Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Hagen

Gårdsnummer 57, bruksnummer 2

av Per Chr. Nagell Svendsen

Hagen er et vanlig navn på inngjerdede steder, - både for dyr (Hestehagen, Kalvehagen o. I.), trær, grønnsaker og blomster. I dette tilfellet er stedets funksjon under hovedbruket, falt bort, men navnet er blitt stående.

I 1846 ble løpenummer 139b (del av denne eiendommen) skilt ut fra hovedbruket (senere bruksnummer 1) med en skyld på 16 skilling. Samme år fikk Lars Knudsen skjøte på denne delen av Iver Stoesen for 70 spesidaler.

Lars Knudsen (ca. 1805-1873) var født i Brevik som sønn av Knud Gautesen. Han giftet seg i 1833 med Karen Maria Torgrimsdatter (ca. 1812-1900). Hun var datter av Torgrim Halvorsen på Kåsa under Flåtten.
Lars og Karen Maria hadde disse barna:

1. Thor Christian, født 1833 - død 1839
2. Ole Andreas, født 1837 - død 1849

Begge sønnene til Lars Knudsen og Karen Maria Thorgrimsdatter døde i ung alder. I 1850 satte ektefellene opp et testamente om at lengstlevende skulle arve fellesboet. (Tinglyst først i 1893.)

I 1849 kjøpte Lars Knudsen et nytt jordstykke av Iver Stoesen for 260 spesidaler. Det fraskilte stykket, løpenummer 139c, fikk en skyld på 15 skilling og ble sammenlagt med løpenummer 139b til ett bruk.

Herredsbeskrivelsen av 1865 forteller at Lars Knudsens bruk var på 19¼ mål åker og dyrket eng. Det hørte ikke noen utslått med til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på ¾ tønne havre, 1/8 tønne bygg, 1/8 tønne hvete og 2½ tønne poteter. Avlingen viste 6 fold havre, 7 fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 15 skippund høy.
På gården var det 1 ku og 2 sauer. Dyrene hadde utilstrekkelig havnegang.
Det hørte ikke med noe skog til eiendommen. Eierne hadde rett til brensel og gjerdefang i Iver Skrabeklevs skog.
Gården lå ved den rodelagte veien og nær sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid- å skrive skylden på eiendommen opp til 1 ort og 15 skilling.

Folketellingen fra 1865 viser at det bodde tre personer på bruket. Foruten Lars Knudsen og hans kone, bodde Jacob Thorgrimsen (ca. 1820-1878) på bruket mot betaling. Han var bror av Karen Maria Thorgrimsdatter.

Lars Knudsen døde i 1873. Enken overtok driften av bruket.

Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 139b og c bruksnummer 2 under gårdsnummer 57. «Skrapekleven». Skylden på bruket ble revidert til 90 øre.

Karen Maria Thorgrimsdatter hadde en søsterdatter, Isine Mathea Jensdatter, boende hos seg på bruket. I 1893 ble det satt opp et testamente hvor Karen Maria Thorgrimsdatter testamenterte eiendommen til sin søsterdatter.
Isine Mathea Jensdatter (født 1843) var datter av murmester Jens Petter Hansen på en plass under Flåtten. Hun levde ugift. Under folketellingen i år 1900 bodde en søster av eieren, Anne Jensdatter (født 1856), på bruket.

I 1903 skjøtet Isine Mathea Jensdatter bruket over på Halvor Christensen Skrabeklev for 2800 kroner. Halvor Christensen overtok i 1915 hovedbruket under Skrapeklev (bruksnummer 1) etter sine foreldre. De to brukene ble fra da av drevet som en eiendom.

Den første skylddelingen på bruket ble holdt i 1921. Da ble bruksnummer 3, Solhaug, fraskilt med en skyld på 5 øre. Skjøte på dette bruket gikk samme år fra Halvor Christensen til en bror, Ivar Christensen, for 1000 kroner. I 1928 ble bruksnummer 5, Løvstad, fraskilt Hagen med en skyld på 5 øre.

På 1930- og 1940-tallet ble det holdt en rekke skylddelingsforretninger på Hagen. Skylden var i 1950 redusert til 39 øre.

Norsk Hydro ved A/S Rjukanfos overtok i 1957 så vel denne eiendommen som bruksnummer 1. Fem år senere ble de to eiendommene sammenføyd i henhold til begjæring og attest.