Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Kokkersvold

Gårdsnummer 1, bruksnummer 16, 17 og 22

av Per Chr. Nagell Svendsen

Denne eiendommen består av flere atskilte jord- og myrstykker, dammer og tjern. Eiendommen har aldri vært eget gårdsbruk, men er blitt benyttet til annen virksomhet. Først ble det bygget et sag- og møllebruk på stedet. Senere ble det anlagt en isforretning i området.

Da hovedveien ble lagt om i 1850-60-årene, kom mange tilreisende arbeidere til Langangen. En av dem var murmester Fredrik Andersen. I 1861 tegnet han festekontrakt med Anders Jacobsen Kokkersvold om tomt og disposisjonsretten over vannet i bekken. Den årlige avgiften ble satt til 1.2 spesidaler og maling av 8 tønner korn.

Fredrik Andersen (1823-1865) var gift med Sophie Johnsdatter Løkeberg (født 1826). Begge ektefellene kom fra Sverige.
Fredrik og Sophie hadde disse barna:

1. Johan Fredrik, født 1854. Gift 1874 med Agnethe Marie Thomasdatter. Datter av Thomas Torsen. Bosatt på Arøya i Vestfold.
2. Anna Sophie, født 1859
3. Marie Lovise, født 1861 - død 1927. Gift med tømmermann Hans Martin Johnsen (1856-1927). Sønn av John Eriksen Wiersdalen. Bosatt på Viersdalen (bruksnummer 5).
4. Carl Oskar, født 1864 Gift med Mathilde Olsen.

Fredrik Andersen så en mulighet til å drive sag og mølle i Kokkersvoldbekken. Det viste seg senere at det ikke var tilstrekkelig vannføring til kontinuerlig drift. Dette førte til at Andersen ikke kunne greie seg økonomisk. Han gikk derfor konkurs i 1865.

Fire år senere ble det holdt en branntakst over sag- og møllebygningen. Denne taksten viser bygningens størrelse og innredning:

En 2-etasjes sag- og møllebygning, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 13½ alen lang - 16 alen bred - 8 alen høy. På østsiden av bygningen var oppført av bindingsverk et skur, 12 alen langt - 10½ alen bredt - 6½ alen høyt, bordtekt, bordkledd. Bygningen og skuret ble taksert for 150 spd.
Av inventar til mølla og sirkelsagbruket fantes: Et vannhjul av tre, 12 alen i diameter. En hjulstokk med jerntapper og kamgang av jern, 8 alen i diameter. Et stjernehjul av tre, 4½ alen i diameter, med tilhørende hjulstokk. To jernhjul, begge 2½ alen i diameter, med jerntapper og jernunderlag. De ble taksert for 40 spd. Tre kverner med tilbehør som ble taksert for 70 spd. En trommelaksel av jern, 12 alen lang - 3 alen i diameter, med påstående jerndrev, 18 alen i diameter, samt en rundskive, delvis av jern og delvis av tre, 5 alen i diameter. Under var jernlager med ilagt metall. Trommelakselen med tilbehør ble taksert for 100 spd. En hvalrossreim, 22 alen lang, ble taksert for 15 spd. En spindelaksel av jern, 2 alen lang - 3½ alen i diameter, med påstående rundskive av tre, 17 alen i diameter, ble taksert for 20 spd. Et sirkelsagblad, 30 tommer i diameter, og et sirkelsagblad, 20 tommer i diameter. Sirkelsagbladene ble taksert for 10 spd. To sirkelsagbenker, 10½ alen lange, ble med tilbehør taksert for 25 spd. En vannrenne, 74 alen lang, ble taksert for 20 spd. En avledningsrenne, 65 alen lang - 2 alen bred - 1½ alen høy, ble taksert for 15 spd. Sag- og møllebygningen hadde ikke ildsted. Den lå 56 alen sør for et ishus og 12 alen fra et annet ishus. Noen andre bygninger fantes ikke i nærheten.

Sag- og møllebruket ble solgt på auksjon til kjøpmann Johan C. Webjørnsen i Larvik. Ved kjøp og kontrakter sørget han for å få råderett over alt vannet i Kokkersvoldbekken. Saga og mølla ble ikke brukt og forfalt gradvis.

Webjørnsen kjøpte i 1866 løpenummer 5d (senere bruksnummer 16) og løpenummer 6d (senere bruksnummer 22) fra Hans Jacob Christoffersen for 250 spesidaler og en årlig avgift på 2 spesidaler. De to eiendommene hadde en skyld på henholdsvis 10 og 3 skilling.

Den samme Webjørnsen hadde i 1865 kjøpt seg rettigheter til å bygge en isdam i «Blautkjærnmyr» mot en årlig avgift på 15 spesidaler. Tre år senere kjøpte han denne eiendommen, løpenummer 5e (senere bruksnummer 17), med en skyld på 5 skilling.

Fra 1860-årene og utover var det en voldsom utvikling av isdriften i Eidanger. Slik var det også på Kokkersvold. Her begynte Johan C. Webjørnsen med isdrift fra tjernet på Øvre Kokkersvold. På den tiden ble all is kjørt med hest ned til stranda. Her ble isen tatt rett om bord i skuter eller forprammer som fraktet isen til andre lasteplasser.

Webjørnsen satt som bruker og delvis eier av i alt 6 dammer med renner på flere hundre meters lengde. Nede ved sjøen ble det bygd et ishus som var 56 meter langt og 19 meter bredt. Det rommet over 2000 d.w. tonn. Et annet ishus som lå lenger mot sør, var noe mindre.

I 1868 solgte Webjørnsen «Kokkersvold isforretning» til Grove Knudsen og Herlofsen i Larvik. De drev forretningen sammen i nesten tjue år.

Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 5d bruksnummer 16, løpenummer 5e bruksnummer 17 og løpenummer 6d bruksnummer 22. Skylden på de tre eiendommene ble revidert til henholdsvis 23 øre, 12 øre og 12 øre.

Grove Knudsen og Herlofsen gikk snart etter konkurs. Først i 1897 gikk auksjonsskjøtet på de tre brukene til Jacob O. Langangen og Jacob Halvorsen Jønholt for 10 000 kroner. I 1917 innløste Jacob O. Langangen den andre halvdelen av eiendommen med 10 000 kroner.

Etter Jacob O. Langangens død gikk hjemmelen over til enken, Inger Langangen. I 1941 skjøtet hun de tre bruksnumrene over på Eidanger kommune for 12 000 kroner. Skylden på bruksnummer 16 og 17 var da redusert til henholdsvis 22 øre og 10 øre. Skylden på bruksnummer 22 var uforandret.