Langesundsfjordens komm. Kraftselskap

Eidanger har ordnet sin kraftforsyning gjennem Langesundsfjordens komm. Kraftselskap som er et interkommunalt selskap bestående av kommunene Eidanger, Bamble, Brevik, Langesund og Stathelle.

Selskapet som har sitt sete i Brevik blev konstituert den 7. juli 1914. Dets formål er for felles regning å frembringe eller leie elektrisk kraft og fordele denne direkte til abonnentene.

Selskapets anliggender ledes av en direksjon og et representantskap. Direksjonen består av 5 og representantskapet av 10 medlemmer, hvorav hvert kommunestyre velger henholdsvis 1 og 2 medlemmer. Valgene skjer for 3 år ad gangen.

I direksjonen har der vært følgende formenn:
Apoteker Fredr. Hegge fra selskapets start til 6/7-1915, da han flyttet til Oslo.
Sorenskriver D. Kildal fra 6. juli 1915 til 1. januar 1920.
Bankdirektør Olav Versvik fra 1. januar 1920 til 1. januar 1926.
Oberstløitnant H. Løvenskiold fra 1. januar 1926 til sin død i 1927.
Direktør S. Tokheim fra 5. februar 1927 til 1. januar 1930.
Gårdbruker O. P. Grava har siden stått som direksjonens formann.

Representantskapets første ordfører var dr. Kr. Hougen. Den nuværende ordfører er kapt. S. Eilertsen. Ingeniør Søren Vinje har den hele tid vært selskapets driftsbestyrer.

Da der er ens priser og betingelser for levering av elektrisk strøm, og da overskuddet av driften skal anvendes til utvidelse av anlegget eller til å redusere strømprisene, føres ikke spesielle regnskaper for de enkelte kommuner. Mellem kommunene innbyrdes fordeles det økonomiske ansvar således at hver kommune garanterer helt for de anlegg der kun tjener til å fordele kraften innen kommunen. Den kapital der medgår for anlegg der er felles som krattoverføringsanlegg, eventuelt kraftstasjoner m. v., fordeles i forhold til avstanden fra kraftkilden og i forhold til kraftforbruket innen hver kommune.

Da verdenskrigen brøt ut umiddelbart efter selskapets konstitusjon var man til å begynne med noget i tvil om hvorvidt tidspunktet var beleilig til å påbegynne et sådant anlegg., Det viste sig imidlertid straks at så var tilfelle, idet man ihvertfall for det oprindelig påtenkte anlegg var så heldige å nyte godt av det prisfall. som inntråtte ved krigens begynnelse.

Ved den utvikling som forholdsvis straks gjorde sig gjeldende vilde et anlegg som dette senere ha presset sig frem tiltross for høikonjunkturen. På dette hadde man forøvrig et tydelig bevis ved de. stadige krav om anleggets utvidelse.

Den raske utvikling gjorde sig i særlig grad gjeldende for Eidangers vedkommende, idet der ikke var flere distrikter enn Haugholt, Nystrand, Skjelsvik, Heistad og Tangen som var med ved første utbygning og fikk elektrisk strøm høsten 1915 sammen med Brevik, Langesund og Stathelle samt Krabberødstrand og Ekstrand i Bamble.

Det bemerkes at der blir foretatt utbygning av de fornødne anlegg i de distrikter, som kan tilveiebringe et for anleggets forrentning og amortisering tilstrekkelig abonnement. Disse abonnementer er bindende i 10 år.

På dette grunnlag fikk nedenstående distrikter i Eidanger elektrisk strøm i følgende rekkefølge:
l 1917: Bjørkedal, Aas og Grava samt Lillegården, Traaholt og Døvik.
1918: Vallermyrene.
1919: Langangen, Oklungen, Bergsbygden, Herøya, Flåtten, Valen samt Kjørholt og Skavraker.
1921: Sandøya og Kåsa.

l endel av disse distrikter er der foretatt betydelige utvidelser av de elektriske anlegg. Dette gjelder spesielt Herøya, hvor vi også hadde strømleveringen til Eidanger Salpeterfabriker under anleggstiden.

I Eidanger gjenstår der ikke mer enn 2 distrikter, nemlig Marka og Bjønnes, hvor der nu ikke er utbygget elektriske anlegg.

I Bamble, hvor bebyggelsen er mer spredt, gjenstår der fremdeles 4 sådanne distrikter, nemlig Brevikstrand og Trosby, Valle og Våg, Høen og Bamble samt Moe og Rørholt.

Selskapets kraftforbruk har også blitt meget større enn oprindelig antatt, idet man vesentlig hadde regnet med hvad der mentes å skulde medgå for å dekke det borgerlige behov. Det varte imidlertid ikke lenge før der meldte sig 2 store kraftavtagere nemlig Bamble Nikkelkompani og Dalen Portland Cementfabrik.

Det første selskap viste sig imidlertid ikke å bli av nogen lengere varighet, idet strømleveringen til anlegget og dets drift kun pågikk fra 1916 til 1920. Det høieste kraftforbruk ved grubene på Nystein og Meikjær samt ved smelteverket på Prisgrund var tilsammen ca. 670 kw. Det bemerkes dog at denne forholdsvis korte kraftlevering blev en god forretning for Kraftselskapet, likesom den også lettet adgangen til elektrisk strøm i en meget vesentlig del av Bamble.

Anlegget ved Dalen Portland Cementfabrik blev påbegynt i 1916 og satt i drift i 1919. Siden har gjennemsnittet av de høieste ordinære belastninger ved denne fabrikk vært ca. 2670 kw. pr. år. Den høieste belastning som inntraff i 1930 var på 2895 kw.

Av kraftlevering til bedrifter forøvrig kan nevnes Langesunds og Trosviks mek. verksteder samt Bamble Apatitgruber med ca. 100 kw. til hver. Til Apatitgrubene er kraftforbruket i de senere år redusert til ca. 15 kw. Hertil kommer levering til Breviks Stålpresningsverk og Breviks Blikvarefabrik med 20-30 kw. til hver.

Fra 1923 er der dessuten levert 500-600 kw. som spillkraft til Fossing Træsliperi.

Gjennemsnittet av Kraftselskapets høieste ordinære kraftforbruk regnet fra 1. januar 1916 til 1. januar 1936 har vært ca. 3730 kw. Den høieste av disse belastninger inntraff i 1929 og var på 5020 kw. Årsaken til dette I forholdsvis høie kraftforbruk var tidligere nevnte levering til Eidanger Salpeterfabriker under anleggstiden. Det høieste samtidige forbruk på Herøya og Kjørholt var således ca. 1000 kw.

For å gi en oversikt over hvortil den elektriske strøm nu blir anvendt, opsettes følgende spesifikasjon gjeldende for driftsåret 1935. Det gjennemsnittlige strømforbruk utenom Dalen Portland Cementfabrikk:

Den ordinære kraftlevering til Dalen Portland Cementfabrik var ca. 2500 kw. Hertil kommer en ekstraordinær spillkraftlevering fra 3. august til 16. september på ca. 300 kw.

Spillkraftleveringen til Fossing Træsliperi var ca. 590 kw. Som spillkraft er der yderligere levert ca. 460 kw. til kokning og motordrift. Da selskapet ikke har spillkraft nok selv, har det foreløbig lått dekket sitt behov av sådan kraft til Fossing Træsliperi og Dalen Portland Cementfabrik iflg. spesiell overenskomst med sin kraftleverandør.

Det ordinære kraftforbruk var ca. 4310 kw. Herav faller ca. 3200 kw. på Eidanger.

Selskapet har den hele tid fått dekket sitt kraftbehov gjennem Skiensfjordens komm. Kraftselskap. Fra 1. juli 1928 til 1. juli 1933 levertes dog 2375 kw. fra Nore Kraftverk, men denne kraft blev også formidlet av Skiensfjordens komm. Kraftselskap fra Årlifoss til Hauen sekundærstasjon.

Den første kraftleiekontrakt med Skiensfjordens komm. Kraftselskap av 1914 var på henholdsvis 200 og 1000 elektriske hestekrefter i minimum og maksimum samt rett til yderligere 500 hk. når Grønvoldsfoss, blev utbygget og der var kraft disponibel. Denne kontrakt gjelder til 1. oktober 1937 med rett til for leierne å få den forlenget i yderligere 30 år.

l henhold til nugjeldende kraftleiekontrakter med Skiensfjordens komm. Kraftselskap er kraftmengdene satt til henholdsvis 4200 og 4800 i minimum og maksimum. Disse kontrakter utløper for de første 3136 kw. 1. oktober 1937 og for de resterende 1664 kw. 1. juli 1938. -

Der er allerede avsluttet ny kraftleiekontrakt med Skiensfjordens komm. Kraftselskap fra utløpet av forannevnte kontrakter inntil 1. juli 1948. Minimum og maksimum er da satt til henholdsvis 4400 og 5000 kw., heri innbefattet de 1500 hk. i h. t. den første kontrakt.

