Skolevesenet i Eidanger

Lærebøker og undervisning

Ved den nye skoleordning av 1891 blev skolens fagkrets utvidet og undervisningen knyttet til bestemte lærebøker i de forskjellige fag. Derved blev denne mer ensartet og fikk en fastere form, likesom barna kunne få mer hjemmearbeid og derved i nogen grad bøte på mangelen ved den forholdsvis korte skoletid. En fordel i denne henseende har landsskolen derved at elevene i alle flerdelte skoler søker skolen annenhver dag. Både strekkes derved skoletiden ut over en lengere tid av året og der blir rummelig tid til hjemmearbeide. Hvilke lese- og lærebøker der skal benyttes bestemmes av skolestyret. De bøker som blev vedtatt innført i Eidanger 1891 var følgende:

For det nye fag, tegning, blev innført Harald Petersens tegneapparat. Samtlige disse var nye. Vogts bibelhistorie blev benyttet som tidligere, likesom den gamle lesebok fremdeles blev benyttet inntil i slutten av 90-årene, da den blev ombyttet med Nordahl Rolfsens leseverk som da var utgitt og straks slog igjennem og blev innført ved de fleste av landets folkeskoler. Dette ypperlige leseverk - der forøvrig har fått mange konkurrenter i de senere år har siden den hele tid været benyttet her.

Av lærebøkene er de fleste ombyttet etterhvert som nyere og - som man har ment - bedre er kommet til. Laaches forklaring blev i 1911 ombyttet med Klavenes's. Den var allerede i 1907 foreslått ombyttet, men spørsmålet blev da av skolestyret forelagt kretsene til uttalelse. Da det viste sig at stemningen i de fleste kretser var for å beholde Laaches, blev denne benyttet i ennu 4 år. Efter forslag fra lærerlaget blev den av det daværende skolestyre enstemmig besluttet ombyttet med Klavenes's. Etpar år senere blev Nicolaisens regnebøker ombyttet med Ole Johannessens, som igjen for etpar år siden er ombyttet med en ny (Schulstads). Lærebøker i norsk og naturfag er også ombyttet flere ganger. Særskilte lærebøker i kirke- og verdenshistorie er innført.

Som nevnt er det skolestyret som bestemmer hvilke lærebøker m. v. som skal benyttes. Imidlertid har skolestyret i Eidanger stadig før det har truffet sin avgjørelse, brukt å innhente lærerlagets uttalelse, og denne har jevnlig været bestemmende for dets beslutninger i disse saker, hvor jo lærerpersonalet må forutsettes å være de mest sakkyndige. Som regel er da også ombytte av lærebøker eller innførelse av nye foretatt efter lærerlagets initiativ og forslag.

Det samme gjelder også undervisningsmidler forøvrig.

De lærebøker som benyttes ved bygdens skoler nu (1936) er følgende:

Som det sees er av de i 1891 innførte lærebøker kun Vogts bibelhistorie, Horns geografi og Jensens Norgeshistorie samt Jespersens A. B. C. fremdeles i bruk, men også disse i nye og forandrede utgaver.

Lese- og lærebøker og øvrig skolemateriell måtte i tidligere år elevene skaffe selv. Bare hvor særlig trang var tilstede blev det nødvendige materiell skaffet på kommunens regning. Nu har i en rekke av år alt skolemateriell været fritt. Det første lille skritt på vei mot det frie skolemateriell blev gjort da der i 1909 blev opført på budsjettet kr. 30.00 til fritt blekk. Som et ganske morsomt eksempel på forsiktig forvaltning av betrodde midler kan nevnes at dette blekkspørsmål fikk sin praktiske løsning på den måte at skolestyrets formann innkjøpte et parti blekkpulver i småposer. Fra hoveddepotet hos formannen blev så mindre kolleksjoner efter behov tilstillet hver lærer, der så mikset det ferdig til bruk. I 1913 gikk man et skritt videre, idet der det år blev bevilget kr. 400.00 til delvis fritt skolemateriell (skrive- og tegnesaker). Dette beløp blev allerede neste år forhøiet til kr. 820.00. I 1919 blev så bevilget kr. 2,000.00 til helt fritt skolemateriell, og senere har det frie materiell været en fast post på skolebudsjettet.

Før 1889 var som tidligere nevnt skolen meget dårlig utstyrt med undervisningsmidler. Også i dette forhold blev en betydelig forandring efterat den nye skolelov tråtte i kraft. Der har siden stadig været opført på de årlige skolebudsjetter et beløp til undervisningsmidler, og etterhvert er samtlige skoler blitt fyldigere utstyrt med de for en fruktbar undervisning nødvendige midler: karter, plancher, billeder m. v. og for alle de større skoler også med fysikalske og kjemiske apparater. Skolene må derfor sies å være ganske bra utstyrt også hvad undervisningsmidler angår og skolestyret fortjener anerkjennelse for den forståelse det har vist overfor betydningen av disse anskaffelser. Både innkjøp og fordeling av disse ting er som regel også efter lærerlagets forslag.

En meget stor ulempe og hindring for undervisningen i den eldre skole var de store skoleforsømmelser. Også i dette forhold bragte den nye skolelov - med dens bestemte krav om undervisningsplikt for alle samfundets barn - snart en merkbar bedring. Selvsagt var ikke forsømmelsene med en gang skaffet vekk, men der blev optatt et mer målbevist arbeide for å bekjempe dem, idet der blev gått mer strengt frem mot ulovlige forsømmelser, og mangler av klær og skotøi, der hindret regelmessig skolegang, blev avhjulpet ved offentlig bistand. Og etterhvert er forsømmelser av ulovlig grunn stadig blitt ferre og dermed en meget stor hindring for et fruktbringende skolearbeide ryddet bort. Forsømmelse av ulovlig grunn er nu praktisk talt ophørt. Årsaken til denne gledelige utvikling kan foruten i det forannevnte også søkes i andre forhold. Men den utvilsomt viktigste grunn er den store forandring i synet på skolen som er foregått siden 1889 og særlig i de siste 15-20 år. Hele innstillingen overfor skolen og vurderingen av dens betydning er så vesentlig forandret. Skolen er i alle samfundslag - ikke minst blandt arbeiderbefolkningen - sett på som det store felles samfundsgode den er.

Av skoler til videre oplæring for konfirmert ungdom har Eidanger hatt lite. Fortsettelsesskoler, som skoleloven gir anvisning på for ungdom fra 14-18 år, har kun været holdt med to kurser, hvert på 8 uker. Det første holdt i kommunelokalet på Tveten i 1905. Det andre blev holdt året efter og blev efter søknad derom henlagt til Langangen.

Allerede i 80-årene og ut igjennem 90-årene blev der ved flere skoler holdt aftenskolekurser for konfirmert ungdom, særlig med norsk og regning som fag. Aftenskoler har også i senere år været holdt ved enkelte skoler. Adskillige barn - især fra distrikter med lett adkomst til byene Porsgrunn og Brevik - har efter endt folkeskole gått inn på middelskole og tatt eksamen ved den. Særlig de senere år er dette blitt mer almindelig. Kommunen har de siste år også bevilget midler til friplasser for ubemidlede elever.

Porsgrunns tekniske aftenskole har i mange år været søkt av ungdom fra Eidanger, særlig fra byens nærmeste omegn. De som har hatt anledning til å gjennemgå ett eller flere av denne nyttige og gode skoles aftenkurser har fått et verdifullt tillegg til det folkeskolen har gitt, spesielt i enkelte fag (norsk, regning og tegning). Eidanger kommune har i en rekke år ydet bidrag til denne skole i forhold til det antall elever som skolen har hatt fra Eidanger.

En særskilt omtale fortjener Klevstrand husflidsskole. Denne skoles tilblivelse og videre drift skyldes det i 1889 oprettede «Skibsreder Chr. Knudsen og hustrus legat til en husflidsskole i Klevstrand distrikt, Eidanger prestegjeld». Legatets størrelse er kr. 11,000.00. Ved denne betydelige gave, der er en av de mange som familien Knudsen Frednes har skjenket til gavnlige formål, kunne husflidsskolen allerede i 1893 settes igang. Av opsparte renter blev innkjøpt et privathus like ved Klevstrand skole. Huset der hadde tilhørt skibsreder A. Thorsen, var av ham overdradd skolen for den særdeles rimelige pris av kr. 1,500.00. Dette blev ominnredet til to rummelige klasseværelser, et stort rum til sløidsal og et mindre håndarbeidsrum. Skolen var fortrinsvis beregnet på elever fra Klevstrand krets, men sålangt plassen tillot kunne den også søkes fra andre kretser.

På denne måte fikk barna ved Klevstrand skole anledning til undervisning i sløid og håndarbeide lenge før sådan undervisning blev gitt ved nogen av bygdens øvrige skoler. Regelmessige kurser blev holdt i en lang rekke år. Siden sløid og håndarbeide de siste år er blitt obligatoriske fag ved folkeskolen, er kursene noget omlagt. Der har været holdt flere skomakerkurser og nu iår holdes kurser i kjolesøm m. v. for voksen ungdom.

Denne utmerkede og særdeles nyttige skole har like fra begynnelsen hatt frk. Anna Klevstrand til lærerinne. Skolens første sløidlærer var Olav Versvik og efter ham var H. Amundsen skolens mangeårige lærer. Skolen hadde i den første tid amtsbidrag og senere, helt til 1926, statsbidrag til lærerlønninger. Av kommunen er derimot aldri mottatt bidrag av noget slags. Skolen har sitt eget styre og sin egen kasserer. Styret består av 3 medlemmer, hvorav den ene er skolestyrets formann som selvskrevet medlem, de to øvrige velges av skolestyret. Det nuværende styre består foruten av skolestyrets formann, lærer Løland, av lærer O. Tveitan og fru Mimmi Johnsen.

Grenlands ungdomsskole blir omtalt på et annet sted.

Renhold m. v.

De hygieniske forhold ved skolen har også undergått en stor forandring i de siste 50 år. Renholdet var i tidligere år meget mangelfullt og lite tilfredsstillende. Lokalene blev rengjort ved vasking i høiden en gang i uken og ellers en gang iblandt ved feining med tørr kost. Dette var jo den mest benyttede form for rengjøring også i de almindelige hjem i tidligere dager, og at man gikk frem på samme måte ved rengjøring i skolen påkalte vel derfor ikke særlig opmerksomhet. Med den økede forståelse av gode sanitære forholds betydning for folkehelse og alminnelig velvære, blev også renholdsspørsmålet i skolen viet større opmerksomhet. Renholdet foregår nu på en måte som mer tilfredsstiller de sanitære krav som vår tid stiller, og rengjøring foretas daglig med våt klut. Å benytte skolelokalene til møter av forskjellig slags - hvad tidligere var ganske almindelig - er som følge av de skjerpede bestemmelser om renhold sågodtsom helt bortfalt.

Utviklingen i denne henseende kan kanskje best illustreres ved nogen tall. Renholdsgodtgjørelsen var de første år jeg var lærer kr. 0.50 pr. uke. Godtgjørelsen har siden øket etterhvert og har nu i en rekke år været kr. 6.00 pr. uke og dessuten et særskilt beløp for storrengjøring en gang årlig. Til dette øiemed er på siste budsjett oplørt kr. 270.00. De samlede utgifter til renhold på siste skolebudsjett er kr. 4,008.00, heri ikke medtatt renholdet ved Klevstrand skole, hvor der er egen vaktmester med årslønn. Samlede utgifter på denne post for 30 år siden (1906) var 818 kroner.

Også med hensyn til rensligheten blandt barna kan merkes en stor og gledelig utvikling til det bedre. At elever møter frem på skolen uvasket og uflidd hører nu til undtagelser. Som regel sendes barna rene og velstelte til skolen, og det er en fornøielse å legge merke til hvor de er pent og godt kledd. Det gir et gledelig uttrykk for hvordan levestandarden i det hele er hevet. At barna kommer på skolen befenkt med «utøi» hører vel nu til rene sjeldenheter.

Hvad drikkevann ved skolene angår, så er der også på det område blitt store forbedringer. Den gamle, i hygienisk henseende så helt forkastelige skikk med en åpen vannbøtte og felles drikkekopp er man kommet helt bort fra. Springvann er innlagt ved de fleste skoler og drikkefontene eller annen sanitær anordning finnes likeledes ved alle skoler. I denne forbindelse fortjener å nevnes at Eidanger Røde Kors i 1928 stilte kr. 2,000.00 av sine midler til disposisjon for dette øiemed.

Lønnsforhold

Om skolens utvikling særlig de siste 50 år, og den voksende forståelse av skolens betydning gir også lærernes lønnsforhold et ganske godt billede. Lærerlønnen var for 100 år siden og et langt tidsrum fremover høist elendig. Ifl. Rambergs optegnelser var omgangsskolelærernes lønn i 1830-årene 16 spd. for året + kost in natura. Omkring 1850 var lønnen øket til 35 spd. årlig. Da omgangsskolen fra 1860 etterhvert blev avløst av faste skoler, blev avlønningen noget bedret, men var fremdeles ytterst knapp. Så sent som i 80-årene og helt frem til 1891 var ukelønnen kr. 8.00 + 5.60 i kostgodtgjørelse, tils. kr. 13.60 pr. uke. Dertil kom et årlig alderstillegg av amtet på kr. 60.00 efter 5 års tjenestetid med stigning til kr. 100.00 efter 10 års tjeneste. Fra midten av 70-årene hadde lærerne dessuten et direkte statsbidrag a kr. 2.00 og efter visse års tjenestetid kr. 4.00 pr. skoleuke. - de såkalte «Jaabækpenger». Så blev de kalt fordi den kjente sparepolitiker Søren Jaabæk, for hvem det falt såre lett og naturlig å si nei når det gjaldt bevilgninger, særlig til embedsstanden, gikk sterkt inn for bevilgning av dette statsbidrag til lærerne. Han hadde selv fristet en almueskolelærers trange kår.

Ved lønnsreguleringen efter 1889 blev ukelønnen for Eidanger og tilstøtende kommuner (den var ikke ens for alle amtets kommuner) av amtstinget fastsatt til kr. 20.00 og kr. 16.00 henholdsvis i storskolen og småskolen. Alderstilleggene blev satt til kr. 60.00 og kr. 100.00 henholdsvis efter 5 og 10 års tjeneste i storskolen og 40 og 80 kroner i småskolen efter samme tjenestetid. Den således fastsatte ukelønn forblev i Eidanger uforandret i omkring 20 år. I nabokommunene Solum og Gjerpen blev ukelønnen efter nogen års forløp forhøiet utover det av amtstinget fastsatte lavmål. Søknad fra lærerlaget om en liten forhøielse også her, hvor forholdene skulde være så nogenlunde de samme, blev anbefalt av skolestyret, men ikke innvilget av herredsstyret. Lærerlønnen har i Eidanger alltid været holdt på lovens lavmål. Mens altså ukelønnen i mange år stod uforandret, blev alderstilleggene etterhvert forhøiet. Fra 1. januar 1910 blev ukelønnen satt op til kr. 24.00 i storskolen og kr. 19.00 i småskolen. l 1916 blev alderstilleggene hvorav det nu var 4 - efter 3 - 6 - 9 og 12 års tjeneste - forhøiet til kr. 200.00 for hvert i storskolen og kr. 125.00 i stnåskolen. Året efter blev ukelønnen forhøiet til kr. 30.00 og kr. 25.00, og i 1918 til kr. 50.00 og kr. 40.00. Fra samme år, da dyrtiden gjorde sig sterkt gjeldende, blev der ved siden av den ordinære lønn ydet dyrtidstillegg nogen år fremover. Foruten et mindre uketillegg blev der på budsjettene 1919-20 til og med 1921-22 opført som dyrtidstillegg kr. 500.00 og kr. 400.00 henholdsvis for lærere med og uten forsørgelsesbyrde. l henhold til tilleggslov av 15. juli 1918 blev de 4 alderstillegg fra 1919 fastsatt til kr. 250.00 for storskolen og kr. 175 for småskolen. Hertil kom som nytt tillegg, fylkestillegget av samme størrelse. Disse tillegg blev så i 1920 igjen satt noe høiere. Endelig gjennemførtes ved lov av 25. februar 1921 den siste lønnsregulering opad. Efter denne, der blev gjort gjeldende fra 1. januar 1922, blev ukelønnen kr. 67.50, fylkestillegget kr. 700.00 og hvert av de 4 alderstillegg kr. 400.00 i storskolen og forholdsvis i småskolen, idet likelønnssprinsippet nu var gjennemført så lønnsforskjellen i stor- og småskolen kun er begrunnet i at de ukentlige undervisningstimer er forskjellig i de to avdelinger - 36 og 30 timer.

