Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Det er ikke kjent at det bodde noen husmenn på Bjørkøya før i 1760-årene. I ekstraskattemanntallet av 1762 får en opplysninger om en husmann ved navn Per Nilsen. En kjenner til et av hans barn, Jacob. En vet ikke med sikkerhet hvor på øya de bodde.
I 1830-40-årene ble det ryddet fire husmannsplasser på Tangen under Bjørkøya (senere bruksnummer 6). Det bodde fortsatt folk på disse plassene ved folketellingen i år 1900. De betalte da vanlig leieavgift og hadde ikke lenger arbeidsplikt på gården. Det egentlige husmannsforholdet opphørte på slutten av 1800-tallet.
Halvor Andersen (1800-1848) var gift med Karen Kristine Sivertsdatter (1795-1883).
Kjente barn:
Amund Larsen (ca. 1842-1911) overtok husmannskontrakten etter sin svigerfar. Han giftet seg i 1863 med Karen Halvorine (Ina) Halvorsdatter (1839-1912).
Kjente barn:
Det fortelles at Amund Larsen som kom fra Seljord, var i familie med «Sterke Nils». Han var stor og sterk og brøyt opp ny jord på plassen. Han kom egentlig til Brevik for å arbeide på ei skute som tømmermann, for siden å få seg hyre og dra til sjøs. Men så traff han altså sin tilkommende kone, og reiste med henne til Bjørkøya.
Amund Larsen er den sist kjente husmannen på denne plassen. Han livnærte seg for det meste som skipstømmermann, - senere som fisker. På plassen ble det gjerne holdt to kyr, selv om det ikke var fôr til mer enn en. Derfor måtte det kjøpes «attåt-fôr».
Beboelseshuset ble bygd på etter som en trengte mer plass. En av sønnene, som senere ble skipper, Halvor Amundsen, innredet et kammers oppe på loftet. På plassen var det et lite fjøs og et forholdsvis stort båtbyggeri. Båtbyggeriet falt ned under en stormnatt i 1920-årene. I dette huset var det at Amund Larsen bygde sine mange prammer. Dette var hans viktigste inntektskilde. Det fortelles at en treroning med årer og alt tilbehør kom på til sammen 18 kroner.
Under folketellingen i år 1900 bodde Amund Larsen på bruket sammen med sin kone og tre barn: Halvor, Christian og Peder. Halvor Amundsen var sjørnann og midlertidig fraværende. På bruket bodde det dessuten to personer utenom familien. Mari-Anne Hanssen (født 1844 i Brunlanes) var enke og bortsatt mot betaling. Gudmund Knudsen (født 1887) var til oppfostring på bruket.
Det siste året Karen Halvorine levde, var hun alene på bruket. Hun hadde lite ved i skjulet og hadde det nok ikke så rart hverken på den ene eller den andre måten. Nyttårsaften 1912 døde hun alene oppe i fjøset. Hun hadde lagt seg ved siden av den ene kua hun hadde igjen. Om morgenen så naboen at det ikke kom røyk fra pipa. Senere fant de henne død.
Bonden på hovedbruket (bruksnummer 1), Gunnar G. Kjølnes, kjøpte husene av arvingene. I 1914 solgte han hovedbruket til to lærerinner i Brevik, Sofie Høeg og Martha Revheim. Året etter overtok den sistnevnte stedet som eneeier. Fjøset forærte Gunnar G. Kjølnes til fire nieser i Brevik. I dag er dette fjøset en velutstyrt sommerbolig. Hovedhuset har senere gått i arv til Martha Revheims familie.
Først i 1938 ble eiendommen skyldsatt. Stedet fikk da også offisielt navnet «Tangen» og bruksnummer 22.
Gjennom årene ble det bygd en stor veranda i sveitserstil og senere en «funkisbalkong» på skjultaket. Den nåværende eieren som for øvrig overtok eiendommen etter sin mor, Finn Wittersø, har revet ned disse tilbyggene, og ført huset tilbake til slik det var etter Amund Larsens ombygging. Innvendig er hver minste detalj slik som de var i hans tid.
På tomta hvor båtbyggeriet stod, er det satt opp en sjøbod. Denne er mindre enn det opprinnelige og røstet den andre veien. Sjøboden er kledd med gamle paneler og tekket med gammel takstein for ikke å skille seg ut.
