Omkring 1920 blev der av et Oslofirma opført en stor moderne fabrikkbygning på Heistad for fabrikasjon av jerntråd (trådtrekkningsfabrikk); alle maskiner var innstallert og en prøvedrift blev satt igang, men hermed var også driften slut. Denne store, prektige bygning har stått ventende på ny foretagsomhet. Nu har nye, driftige tolk tatt fatt, og vil starte en kandiserings- og glasseringsfabrikk. Bedriften blev satt igang i vinter med en arbeidsstyrke av ca. 15 mann. Den nye fabrikk er anmeldt til registrering som Heistad Fabrikker a/s med en aktiekapital av kr. 70,000, dens produksjon er som nevnt kandisering og glassering av frukt, samt fabrikasjon av sukat. Det skal her i landet være to slike fabrikker fra før.
Heistad Fabrikker har nu kjøpt hele Heistad jernindustris tidligere eiendommer i Eidanger. Selve fabrikkbygningen har en grunnflate på 830 kvadratmeter. Man har tidligere leiet bare endel av bygningen, men kommer nu etterhvert til å ta mere i bruk.
Disponenten Torstein Klevjer har oplyst at man er meget tilfreds med det fabrikkanlegg for fruktkandisering man hittil har hat i drift. Varen er av fin kvalitet. Man har lagt stor vekt på kvaliteten. Avsetningen har derfor været god tross varen i pris ligger litt over konkurrerende varer.
Sammen med fylkesgartner Tjomstøl hadde Porsgrunns Dagblad anledning til å bese fabrikken. Den direkte foranledning til besøket var den at Heistad Fabrikker nu vil gå i gang med fremstilling av eplemost. Det er meningen på denne måte å nyttiggjøre sig skrappfrukt i stor utstrekning. Svære vaskekar er anskaffet og spesialmaskiner er bestilt. Disponenten uttaler at fabrikken kommer til å ta imot så store mengder av vrakfrukt som man bare vil være av med, og han uttaler at fra epledistrikterne omkring Norsjø skulde det være utsikter til å få store leveranser.
Fylkesgartner Tjomstøl var meget interessert i saken og lovet å gi den veiledning han kunde stå til tjeneste med. Det er ikke vist at det blir så meget skrapfrukt å få i Eidanger og distriktet ellers heromkring, sier han. Det blir nemlig torvført adskillig skrapfrukt her. Men kan man få nyttiggjort skrapfrukten til marmeladefabrikasjon så vil det bli bedre avsetning for de bedre sorteringer av epler. Kanske den dagen kommer da folk for alvor begynner å tynne ut frukten på trærne. De som er kommen lengst i fruktdyrkning, har begyndt med tynning. Da får de meget penere salgsfrukt. I Oslo har man fått vrakfrukten såvidt godt betalt at det har dekket de utgifter som følger med tynningen. Bamble og Eidanger burde kunne bli meget større fruktbygder enn de nu er. Kreftsyken på eplene er lei i kystdistriktene, den er de klar i midtre Telemarksbygdene. Men ved rasjonel drift kan fruktdyrkningen gjøres til en god inntektskilde også her i de nedre distrikter.
Utdrag (s. 274-275) fra: Festskrift for Eidanger i anledning formannskapslovens 100-års jubileum den 14. januar 1937. Porsgrunn 1937 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |