Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Verven og Blåbærmyra

Gårdsnummer 25, bruksnummer 8

av Per Chr. Nagell Svendsen

Verven ligger i nordenden av Håøya. Her ble det før i tiden bygd fartøyer og reparert gamle og skadede skip. Verven og Vervenbukta ligger lunt og er derfor en yndet tur- og badeplass. Et lite dalføre går gjennom skogen og vider seg ut i Blåbærmyra. Her ble det bygd en dammur som demmet opp vannet og ennå står som tilholdssted for rugende ender.

Fra 1860-årene og utover var det en rivende utvikling av isbedrifter. Det ble bygd isforretninger på alle egnede steder.

I 1863 ble ved en skyldsetning løpenummer 64a/64b b (denne eiendommen), «Verven øvre og nedre med Blaabærmyren», skilt ut fra løpenummer 64a/64b (senere bruksnummer 7), «Haaøen», med en skyld på 1 ort og 8 skilling til L. M. N. Astrup. Skjøtet gikk ti år senere fra Ole Andreas Olsen til Astrup for 1050 spesidaler og en årlig avgift på 1 skilling.

Astrup var iseksportør. Han brukte Verven og Blåbærmyra til anlegg av isdam, isrenne og ishus. Det ble bygd to isdammer. En øvre dam ved Blåbærmyra og en nedre ved ishusene. Isrenna lå med passelig helling i terrenget. Det ble bygd to ishus i forskjellig terrenghøyde. Fra disse husene gikk det en fast stående renne ut til moldbakken i bukta.

Denne isbedriften gav mye arbeid til oppsitterne på Håøya og det nærmeste nabolaget. Det kom også arbeidere fra mer fjerntliggende bygdelag. På en haug ovenfor ishusene ble det bygd ei brakke for arbeiderne. Der kunne det overnatte 12-15 mann.

Astrup måtte gi opp sitt bo i 1887. To år senere fikk L. Chr. Bjelke auksjonsskjøte på eiendommen for 4000 kroner.

Matrikkelen av 1889 gav Verven med Blåbærmyra bruksnummer 8 under gårdsnummer 25, Håøya. Skylden på eiendommen ble revidert fra 1 ort og 8 skilling til 53 øre.

Bjelke drev isforretningen i tre år. Da måtte han også gi opp. Forretningen ble solgt til Abraham N. Traaholt, Thorsten Halvorsen Traaholt og Martin Mikkelsen Leerstang for 6000 kroner.

I 1905 skjøtet Martin Mikkelsen Leerstang 1/6 av denne eiendommen med påstående ishus etc. og tilhørende løsøre til Nils Olsen Haaøen for 2400 kroner. Seks år senere skjøtet Hans Nilsen på vegne av arvingene etter Nils Olsen, hans sjettedel til Søren Martinsen for 1500 kroner.

lsforretningen ble drevet i alle år fram til første verdenskrig. Etter krigen ble det lite etterspørsel etter is. Prisen sank og forretningen ble ulønnsom. Hus og renner forfaltda reparasjonene ble vurdert og funnet for kostbare.

Ut i 1920-årene ble de fleste ishusene revet. Dette ble også Håøya isforretnings skjebne. Mannskapsbrakka ble revet først i 1930-årene. Bare murene er å se etter anlegget som i to generasjoner gav levebrød til så mange. I isdammen ruger villender på flytetorvene. Det finnes også bever på stedet.