På denne plassen bodde Even Gundersen (1799-1850) fra Bjønnes sammen med sin kone, Karen Mikkelsdatter Leerstang (ca. 1799-1878), og to barn, Jacob og Erik. Familien hadde tidligere bodd på Krøstangen under Bjønnes (bruksnummer 4). (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)
En sønn, Jacob Evensen (født 1834), overtok senere plassen etter sin far. Han giftet seg i
1861 med Inger Marie Pedersdatter (født 1829). Hun var datter av Peder Larsen på Brevikstrand i Bamble.
Kjente barn:
Jacob Evensen var sjømann og senere fisker. Han bodde på stedet i år 1900. Stedet ble senere overtatt av Hans Eliassen fra Brunlanes. Han bosatte seg på stedet i 1901 sammen med sin mor, Anne, som var født på Siktesøya.
Hans Eliassen (1883-1949) giftet seg med Josefine Kathrine Johnsen (1883-1972) fra Sandøya.
Kjent barn:
Alma, født 1918
Gift med Ove Nystrand (1912-1979) fra Bjørkøya.
Bosatt på Stathelle i Bamble.
Hans Eliassen arbeidet som ung mann ved Bamble meieri i Langesund ved siden av at han drev den lille plassen. Dessuten virket han som fisker. Plassen var på omkring 7 mål. Det ble dyrket grønnsaker og bær. På plassen ble det holdt noen geiter og høner.
Beboelseshuset på denne plassen er mer forseggjort enn det på Tangen 1. Mange arkitekter har vært og sett nærmere på huset. Det hadde fine detaljer som det ennå finnes noen igjen av. Dette kan tyde på at huset ble bygd av mer velstående folk.
Bjørkøya var den gang som nå et yndet utfartssted om sommeren. De store bedriftene arrangerte lekterturer om søndagene. Da var det stor stas med musikk og kanskje til og med dans. Hans Eliassen hadde salgsrettigheter til de besøkende. Han solgte sjokolade, mineralvann og iskrem. Ungene som drog iskremkjerra, fikk lov til å skrape det som var igjen når kvelden kom. - Om vinteren skar han is for å kunne lage kuldeblanding i iskremmaskinen.
Da Hans Eliassen døde i 1949, ble det vanskeligere for de etterlatte å klare seg på plassen. Særlig kunne vintrene være slitsomme. Det hendte at Josefine som begynte å dra på årene, ikke var utenfor huset hele vinteren. Datteren, Alma, måtte gå på ski over øya for å komme til båtforbindelsen. Om sommeren drev hun fiske. Etter at hun giftet seg, flyttet familien til Stathelle i Bamble.
Nils Halvorsen Bakken (ca. 1792-1882) var gift med Nella Nilsdatter (født ca. 1804). Begge ektefellene var født i Brunlanes.
Kjente barn:
Nils Halvorsen er den eneste kjente husmannen på denne plassen. Trolig ryddet han plassen selv i 1830-40-årene. Ellers var Nils Halvorsen for det meste opptatt med fisking.
I 1876 lot Jacob Frantzen Birkøen bortfeste et stykke jord kalt «Grønneflekken» til Levord Christiansen og hans kone for deres levetid.
Levord Christiansen (ca. 1825-1878) var gift med Nicoline Nilsdatter (født 1826). Begge ektefellene kom fra Solum.
Kjente barn:
Levord Christiansen ble regnet som omstreifer før han slo seg ned på Bjørkøya en gang før 1865. Han reiste mye omkring som blikkenslager.
Grønnflekk ligger på østsiden av Bjørkøya. Stedet kalles i dag for Dambukten. Innerst i bukten var det tidligere en isdam. Den lå der så sent som under første verdenskrig.
Senere fikk Anders G. Olsen grunnbrev på Grønnflekk for seg og sin kone.
Anders Gustav Olsen (født 1862) kom fra Sverige. I 1885 giftet han seg med Nicoline Olava Marie Nilsdatter (født 1827). Hun var datter av Nils Halvorsen på Tangen under Bjørkøya. Det kjennes ikke til noen barn fra dette ekteskapet.
Anders G. Olsen arbeidet som is- og skogsarbeider. I 1919 solgte han huset med tomta til fru Ingeborg Jensen for 6000 kroner. Eiendommen var ubeheftet med unntakelse av en årlig grunnleie til eieren av hovedbruket på 10 kroner.
Kirkebøkene gir opplysninger om to husmannsfamilier som bodde på Bjørkøya på midten av 1800-tallet.
Even Olsen var gift med Inger Marie Eriksdatter.
Kjent barn:
Halvor, født 1842
Hans Olsen var gift med Ellen Johanne Hansdatter.
Kjente barn:
| Utdrag (s. 573-576) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |