alen lang - 6 alen bred - 4 alen høy, inneholdt bryggerhus med skorstein og bakerovn, kammer, melkebed. Bryggerhusbygningen ble taksert til 120 spd. Et vognskur, oppført av bindingsverk, bordtekt, bordkledd, 13 alen langt - 9 alen bredt - 5 alen høyt. Vognskuret ble taksert til 40 spd. En uthusbygning, delvis tømret og delvis oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 21 alen lang - 9 alen bred - 5 alen høy, inneholdt 2 lader og 1 låve. Uthusbygningen rommet også et fehus, innredet til 4 kuer, 8 alen langt - 9 alen bredt - 3 alen høyt. I uthusbygningen var også en stall, innredet til 3 hester, 7 alen lang - 9 alen bred - 3 alen høy. I forbindelse med uthusbygningen var et vedskur, oppført av bindingsverk, 8 alen langt - 4 alen bredt - 3 alen høyt. Uthusbygningen med tilstøtende vedskur, samt fehus og stall, ble taksert til 220 spd.
Peder Pedersen kjøpte i 1877 løpenummer 182 (senere bruksnummer 7) av Lars Gjeruldsen for 3400 kroner. Dermed var eiendommen som ble delt i 1816, igjen samlet. De to brukene er senere blitt drevet av de samme brukerne som en eiendom.
Det ble i 1879 foretatt en skylddeling på løpenummer 181. Løpenummer 181b, Spiredalen, ble fraskilt til Brevik by med en skyld på 2 skilling.
Peder Pedersen døde i 1883. Året etter skjøtet enken, Karen Kirstine Isaksdatter, denne eiendommen og det senere bruksnummer 7 over på Peder Andreas Larsen for 10 000 kroner mot at sønnen fikk en pantobligasjon på samme beløp i gården. Selgersken forbeholdt seg livsvarig bruksrett til eiendommene.
Året etter, 15. juni 1885, ble det undertegnet en kontrakt:. «Undertegnede Peder Larsen Kjørholdt forbinder seg herved saalenge, som jeg er i besiddelse af brugsretten over garden Kjørholdt i Eidanger at svare i aarlig leie til eiersken, Peder P. Kjørholdts enke, følgende i naturalydelser:
- hvede 2 tønder
- havre 3 tønder
- poteter 6 tønder
- melk 6 liter daglig
- fri ved, sommerhuggen og indkjørt saa meget som tiltrenges for aaret
- fri hest med skydsgut, naar det forlanges til eierskens brug
Skatter og andre byrder, der hviler paa gaarden til aaret, svares av undertegnede leier. - Kontrakten vedtages af begge parter.»
Peder Andreas Larsen (1847-1943) var sønn av Lars Sørensen Langangen. Han var første gang gift med Karoline Sofie Omsland (1859-1884).
Peder Andreas og Karoline Sofie hadde en sønn:
Peder Kaurin, født 1880 - død 1965.
Gift 1906 med Marta Andersen (1878-1973.)
Bosatt diverse steder, senere i Eidanger. (Se dette bruket.)
Etter at den første kona var død, giftet Peder Andreas Larsen seg i 1888 med Matilde Andrea Hansdatter (1849-1935). Hun var datter av Hans Olsen Ørstvedt. Det var ingen barn i dette ekteskapet.
Ved siden av gårdsbruket hadde Peder Larsen Kjørholt sine interesser å ivareta som skipsreder. Han overtok dessuten farsgården Gunnarsrød under Langangen (bruksnummer 7 og 9).
Peder Larsen Kjørholt var med i herredsstyret i tre perioder (1899-1904, 1914-16). I en periode satt han i formannskapet (1902-04). Peder L. Kjørholt var medlem av partiet Venstre, men gikk senere over til Høyre.
Matrikkelen av 1889 gav Kjørholt gårdsnummer 73. Løpenummer 181a fikk i den samme oversikten bruksnummer 5. Skylden på eiendommen ble revidert fra 1 daler og 9 skilling til 3,36 mark. (Se dessuten bruksnummer 7).
Under folketellingen som fant sted i år 1900, bodde det to tjenestefolk på bruket. Saamund Olsen (født 1875 i Fyresdal) drev med jordbruk og skogsdrift, mens Tone Torgrimsen (født 1866 i Sauherad) var opptatt med kreaturstell.
I 1927 skjøtet Peder Andreas Larsen Kjørholt bruksnummer 5 og 7 over på sønnen, Peder Kaurin Kjørholt, for 40 000 kroner. Med i overdragelsesbetingelsene var føderåd for selger og hustru til en verdi av 1000 kroner årlig.
Peder Kaurin Kjørholt (1880-1965) giftet seg i 1906 med Marta Andersen (18781973).
Peder Kaurin og Marta hadde disse barna:
Peder Kaurin Kjørholt utdannet seg til ingeniør i Oslo og Aachen i Tyskland. Etter endt utdanning arbeidet han som byggeleder ved Møhnesee og Listertalsperre i Ruhrområdet. Fra 1913 til 1927 var han medinnehaver av et teknisk konsulentfirma i Trondheim («Grøndahl og Kjørholt»). I 1927 flyttet Peder Kaurin Kjørholt tilbake til Eidanger. Der drev han et teknisk konsulentfirma og bygde blant annet Porsgrunn vannverk.
Etter at Peder Kaurin Kjørholt kom til Eidanger, var han med i herredsstyret i til sammen fem perioder (1932-40, 1948-55). Den første perioden han deltok i herredsstyret, var han med i formannskapet. I perioden som fulgte, fungerte Peder Kaurin Kjørholt som varaordfører (1935-37). Politisk sett tilhørte han partiet Høyre og var i noen år formann i Telemark Høyre.
I 1920-årene var Peder Kaurin Kjørholt med på å sikre Norsk Hydro retten til de betydelige kalksteinsforekomstene på Kjørholt. Dokument vedrørende driften ble utferdiget i 1928.
Eiendommene til Peder Kaurin Kjørholt hadde på begynnelsen av 1950-tallet en sammenlagt skyld på 4,75 mark. Det dyrkede jordbruksarealet bestod av 45 dekar (leirmold), mens den produktive skogen var på om lag 500 dekar. På gården var det 1 hest, 7 kyr, 1 ungdyr og 2 griser.
Skogen består for det meste av gran og firru. Den ligger i det vesentlige sør for bebyggelsen. En del av skogen er blitt kalt for «Bjørneteigen».
De gamle husene på gården som ble satt opp i 1878, er senere revet. Spor etter enda eldre bebyggelse finnes lenger i sør, - i kanten av et jorde. Det nåværende våningshuset og uthuset ble i 1929 bygd av eieren som forpakterbolig. Branntaksten på husene var i 1953 på 90 000 kroner.
Da Peder Kaurin Kjørholt døde i 1965, fikk enken, Martha Kjørholt, uskiftebevilling. Martha Kjørholt døde i 1973. Hjemmelen til eiendommene gikk etter dette over til de fire myndige og selvskiftende arvingene.
Året etter fikk de tre søstrene, Margit Aschehoug, Sofie Lund og Agnes Hjelmerud, skjøte på bruksnummer 5 og 7 under Kjørholt. Eiendommen under Langangen, Gunnarsrød, bruksnummer 7 og 9, ble overtatt av broren, Per Kjørholt.
| Utdrag (s. 593-596) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. B. 3. Fra 1814-1980. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |