Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Narholmen

Gårdsnummer 26, bruksnummer 1

av Per Chr. Nagell Svendsen

Narholmen ligger på vestsiden av Håøya. Stedet er å regne som ei halvøy. På nordsiden av Narholmen ligger Jordsbukta eller «Paradisbukta» som den også kalles, mens Slepevika ligger på sørsiden.

«Paradisbukta» er en idyllisk liten poll. Den har en liten øy midt i innløpet som gjør passasjen ganske trang. Inne i bukta er det et par små holmer.

Bakgrunnen for navnet «Narholmen» er ikke kjent. Men det trange innløpet til «Paradisbukta» kan være en forklaring. Det gammelnorske «nor» som betyr smalt sund, er noen steder blitt til «nar».

Først på 1800-tallet kjøpte Hans Jacobsen eiendommen Narholmen til selveie. Ved skyldsetningen i 1819 fikk denne relativt lille holmen eget matrikkelnummer, - nemlig 44. Skylden ble satt til 42/50 skinn.

I matrikkelen av 1838 står Jørgen Nielsen oppført som eier og bruker av «Nareholmen». Stedet, løpenummer 66, fikk samme år matrikkelnummer 27. Skylden på Narholmen ble satt til 1 ort og 14 skilling.

Det foreligger svært få opplysninger om folk og forhold på Narholmen. Fisket har betydd mye for eierne ved siden av et sparsomt jordbruk.

I 1841 solgte Jørgen Nielsen eiendommen til Ole Andreas Hansen for 50 spesidaler. Skjøtet ble datert og tinglyst 2. november samme år. Ole Andreas Hansen var en meget spesiell person. I. C. Ramberg skriver i «Boken om Eidanger» dette om han (side 427):

«Narholmen ved Haaøen tilhørte i mange aar Ole Andreas (Olsen?) fra Langesund. Han var allerede i 60-aarene en aldrende mand, mormoner og periodisk sindsforvirret, av hvilken grund han var mest kjendt under navnet «gælne» Ole Andreas. Fyren kunde bibelen utenad og slog med en rasende behændighet og veltalenhet alle indvendinger til jorden. Men naar perioden kom over ham, hvilket skede regeImæssig hvert tredie aar, var han aldrig at se.»

Folketellingen fra 1865 viser at det ikke bodde noen mennesker på «Narreholmen» dette året. På stedet var det 1 hus.

HerredsbeskriveIsen fra samme år forteller at brukets åker og dyrkede eng dekket et areal på 3 mål. På stedet var det ¼ mål naturlig england. Det hørte ikke noen utslått med til eiendommen.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på ¼ tønne havre og 1 tønne poteter. Avlingen viste 6 fold korn og poteter. Ved siden av ble det dyrket 3 skippund høy.
På bruket ble det holdt 2 sauer. Dyrene hadde ubetydelig havnegang. - Det hørte ikke noe skog med til eiendommen.
«Nareholmen» lå langt og besværlig til for den rodelagte veien, men med lett atkomst til sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å skrive ned skylden på eiendommen til 12 skilling.

Ole Andreas Hansen ble umyndiggjort. Narholmen ble i 1886 ved hans verge, Ole Olsen Haaøen, skjøtet over på en sønn, Hans Severin Olsen.

Matrikkelen av 1889 gav «Narholmen» gårdsnummer 26. Løpenummer 66 fikk bruksnummer 1. Skylden på bruket ble revidert til 28 øre.

Folketellingen fra år 1900 viser at det heller ikke da var bosatt noen mennesker på Narholmen. Eieren var bosatt i Langesund, og stedet ble helst brukt om sommeren.

I 1925 ble det dagbokført et dokument vedrørende Narholmen (også skrevet Nareholmen). Hans Severin Olsen Narholmen overdrog til sine tre sønner, Thorleif, Klaus og Aksel, denne eiendommen og matrikkelnummer 30 i Langesund.

Det har aldri vært holdt noen skylddelinger på Narholmen. Skylden var også i 1979 på 28 øre.