Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Forord

Gårdsnummer 1, bruksnummer

av Per Chr. Nagell Svendsen

Sent på høsten 1977 fikk jeg en overraskende henvendelse fra Komiteen for Eidanger bygdebok med forespørsel om jeg kunne tenke meg å skrive gårds- og slektshistorien for Eidanger fra 1814 og fram til vår tid. Det var med svært blandede følelser jeg mottok denne henvendelsen. Selv om jeg betrakter historie som mitt fag, - og kanskje spesielt lokalhistorie, var denne type historieskriving forholdsvis ukjent for meg.

Tidligere hadde jeg arbeidet en del med å tilrettelegge den lokale oldtidshistorien for skolebruk. I den forbindelsen var Eidanger et naturlig samlingspunkt. Den personen som kom til å bety mest for dette arbeidet, - var så avgjort lærer Rolf Langangen. Jeg hadde den gleden å bli kjent med ham noen år før han døde.

Det var da også Langangens arbeid jeg ble bedt om å fullføre. Bokkomiteen valgte altså å satse på meg fremfor å søke kontakt med en rutinert gårds- og slektshistoriker. Oppgaven og arbeidet representerte en veldig utfordring. Jeg startet nærmest på bar bakke hva egne kvalifikasjoner angikk. Av den grunn var jeg nødt til å sette meg grundig inn i hva jeg egentlig gav meg ut på. Andres måter å gjøre arbeidet på, har selvfølgelig vært til en viss hjelp. Men under marsjen har jeg kommet fram til en personlig stil.

Jeg har sett det som en hovedmålsetting å gjøre fremstillingen så oversiktlig og grei som mulig. Særlig har jeg lagt vekt på det slektshistoriske stoffet og utarbeidingen av alle slektstavlene med henvisninger både fremover og tilbake i tiden. For øvrig er også stoff vedrørende gårdshistorien ordnet på en slik måte at det skulle være greit å finne fram. En rettesnor under arbeidet har vært at fremstillingen skal være så lesevennlig og brukerorientert som vel mulig. I stedet for tabeller og oversikter er stoffet gitt i fortellende form. For å redusere volumet på dette stoffet har jeg tatt i bruk mindre skrift (petit).

Arbeidet med gårds- og slektshistorien for Eidanger fra de eldste tider og fram til i dag er todelt. C. S. Schilbred dekker tiden før 1800, mens undertegnede har tatt for seg tiden fram til i dag. Opplysningene er for en stor del ført fram til 1980. I noen tilfeller er det tatt med slektshistoriske data også etter den tid.

Arbeidet mitt ble påbegynt høsten 1978. Etter to hele arbeidsår, arbeidet jeg to år på halv tid. Da var arbeidet så godt som fullført. Etter den tid har jeg foretatt en del justeringer av stoffet. For øvrig er det lagt ned mye arbeid i utarbeiding av registre, - både når det gjelder personer og bruk (selveierbruk, husmannsplasser og festetomter).

For noen gårders og slekters vedkommende er ikke resultatet blitt slik som jeg ønsket det. Årsaken er først og fremst å finne i begrenset eller dårlig stofftilgang. I andre tilfeller har kildematerialet vært av et slikt omfang at en har kunnet velge og vrake.

Jeg vil benytte anledningen til å takke bygdefolket for all hjelp og bistand under arbeidet. Uten de mange medhjelperne hadde jeg ikke på langt nær kunnet gi så mange slektshistoriske opplysninger fra vårt eget århundre. Jeg har i mitt arbeid basert meg på at så mange som mulig skulle få anledning til å lese gjennom manuskriptene før de eventuelt ble trykt i bokform. Dette har jeg da også for en stor del lykkes i, så vel når det gjelder rettinger som tilføyelser.

For øvrig vil jeg rette en stor takk til personalet ved Norsk lokalhistorisk institutt. De har ved enhver anledning velvillig svart på alle spørsmål og gitt råd og veiledning. Likeledes vil jeg takke personalet ved det lokale byfogdembetet hvor jeg har kunnet komme og gå som det har passet meg og selv finne fram i det lokale arkivet.

Etter at oppdraget er utført, må jeg takke for den tilliten som ble vist meg da jeg ble forespurt om å skrive Eidangers gårds- og slektshistorie. Dessuten vil jeg takke bokkomiteen for særdeles godt samarbeid, - et samarbeid som alltid har vært det beste.

Til slutt vil jeg gjøre Isak Oksums ord fra «Sang til Eidanger» til mine egne:

«Der hvor vårt fylke løftes av havet,
der hvor det bryter mot holmer og skjær.
Der hvor hver øy stiger grønnkledd av kavet,
møter du bygda vi alle har kjær.»

Per Chr. Nagell Svendsen