Fra 1928 er lærerlønnen regulert nedover så ukelønnen nu er kr. 60.00 og alderstilleggene og fylkestillegget nedsatt til henholdsvis kr. 350.00 og kr. 600.00.

Av kommunens utgifter til lærerlønninger blir for tiden 50% refundert av staten.

Lærernes lønnsforhold er således, særlig i de siste 20 år, i en betraktelig grad forbedret og deres økonomiske kår løftet op fra de husmannskår de lenge var til et nivå som står i mer rimelig samsvar med det betydningsfulle arbeide de har å utføre. Deres utdannelse koster jo nu også noget ganske annet enn for 50 år siden da lærerskolen (semenariet) var 2-årig, senere 3-årig, mens den nu er 4-årig. Dessuten er det almindelige behov så helt anderledes og større enn tidligere, idet den almindelige levestandard er hevet til en høide som man vanskelig kunne tenkt sig for bare 25 år siden.

Barnetall

Nøiaktig opgave over barnetallet i Eidanger for 100 år siden har man ikke. I. C. Ramberg anslår barnetallet i 1845 til 390. 50 år senere, i 1895, var antallet av undervisningspliktige barn ifl. samme kilde 687, i 1905: 660 og i 1915: 614. Barnetallet var altså i de sist anførte år gått tilbake, men begynner så igjen å stige, særlig på grunn av stor innflytning i Klevstrand og Heistad kretser. Men ved byutvidelsen 1920 gikk barnetallet igjen betydelig ned. Et stort antall barn fra Klevstrand og Myrene blev nemlig da overflyttet til Porsgrunn - bare fra Klevstrand skole 106 elever. I 1921 var det samlede barnetall 533 og i 1925: 539. Fra 1928 stiger barnetallet igjen sterkt og er i 1930 øket til 753. 1931 : 816, 1932: 869, 1933: 869, 1934: 844, 1935: 858 og i 1936 også 858.

Skoleboksamlinger

Ved samtlige bygdens skoler finnes nu skoleboksamlingen. Den første av denslags ved skolene var formentlig et lite barnebibliotek som allerede for omkr. 50 år siden kom istand ved Klevstrand skole og hvortil midler var skaffet ved privat innsamling. Da der senere blev gitt bidrag av statsmidler til skoleboksamlingen når et tilsvarende beløp blev skaffet tilveie på annen måte, blev etterhvert boksamlinger anskaffet ved flere skoler - på Sandøen således allt i 90-årene, idet der på forskjellig vis blev skaffet midler så statsbidrag kunne fåes. Og da der så i senere år også er gitt kommunal bevilgning - på siste budsjett er opført kr. 500.00 til dette formål, er der nu som nevnt ordnet med skoleboksamlingen ved alle skolene i bygden, til glede og nytte for elevene der gjennemgående flittig benytter denne anledning til å skaffe sig lesning som er høvelig for barn. De aller fleste bøker innkjøpes efter katalog for skoleboksamlingen som utgis av kirkedepartementet.

Skolesparekasser

er oprettet ved følgende skoler: Heistad, Langangen, Oklungen, Bergsbygda og Sandøya. Ved utgangen av 1935 henstod på konto i bank kr. 5,966.75 fordelt således:

Skolestyret.

Det første skolestyre blev valgt i herredsstyremøte 4/10-1889 og bestod av følgende: Herman Ramberg, Andr. Holthe, Kristian A. Sætre, Jacob O. Langangen, Jacob S. Skrukkerød, Amund J. Øvald, Nicolai A. Lunde, Jacob O. Grava, Anders A. Auen, Ole K. Bjønnes og Erik A. Sandøen. De fleste av disse var samtidig herredsstyremedlemmer.