Da det oprindelige kraftoverføringsanlegg stod i nogenlunde forhold til den oprindelige kraftleiekontrakt måtte der forholdsvis hurtig foretas ganske store forandringer med dette.

Kraften blev til å begynne med uttatt ved en spenning av 10,000 volt fra Skiensfjordens komm. Kraftselskaps anlegg i Porsgrunns Brandstasjon, hvorfra der var lagt en jordkabel til en overgangsstasjon ved Bjørntvedt. Hovedledningen fra denne til Langesund var bygget med et ledningssett oplagt på jernmaster, hvor der var anledning til å oplegge lignende ledninger. Hver av disse ledningssett var beregnet til å kunne overføre 400-500 hk. Over Breviksstrømmen blev der med en gang lagt 2 parallelle sjøkabler.

For å kunne overta strømleveringen til Dalen Portland Cementfabrik og Bamble Nikkelkompani måtte man allerede i 1916 gå til ombygning av anlegget, således at kraften kunne overføres med ert spenning av ca. 60,000 volt fra Skiensfjordens komm. Kraftselskaps sekundærstasjon på Hauen til en sekundærstasjon som blev opsatt på Mikkelsrønning ved Dalen. Det blev da bygget en ny kraftledning fra Hauen til Bjørntvedtskogen, hvor man kom inn på forannevnte kraftledning fra Porsgrunn. Denne blev da ombygget i overensstemmelse med ledningen fra Hauen, som også var bygget for 2 ledningssett oplagt på jernmaster, men med den forskjell at ledningene for 60,000 volt var anbragt på toppen og ledningene for 10,000 volt under disse.

Skiensfjordens komm. Kraftselskap bekostet denne ledning fra sin sekundærstasjon til Eidanger grense. Forannevnte ombygning og utvidelse blev ferdig og tatt i bruk i februar 1917.

For å iverksette anlegget blev der i 1915 optatt et obligasjonslån på kr. 300,000.00 og i 1916 og 1933 lignende lån på henholdsvis kr. 700,000.00 og kr. 1,000,000.00.

Lånene av 1915 og 1916 skal amortiseres pr. 1. juli 1940 og lånet av 1923 pr. 1. juli 1948. Det bemerkes at selskapet alltid har kunnet foreta den planmessige amortisering av disse lån. Den 1. januar 1936 hadde selskapet følgende lån:

Når det økonomiske ansvar fordeles som tidligere nevnt, har hver av de interesserte kommuner følgende ansvar pr. 1. januar 1936:

Utenom foranstående ordinære avskrivninger er der foretatt avskrivninger med tilsammen ca. kr. 718,330.00.

Da de samlede avskrivninger utgjør ca. kr. 1,979,020.00 viser det sig således at anlegget pr. 1. januar 1936 har kostet ca. kr. 3,187,940.00. Kontorbygningen samt lager- og garasjebygninger som har kostet ca. kr. 87,795.00 og nu avskrevet til ca. kr. 34,355.00 er ikke medtatt i dette beløp.

Det fremgår av foranstående at den vesentligste del av kraften blir omsatt i Eidanger, som derfor også helt naturlig må overta den største del av det økonomiske ansvar, men da ihvertfall forannevnte obligasjonslån skal være innfridd i sin helhet innen kort tid og selskapets økonomi forøvrig er god tross de forholdsvis lave strømpriser, kan dette neppe antas å innebære nogen særlig risiko for kommunen. Det bemerkes at anlegget rent teknisk sett er i en meget god stand. Som et eksempel kan nevnes at samtlige ca. 5160 gamle uimpregnerte master nu er byttet med impregnerte, som menes å kunne stå i 30-40 år.

Sekundærstasjonen blev i 1928 utvidet således at der nu er installert 3 transformatorer a 3,500 kw. med en samlet kapasitet på ca. 8,500 kw. Man kan ved nuværende 60,000 volts ledninger fra Hauen sekundærstasjon overføre et lignende kraftkvantum med et nogenlunde rimelig tap i ledningene.

Med de forholdsvis lange kyststrekningen og gode havneforhold innen hver av de i selskapet interesserte kommuner, skulde forholdene ligge godt tilrette for avsetning av elektrisk kraft, som kan leveres til rimelige priser.

Man bør derfor ha grunn til å håpe at Kraftselskapet også i fremtiden vil danne et viktig ledd i utviklingen såvel økonomisk som kulturelt.

Av de oplysninger som foran er gitt viser det sig at denne så viktige sak hittil er løst på en meget tilfredsstillende måte for kommunene.

Brevik den 19. august 1936.