Norsk Hydros virksomhet i Eidanger

Utviklingen i Eidanger i det siste decennium er preget av storindustriens inntog i herredet gjennem Norsk Hydros store nyanlegg på Herøen.

Hydrokoncernets anlegg er oprinnelig knyttet til de øvre distrikter i Telemark. De første fabrikkanlegg blev som bekjent lagt på Notodden - omkring 1905 - og senere fulgte anleggene på Rjukan - fra omkring 1908 til 1916 -. Selskapets ledelse blev imidlertid tidlig klar over at det hadde sine store ulemper at fabrikkene lå så langt inne i landet og at fremtidige utvidelser og nyanlegg derfor måtte søkes trukket ned til sjøen.

Allerede i 1917 innkjøpte man derfor med dette for øie endel eiendommer på Herøen, hvor de nuværende fabrikktomter for Eidanger Salpeterfabriker er beliggende.

I 1927 besluttet Hydro under generaldirektør dr. Axel Auberts ledelse å omlegge sin produksjon fra den inntil da anvendte Birkeland-Eyde'ske lysbuemetode til Haber-Bosch' syntetiske ammoniakkmetode, og å foreta betydelige utvidelser, så produksjonen blev omtrent tredoblet. Det blev samtidig avgjort at en vesentlig del av disse nyanlegg skulde legges ved sjøen. Der blev undersøkt flere alternativer for nyanleggenes beliggenhet - hvorunder bl. a. Larvik var sterkt fremme i diskusjonen, men tilslutt gikk dog Herøen av med seiren. Der var her god byggegrunn, god havn og gode betingelser for kaianlegg.

Nyanleggene som foregikk samtidig på Rjukan og Herøen, blev planlagt og utført under overledelse av direktør Christopher Kielland, chef for selskapets tekniske avdeling i Oslo. På Herøen blev anleggsarbeidet med nuværende direktør Gjestland som stedlig byggeleder påbegynt i februar 1928 og var på det nærmeste tilendebragt i juni 1929. Anleggsutgiftene beløp sig til noget over 30 millioner kroner, og i anleggsåret 1928/29 var der ved anlegget gjennemsnittlig beskjeftiget ialt ca. 1000 arbeidere og funksjonærer.

Fabrikkanleggene på Herøen, som fikk navnet Eidanger Salpeterfabriker og som eies av Norsk Hydros datterselskap, A/S Rjukanfos, omfattet i sin oprinnelige skikkelse følgende anlegg:

Forbrenningsanlegg.
Absorbsjonsanlegg.
Kalksalpeterfabrikk.
Kalkammonsalpeterfabrikk.
Natronsalpeterfabrikk.
Dampcentral med elektrisk kraftstasjon.
Lagerhus.
Kaianlegg.

Ved siden av anleggene på Herøen gikk selskapet også til store anlegg ved Kjørholt, hvor det i 1928 sikret sig retten til betydelige kalkstensforekomster. - Kalkstenen uttas her dels ved dagdrift, dels ved tunneldrift. Kalkbruddet leverer den fornødne kalksten både til Eidanger Salpeterfabriker og til Rjukan Salpeterfabriker. Produksjone har i de forløpne år utgjort gjennemsnitlig 240,000 t. pr. år. Til transport av kalkstenen er der fra Kjørholt Kalkbrudd bygget en 5 km. lang taugbane frem til Eidanger Salpeterfabriker.

Vann til Eidanger Salpeterfabriker er sikret ved en overenskomst med Porsgrunn kommune, som ved midler lånt av selskapet i 1929 bygget sitt nye vannverk med vannforsyning fra Mjøvann.

I de senere år er der kommet nye betydelige fabriker til på Herøen. Av disse kan nevnes: Sodafabriken med en kapasitet på 20,000 ton kalsinert soda pr. år, hvorav endel videre bearbeides til krystallsoda. Videre Ammoniumsulfatfabrikken, bestående av et røstanlegg for røstning av svovlkis og selve ammoniumsulfatfabrikken. Fremdeles en ny fabrikk til fremstilling av natronsalpeter efter den av selskapet patenterte og uteksperimenterte sjøvannsmetode, og endelig siste år en fullgjødningsfabrikk til fremstilling av 3-sidige gjødningsstoffer også efter en av selskapet selv uteksperimentert metode.

Herøen har i siste regnskapsår (1935-36) hatt anløp av 717 skiber med tilsammen 467,000 brutto register tonn for lastning, og 625 skiber med tilsammen 170,000 brutto register tonn for lossning.

Der er i det hele skibet 218,000 tonn produkter, og losset 104,000 tonn råmaterialer, kull og stykkgods.

Til tross for de vanskelige forhold på kvellstoffmarkedet i de senere år har det allikevel lykkes selskapet å oprettholde en meget høi beskjeftigelse ved Eidanger Salpeterfabriker. Arbeider- og funksjonærantallet har i det siste 5-år gjennemsnitlig været:

	Eidanger Salpeterfabrikker		Kjørholt Kalkbrudd
1931-32	547	(lockout fra 30/6-15/9)	57
1932-33	729		53
1933-34	863		48
1934-35	907		57
1935-36	925		72
I lønninger er for de samme år utbetalt:
1931-32	2,4 mill. kroner		261,000.00
1932-33	2,9 mill. kroner		210,000.00
1933-34	3,5 mill. kroner		210,000.00
1934-35	3,7 mill. kroner		247,000.00
1935-36	3,8 mill. kroner		303,000.00

Selskapets formues- og inntektsskatten til herredet har siden anlegget kom i drift utgjort:

Skatteåret 1930-31	Kr. 41,698.00
Skatteåret 1931-32	Kr. 210,935.00
Skatteåret 1932-33	Kr. 342,587.00
Skatteåret 1933-34	Kr. 277,197.00
Skatteåret 1934-35	Kr. 205,332.00
Skatteåret 1935-36	Kr. 117,093.00
Skatteåret 1936-37	ca. Kr. 150,000.00

Da selskapet begynte sin virksomhet i Eidanger i 1928, var der i Klevstrand krets kun en meget spredt bebyggelse med en befolkning på 450 personer. Selskapet sikret sig i 1928 utenom det egentlige fabrikkområde betydelige arealer til boligbygning for sine arbeidere og funksjonærer. Samtidig lot selskapet utarbeide en reguleringsplan over Herøen av professor Sverre Pedersen ved Trondhjems Tekniske Høiskole.

Der er efterhånden bortfestet et betydelig antall tomter av de således innkjøpte arealer og samtidig yder selskapet byggelån til sine arbeidere og funksjonærer på op til 80% av byggets kostende. Ialt var der til slike lån pr. 30/6-36 utbetalt ca. kr. 800,000.00.

Der er siden anleggsvirksomheten begynte blitt opført 230 nye boliger på Herøen og omkring Gunneklevfjorden, mens befolkningen i Klevstrand krets samtidig er øket til ca. 2,500 personer. Byggevirksomheten er fremdeles meget livlig, således blev der i 1935 opført 20 nye beboelseshuser og til 1/7 1936 var anmeldt 21 nybygg. For å sikre en god, vakker og harmonisk bebyggelse har selskapet stillet som betingelse for å yde byggelån, at bygningstegningene skal godkjennes av selskapet. Det har i samme øiemed gjennem forskjellige arkitekter latt utarbeide tegninger av forskjellige hustyper, som gratis stilles til byggernes disposisjon.