Som lærernes representant valgtes lærer C. Edv. Johnsen, Klevstrand, og som selvskrevne medlemmer sognepresten, C. F. Holmboe og ordføreren Aasold K. Ørvik. Da skolestyret i 1890 tråtte i virksomhet var Skrukkerød ordfører.

Det nuværende skolestyre består foruten av ordføreren, Simon Sørlie, sognepresten Otto Halvorsen og lærerpersonalets representanter, lærer H. Løland og Bergliot Jacobsen, av følgende herredsstyrevalgte medlemmer: H. Haug, Nils Bjerketvedt, Sverre Lie, Kr. Knudsen, Søren Auen, Toresius Hansen, Nils Nilsen, Jonas Solvik, W. Hegna, P. Berget, Ludvig Kjendalen, P. Abrahamsen og Arnt Håøen.

De herredsstyrevalgte medlemmer er samtlige kretsformenn.

Som skolestyrets formann har følgende fungert: Den første formann var sogneprest Holmboe 1890. Allerede året etter valgtes Jacob O. Grava til formann for 1891. Fra 1892 til 1895 var Holmboe igjen formann. Fra 1896 til 1900: lærer K. Larsen Røra. 1901 til 1903: sogneprest Hans Nilsen Hauge, 1904 til 1907: H. Ramberg,1908: Halvor Kvæstad, 1909 til 1915: sogneprest Schøning, 1916 til 1919: lærer Johs. Hovda, 1920 til 1922: kirkesanger Johan Vamraak, 1923 til 1925: sogneprest E. J. B. Amlie, 1926: Jacob Øvald, 1927 til 1930 igjen sogneprest Amlie og 1931 valgtes lærer H. Løland, der fremdeles fungerer som skolestyrets formann.

Nestformann har almindelig været lærernes representant i skolestyret, når denne da ikke har været formann.

Skolebudsjetter m. v.

Skolevesenets utvikling i bygden i de forløpne 100 år får man også et ganske godt inntrykk av ved å se litt på skolens utgiftsbudsjetter frem gjennem årene.

Som tidligere nevnt var den årlige lønn for omgangsskolelærerne i 1830-årene 16 spd. Av disse var ber på den tid 4 foruten klokkeren, der imidlertid ikke hadde nogen lønn som lærer. Da lærerlønnen var omtrent den eneste utgift til skolevesenet, utgjorde denne i hine dage i høiden 70 spd. l 1850 da lønnen var satt noget op, var utgiftene ifl. Ramberg steget til 150 spd. Ifl. samme kilde var utgiftene i 1862 gått op til 565 spd. l 1872: 602 spd. l 1882: kr. 4,670.00, 1892: kr. 9,850.00 og i 1902: nettoutgift kr. 12,500.

Som det vil sees av foranstående tall har kommunens utgifter til skolevesenet hatt en veldig stigning, særlig de siste 15-20 år, så disse nu er kommet op i en ganske betydelig høide. Dertil kommer de store stats- og fylkesbevilgninger. De bevilgende myndigheter har ved sin offervilje når det gjelder folkeskolen vist at de har åpent syn for en god skoles store og betydninesfulle opgave i samfundet. Man tør håpe at også skolens indre vekst og utvikling med hensyn til undervisning og opdragelse må svare til den offervilje som er utvist fra myndighetenes side.

Jeg tror man har rett til å si at folkeskolen i Eidanger også i så måte har stått og fremdeles står høit, og at bygdens lærerpersonale gjennemgående har været dyktige og interesserte lærere, som våkent har fulgt med og efter leilighet søkt å dyktiggjøre sig til å møte de krav som den store og raske utvikling på skolens område stiller.

Når denne lille oversikt vedrørende skolevesenet i Eidanger hermed avsluttes, er det med et sterkt ønske om at Eidanger folkeskole også i årene som kommer må være en god skole med rummelige og gode arbeidskår som kan gi barna et, godt og solid grunnlag å bygge videre på, både når det gjelder nyttige og verdifulle kunnskaper og ferdigheter og når det gjelder å gi dem en sterk moralsk og kristelig karakterdannelse - til gagn og lykke for barna selv og for den bygd og det samfund de tilhører.