Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Trollhaug

Gårdsnummer 67, bruksnummer 7

av Per Chr. Nagell Svendsen

I 1894 ble bruksnummer 7, «Troldhaug», fraskilt bruksnummer 6 med en skyld på 47 øre. Tre år senere gikk skjøtet fra Anund Eriksen Lundes enke til Cornelius Røe for 2400 kroner.

Samme år som bruksnummer 7 ble fraskilt, ble bruksnummer 8 med samme navn fraskilt bruksnummer 5 med en skyld på 28 øre. Året etter gikk skjøte på dette bruket fra Anders Simonsen Grava til Cornelius Røe for 1600 kroner. De to brukene er senere blitt drevet som en eiendom.

Cornelius Røe (1856-1910) var født i Brevik som sønn av skipsreder Ole Larsen Røe og Anne Stine Corneliussen. Han giftet seg med Johanne Cathrine Larsdatter (1867-1944). Hun var datter av losoldermann og havnefogd i Brevik, Rudolph Christen Johan Larsen og Bertha Eberhardt.
Cornelius og Johanne Cathrine hadde disse barna:

1. Stine, født 1896
2. Bertha, født 1898
3. Cornelius, født 1900

Cornelius Røe satt i herredsstyret for. Eidanger i en periode (1905-07). I denne perioden fungerte han som varaordfører.

Røe var skipsreder, iseksportør og mekler. Han bygde en praktfull villa på Trollhaug. Der bodde han med familien sin. Forretningene drev han fra et kontor i Brevik. Cornelius Røe var en av de betydeligste forretningsmenn i hele fjorden. Helt fram til sin død var han den dominerende iseksportøren i distriktet.

Under folketellingen i år 1900 bodde det tre tjenestefolk på Trollhaug. Helga Anundsen (født 1878 i Brevik) var barnepike, Anne Serine Gundersen (født 1878 i Bamble) var kokkepike og Carl Borg (født 1881 i Bohuslän i Sverige) var kusk og gartner.

Cornelius Røe fikk anlagt en isdam sør for husene på Trollhaug. Med på dette prosjektet var grunneierne Christen Hansen og Anne Marie Eriksen. Dammuren ble bygd opp av jord. Det hørte ikke ishus med til anlegget. Isrennene gikk et stykke ut i sjøen ved «Verfshaugen». Anlegget var basert på vårskipning.

I 1910 døde Cornelius Røe. Tre år senere ble Trollhaug solgt på auksjon til pastor Andreas Hauge for 18 500 kroner.

Andreas Hauge satt med eiendommen i to år. I 1915 solgte han Trollhaug til apoteker F. Chr. Wolff for 25 000 kroner.

To år senere solgte, Wolff eiendommen til skipsreder Samuel Uglestad i Brevik for 55 000 kroner. Han satt med Trollhaug fram til 1923. Da solgte han eiendommen til Margit Bøen for det samme som han selv hadde gitt.

Margit Bøen drev Trollhaug på forretningsmessig basis. Lokalene på stedet ble leid ut til forskjellige arrangementer.

På 1930-tallet ble det holdt tre skylddelinger på Trollhaug. I 1931 ble bruksnummer 22, «Bjerkely», skilt ut med en skyld på 4 øre. To år senere ble bruksnummer 24, Furulien, skilt ut med en skyld på 4 øre. I 1939 ble bruksnummer 30, Frednes, skilt ut med en skyld på 2 øre.

Margit Bøen solgte i 1946 Trollhaug, bruksnummer 7 og 8, og bruksnummer 40 og 41 under Heistad (skilt ut i 1919) til A/S Rjukanfos. Overdragelsessummen ble satt til 108 000 kroner.

To år senere ble de fire bruksnumrene sammenføyd til ett bruk under bruksnummer 7. Den samlede skylden på Trollhaug ble etter dette 67 øre.

A/S Rjukanfos (egentlig Norsk Hydro) gav villaen og noe av eiendommen til Heistad bedehus. Den gamle bygningen er nå revet, og det er bygd et nytt bedehus på stedet. Eiendommen er for øvrig utstykket til hustomter.

Skylden på Trollhaug var i 1948 nedskrevet i 47 øre. Samme år ble bruksnummer 45 skilt ut fra bruksnummer 4, Hagen, med en skyld på 36 øre og lagt inn under Trollhaug. Skylden på bruket kom dermed opp i 83 øre.

Det er senere blitt foretatt en rekke skylddelinger. I 1961 var skylden redusert til 39 øre. Det er også etter den tid avholdt et par skylddelingsforretninger.

Et målebrev fra 1970 vedkommende Trollhaug, viser at eiendommen da var på 13 211,1 m². Senere samme år gikk skjøtet på Trollhaug med flere eiendommer til Porsgrunn kommune for 400 000 kroner.