Eidanger Vannverk

Utbygning av vannverk for Eidanger blev optatt i forbindelse med Norsk Hydros anlegg på Herøya.

Til å behandle dette spørsmål valgte herredsstyret den 25/4 1929 en vannverkskomite bestående av ingeniør Kjørholt, Olav Versvik, Hans Sivertsen, ingeniør Meinich-Olsen og Jakob Franche. Til formann valgtes ingeniør Kjørholt.

Komiteen gik straks igang med å undersøke muligheterne for utbygning av eget vannverk for bygden, samtidig som de to nabokommuner Porsgrunn og Gjerpen blev forespurt om de hadde interesse for salg av vann til Eidanger for et lengere eller kortere tidsrum. Likeså forespurtes Brevik om salg av vann til Heistad distrikt.

Komiteen optok også forhandlinger med A/S Rjukanfoss om levering av vann til Herøya distrikt som en midlertidig foranstaltning. Disse forhandlinger resulterte i en overenskomst som blev vedtatt av herredsstyret den 24/10 1930, hvoretter kommunen forplikter sig til å bygge nærmere bestemte veier, vann- og kloakledninger på Herøya, og A/S Rjukanfoss forplikter sig til å levere inntil 5 sek.I. vann til Herøya distrikt inntil 1. juli 1935 efter en pris av 10 øre pr. m³, og stillet til kommunens disposisjon et lån kr. 250,000 til utførelse av de nevnte arbeider. (Se budgettet for 1931-32).

Den 16. oktober 1930 foreslo komiteen for formannskapet at dette med teknisk bistand lar utarbeide en generel plan for herredets vannforsyning, idet det såvidet mulig også tas hensyn til den sannsynlige fremtidige utvikling.
Av alternativer for undersøkelser foreslo komiteen

1. Gjerpens vannverk.
2. Herregårdselvens nedslagsfelt.
3. Røtuas nedslagsfelt.

Formannskapet anmodede i møte den 17/10 1930 den nyansatte herredssekretær, ingeniør Kolle om i samråd med vannverkskomiteen å utarbeide den nevnte plan.

Den 18. april 1932 meddelte ingeniør Kjørholt at han hadde søkt sig fritatt som medlem av komiteen og at J. Eikefjord var valgt i hans sted, og han blev den 5. juli valgt til komiteens formann.

Den 5. mai 1933 fremla ingeniør Kolle i komiteen plan og overslag for annlegg av vannverk fra Lannerfeltet, og den 12. mai plan og overslag for tilknytning til Gjerpens vannverk.

Om Lannerfeltet sier ingeniør Kolle:
Ved riksveien Porsgrunn-Larvik straks vestenfor Lanner gård, løper ut en bekk, hvis nedbørsfelt strekker sig i nordlig retning op mot Fjerdingen.

Denne vannføring har i sin tid vært utnyttet til et mindre sagbruk, hvorfor der i feltet var rester av gamle reguleringsdammer. Ca. 150 m. nord for riksveien lå den såkaldte sagdam, i tilknytning lil denne, umiddelbart ovenfor en større dam og endelig ved Sottilvann, et lite vann der er beliggende ca. 1100 m. nord for riksveien, en større dam.

Ca. 900 m. fra riksveien optar bekken fra Sottilvann tilløp fra en bekk, der har sit utspring ved det såkaldte Traaholtseter.

Feltet som for den alt vesentlige del er skogbevokset, ligger godt avsondret og i passende høide - fra 140 til 330 m. o. h. hvorfor det må sies å være et i hygienisk henseende utmerket nedbørsfelt.

Dets samlede størrelse er 2.55 km². der fordeler sig således: Nedenfor Sottilvann 1.20 km². (hvorav fra Traaholtseterbekken 0.63 km²). Til Sottilvann 1.35 km² hvorav 0.30 km² overføres fra Bjørkedalen distrikt.

Nedbørsfeltet vil kunne økes betraktelig ved tilknytning av mindre arealer langs det ved kartlegningen optagne vannskille, likesom det også kan bli tale om fremtidig å overføre det på kartet ved serskilt skrafering avmerkede areal, som nu har avløp til et annet distrikt. Nytbar nedbør for Lanner nedbørsfelt skulde normalt kunne settes til 1,147,500 eller rundt regnet til 1,000,000 m³.

l vannverkskomiteens møte den 22. august 1933 forelå meddelelse fra Porsgrunn om at den ikke kunne fremkomme med noe tilbud om levering av vann til Eidanger.

Samme dag forelå endelig kontrakttilbud fra Gjerpens vannverksstyre om leveranse av vann til Eidanger.

Som saken nu forelå fant komiteen det heldigst å foreslå for formannskapet og herredsstyret at der gåes til utbygning av eget vannverk fra Lannerfeltet, i henhold til ingeniør Kolles planer og beregninger, heri innbefattet fordelingsledning fra Flåttens forgreningspunkt til Grønli og Bjørntvedt.

Komiteens forslag behandledes i herredsstyremøte den 12. september 1933 og vedtokes enst. Videre besluttedes enst. å søke dep. om tillatelse til å ekspropriere den nødvendige grunn m. v.

Efter dette vedtak av herredsstyre bortfaldt utbygning av det lokale vannverk for Heistad, idet det dermed også var fastslått at det skulde bygges ledning fra fordelingspunktet ved Prestealleen, Skjelsvik til Heistad.

Den vedtatte plan forutsatte ledning fra forgreningspunktet ved Prestealleen over Grenland til Flåtten, hvor forgreningspunktet for ledning til Grønli og Bjørntvedt, samt ledning fra Flåtten over Raskenlund til fordelingsbassin på 2,400 m³ for Herøya beliggende på fjellplatået på høide 90 m o. h.

Da A/S Rjukanfoss ønsket tilbud på reservevann, var det i forbindelse med dette fordelingsnett utarbeidet plan for et reservebassin for Rjukanfoss fra 14,400 m³.

Imidlertid viste det sig vanskeligheter ved ekspropriasjon av grunn til ledning og bassiner, da der på Raskenlund forefinnes store kalkfelter og de tilkalte tekniske sakkyndige mente at vannverket vilde hindre den praktiske utnyttelse av disse felter i betydelig grad. Ennvidere meddelte A/S Rjukanfoss på forespørsel, at selskapet nu ikke hadde interesse av reservebassin, hvorfor formannskapet den 5. mai 1934 anmodet vannverkskomiteen om å komme med forslag til en annen linje.

Det blev derfor øieblikkelig av komiteen optatt et tidligere diskutert alternativ:
Fra Prestealleen til Skjelsvik og derfra til Skrapeklev forgreningspunkt hvorfra en 6" ledning med reduseret trykk (90 m) til forbindelse med rørnettet på Herøya, idet bygning av fordelingsbassin for Herøya forutsettes utsatt til behovet krever det.

Kommunen sikret sig imidlertid straks underhånd på Adriansens eiendom grunn til bassin, der vil få sin forbindelse med hovedledningen fra Skrapeklev forgreningspunkt.

Komiteen optok samtidig vannforsyning til Vallermyrene og Heistad under felles drøftelse og fremla 11. mai til formannskapet følgende forslag.

1. a. Hovedledningen til Herøya legges fra Prestealleen-Skjelsvik til fordelingsnettet på Herøya.
   b. Bygning av fordelingsbassin utstår.
   c. Kommunen sikrer sig grunn til anlegg av fordelingsbassin.
2. Det bygges en vannledning fra Prestealleen over Myrene frem til Bjørntvedt og Grønli.
3. a. For å skaffe vann til Heistad fører en ledning fra Skjelsvik frem til Heistad.
   b. Det påtenkte utbygning ved Bakkeås bortfaller.

l herredsstyremøte den 28. juni 1934 blev planen vedtatt i sin helhet, og at 1. a og c iverksettes straks. Punkt 1 b samt 2 og 3 blir iverksatt eftersom det ansees hensigtsmessig og efter formannskapets nærmere bestemmelse.

Arbeidet med vannverket blev satt igang i mai 1934 med rydning av feltet oprensning av de besluttede bassenger.

Den oprindelige plan var å bygge eget inntaksbasseng ved Lanner, men ved nøiere overveielse bestemte man sig til å bygge bare en dam ved å bygge den projekterte inntaksdam op til cote 147,5. Man gikk så igang med de forberedende arbeider, ved å bygge en avløpsrenne for bekken 90 m. lang, 1 m. × 80 cm. i den dype slukt nedenfor den gamle sagdam og fikk således en utmerket plass for alt det som måtte fjernes fra damfoten og bassenget, man gikk så igang med å grave op bunnen i bassenget til man fant grus og fraktede det vekk med tralle på tralleskinner.

Siderne består hovedsakelig av fjell som blev avrensket til man traff enten fjell eller grus.

Alle trestubber blev brent sammen med skogavfald, lyng og mosetorv. Bunnen i bassinet består således i en lengde av 200 m. av grus. l den øvrige del av bunnen er myren utgravet i en dybde av 1 m. Siderne som også her består av fjell er behandlet på samme måte som nedenfor, så dette basseng med sider av fjell og grus vel må sies å være særdeles utmerket til sitt øiemed.

Fra Sottilvann fører en ca. 800 m. lang grusbekk til Lanner basseng. Denne bekk er i hele sin lengde oprensket og fjernet alt avfald og bråte som kunne ha skadelig innflydelse på vannet.

Sottilvannbekken optar ca. 400 m. ovenfor Lannerbassinet en bekk der kommer fra Traaholtseter.

Ved oprenskning av bekkefar og løker og ved senkning av avløp for myrene og grøftning rundt disse er det sørget for at vannet ikke blir stillestående i tørkeperioder, men rinner raskt til reservoarene. Ennvidere er det i bekkene på dertil egnede steder opført små overfallsdammer trappvis opover hvorved vannet kastes i kaskader og utsettes for luftens innflydelse, hvorved surhetsgraden stadig avtar.

Vannet fra Tråholtseter er nu blitt meget bra, likesom vannet fra Sottilvann må ansees meget godt skikket til vannforsyning.

Sottilvann reservoar

Det lille vann er beliggende ca. 1100 m. fra riksveien, på cote 179,25 m. o. h. Det har vært en gammel dam, hvis krone har ligget på cote 182 m. o. h. Utenom den naturlige vannflate ca. 4 mål består vannet av hengemose der må fjernes.

I reservoarets bunn nærmest dammen er foretatt ganske betraktelige utgravninger av fast myrtorv. Den øvrige forefinnende mosetorv vil som nevnt flyte op. Reservoarets sider forøvrig er avrensket til fjell eller grus, likesom alle trerøtter er opgravet og brent sammen med annet skogavfald, mostorv og lyng. Det tør derfor nok sies at når foran omtalte mosetorv er fløtet ut, vil Sottilvann bli et enestående godt vannreservoar.

Der forefinnes et utmerket damsted i fjell. Foruten endel grunnarbeider og støpning av bunnen, nedlegning av bunnluken som det var heldigst å utføre på en vannfattig tid og blev utført vinteren 1934-35, blev den egentlige bygning av dammen satt igang sommeren 1935 og utført av beton 1 : 3 : 4 : med prosentsten. På forsiden et tetningskikt 20 cm. tykt 1 : 2 : 2½. Dammens lengde 64,5 m., kronbredde 1 m., overløp 4 m. langt og 0,50 dybde, bunnluken 0,60 × 0,60 m., regulert høide 185,20 m. o. h., damkrone 185,50 m. o. h., tappehøide 8,2 m.

Av dammen var opført ¾ dele, men så dannet arbeiderne Eidanger arbeiderforening og gjorde krav på alt arbeide vedrørende vannverket. Da herredsstyret anså dette som krav på monopol og ikke kunne gå med herpå blev det streik og arbeidet stanset. Sommeren 1936 kom man imidlertid til enighet, så det nu er utsikt til at denne dam vil bli fullført sommeren 1937.

l dammen arrangeres et reguleringsløp 4 × 2,5 m. av hensyn til overføring av mosetorven. Dette løp støpes igjen når oprenskningen er fullført.

Dette reservoar får et ruminnhold av 300,000 m³ og et flateinnhold 60 mål. Rundt dammen til beskyttelse mot forurensning har kommunen innkjøpt 30 mål. Det er desuten knyttet den klausul at hytter e. l. ikke må opføres i heldende terreng til reservoaret.

Lanner basseng har en regulert høide 147,5 m. o. h., damkronen 147,8 m. o. h. med tappehøide 10 m., ruminnhold 80,000 m³ opdemmet vannflate ca. 22 mål, innkjøpt areal rundt bassenget 38 mål. Det er desuten knyttet den klausul at hytter o. l. ikke må opføres i hellende terreng til reservoaret.

Dammens lengde ca. 60 m., største høide 14,5 m., kronbredde 1 m., overløp 6 m., lengde og 0,30 cm. dybde, bunnluke 0.60 × 0,60 cm.

Man kan regne med at dette basseng vil fylles 4 ganger årlig, da det ligger i den nedre ende av nedbørsfeltet og er for lite til å kunne magasinere den beregnede nedbørsmengde.

Dam og vannintak er utført av betong 1 : 3 : 5 med prosensten. På forsiden et tetningskikt 25 cm. tykt 1 : 2 : 2½. Den blev ferdigbygget juni 1935.

l forbindelse med dammen er vanninntaket bygget. Dette består av to kammere, der ved ventilarrangement står i forbindelse med hinannen, således at det ene kan besørge vannforsyningen, mens det annet tømmes og renses.

Hvert kammer er delt i to ved en skillevegg, hvori er innsatt dobbelte silduksrammer, der besørger den mekaniske rensning av vannet. Den førsie duk har 40 masker på 1 cm² og den annen 70 masker på 1 cm².

Fra ventilkammeret der er innnbygget i damfoten utgår hovedledningen med 250 m. 16" og 750 m. 14" til Rønningen. Denne strekning er bygget av trerør. Fra Rønningen fortsetter den forbi Lillegården over Herregårdselven med 12" støpejernsrør til Prestealleen, hvor forgreningspunktet for levering nordover og sydover. Sydover er bygget en 2300 m. ledning av 10" støpejernsrør til Skjelsvik forgreningspunkt, hvorfra den fortsetter vestover 2000 m. dom. Disse hovedledninger er på alle høidepunkter utstyrt med luftkummer så vel som spylekummer i lavpunktene.

Dette er den første utbygning av Eidanger vannverk. Den koster 530,000 kr. - fem hundre og tretti tusen kroner - og blev tatt i bruk i august 1935.

Fra Skjelsvik forgreningspunkt er f. t. under bygning en ca. 3000 m. 8" ledning til fordelingsnettet for Heistad distrikt. Dette er også besluttet utbygget av herredsstyret.

Fra forannevnte forgreningspunkt ved Prestealleen er plan vedtatt for bygning nordover av en 700 m. 10" støpejernsledning til Eidanger kirke og derfra en 2830 m. 8" støpejernsledning over Vallermyrene til bygrensen ved Porsgrunn, hvorfra en 1650 m. 6" støpejernsledning over Bjørntvedt til Grønli og Rønningen over Øiekast.

lngeniør KoIle sier: «Vannverket er utbygget for en vannforsyning av 10,000 individer samt til industrielt bruk 5 sek. liter. Det vil dog sikkert kunne tilfredsstille større behov selv med sitt nuværende nedbørsfelt. Imidlertid kan nedbørsfeltet ved tunnelgjennemslag økes til det dobbelte eller 5 km², hvorved vannverket vil kunne tilfredsstille behovet for en befolkning av 20,000 individer.
Omkostningene ved disse tunnelgjennemslag blir relativ små».

Til slutt sier ingeniør Kolle: Det er ikke mange gitt å kunne forutsi hvordan utviklingen vil arte sig i Eidanger fremover. Det er nemlig meget lett å dimensjonere vannledninger når man vet, hvordan utviklingen vil bli. Jeg har foreslått foran anførte dimensjoner - allikevel føler jeg mig ikke trygg for at der en dag i fremtiden kan sies at jeg har satt for stor eller for liten diameter av ledningene - helst for liten. Under henvisning til fremlagte utvidelser av nedbøsfeltet vil jeg nevne at man har mange utveier til å øke ledningenes effektivitet, hvis forholdene skulde kreve det. Således kan man ved å bygge et trykkreguleringsbasseng ved Eidanger prestegård, hvor passende høide forefinnes, opnå å kunne levere fra Prestealleens forgreningspunkt 100 sek. liter maksimum. Innskytes det også efter behovet mindre trykkreguleringsbassenger for Herøya, Heistad, Bjørntvedt og Grønli, vil man ha herredømme over vannleveringen i Eidanger under meget store forhold i fremtiden.

Jeg vil gjerne få tilføie at det sannsynligvis vil ta meget lang tid innen dette inntrer. Men hvis det skulde inntre, vil vannverkets inntekter være så store at det kan betale omkostningene selv.