Sandøyas gårdshistorie

Bnr. 2

av Eivind Abrahamsen

Som før nevnt solgte Karen Johnsdatter det aller meste av bruket (løpenr. 80) i 1826. Bruket gikk til Halvor Tronsen.

Denne delen med gårdsbebyggelsen fikk løpenr. 80 b, senere bnr. 2. Halvor Tronsen var fra Gunheim i Sauherad. Han var gift med Torbjørg Torstensdatter. Halvor og Torbjørg hadde disse barna:
Tron (f. 1817, d. 1896), gift første gang med Anne Helene Sørensdatter (ca. 1819-15.6.1843), datter av Søren Hansen, Sandøya. Gift annen gang med Anne Kristine Nilsdatter (24). Datter av Nils Hansen fra Skjelsvik. Tron ryddet og bosatte seg på husmannsplassen Gonvik (Skive).

Torsten Halvorsen (f. 1820). Giftet seg 3.7.1853 tilbake til farsgården på Sandøya. Ekteskapet var med en enke, Marte Matea Sørensdatter (Matja Sandøya, 39 år), søster av Anne Helene.
Bergitta (f. 27.4.1825), Tollef (f. 31.1.1828), Ingeborg Katrine (f. 9.2.1832), Hans (f. 4.6.1835) og Karen (f. 22.9.1838).
Sauheringen Halvor hadde tydeligvis ikke den store sansen for sjøfiske. I mai 1828 tinglyste han en festekontrakt til Ole Jacobsen Berg i Solvik. Kontrakten ga Ole rett til fiske på alle grunner som tilhørte Halvors eiendom. Heller ikke som bonde på Sandøya hadde Halvor noen langvarig karriere. Allerede i 1829 solgte han hele bruket til Ole Jacobsen Berg. Eiendommen hadde da en skyld på 6 skinn. Bruket ble betalt med 500 spd. Denne Ole Jacobsen Berg eide dengang gården Solvik i Bergsbygda.

Sandøya gnr. 33, bnr. 2 satt han med fra 1829 til 1831. Den samme Ole var nok litt av en kremmersjel. Han solgte brukene i Solvik og på Sandøya. Han flyttet så til Brevik. Her begynte han som høker. Forretningene gikk dårlig. Han bestemte seg derfor for å røve posten. Mot bestemmelsene fikk han lurt seg med postprammen fra Stathelle til Brevik. Under overfarten tok han livet av postføreren. Deretter trakk han seg tilbake og grov ned pengene. Det sies at en del av disse ble funnet på Sandøya. Historien forteller at han siden avslørte ugjerningen i drømme. Han ble iallfall arrestert og halshogd på Blokkhustangen i Brevik. Dette var høsten 1838. Det var den siste henrettelsen på Blokkhustangen.

I 1831 hadde John Olsen Romnes kjøpt bruket av Ole for 800 spesiedaler. John beholdt også gården bare i en to-års periode. I 1833 solgte han den til John Jacobsen fra Oksum i Bergsbygda. Salgssummen var denne gang 700 spesiedaler. John Jacobsen (1787-11.10.1848), sønn av John Halvorsen Oksum og Helga Marie Johnsdatter. Han gifter seg 13.3.1838 med Marte Matea Sørensdatter (Matja Sandøya) fra Grobstokk i Bamble. John og Marte hadde disse barna:
Marie Anne (f. 21.9.1838, d. 1928), gift 12.2.1864 med styrmann Søren Mikkelsen fra Leerstang (f. 1837-24.8.1917). Jacob (f. 19.10.1839, d. 1867), gift med Milla. Jacob var styrmann, døde av kolera i Italia. Elise (f. 14.12.1840, d. 1872), gift 30.11.1864 med styrtnann Abraham Olsen Ramberg. Abraham omkom ved en storm i Nordsjøen. Han hadde eget hus på Sandøya (ved sandtaket). Halvor (f. 29.1.1842, d. 1903), gift med Birgitta Christina Byström fra Sverige. Halvor bygde eget hus på Sandøya, der han åpnet Øyas første landhandel. Elias (f. 11.6.1843), sjømann. Johan (f. 1844), sjømann.

Johan Jacobsen eide en mindre del av Oksum. Dette solgte han i 1833 til Ingebrikt Knutsen fra Røra for 300 spesiedaler. Samme år kjøpte han eiendommen på Sandøya. John kjøpte også eiendom på Heistad. Dette lå da under Brevik byområde. Ved Trosvik drev han stort laksefiske. Han leide også laksegrunn på vestsiden av Sandøya.
Den gode John var en drivende kar. Han arbeidet seg opp til å bli en velsituert mann. Han bygde nytt våningshus på gården i 1838. (Det som brukes i dag). Det gamle ble da bryggerhus. Det satte Nils Christensen opp på 1860-tallet.

John døde 61 år gammel. Enken var da 34 år. Ca. 5 år senere gifter hun seg som før nevnt med sønn av Halvor Tronsen, Torsten Halvorsen, 33 år. Torsten var malermester i Brevik. (Det er han Torstensberg har navn etter). Torsten og Marte Matea hadde en datter sammen:
Josephine Hanna (f. 5.10.1854), gift med Abraham Nilsen Tråholt.

I 1865 bodde husmorens far, Søren Hansen Grobstokk, på bruket. Han var da 81 år og enkemann. I tillegg bodde det to tjenestefolk der: Gunhild Amundsdatter (21 år) og Kjetil Jensen (61 år). Han var fra Sandsvær og var enkemann. En malersvenn fra Heddal bodde også på gården: Johannes Hansen (18 år). Han var kombinert malersvenn og gårdsgutt.
Av herredsbeskrivelsen går det fram at bruket hadde ca. 70 mål åker og eng, hvorav ca. 30 mål var naturlig england. Det var ingen utslåtten til bruket.
Gårdens utsed var: 2 tønner havre, ¼ tønne bygg, ¼ tønne hvete, 1/8 tønne rug og 12 tønner poteter.
Avlingen ga: 5 fold havre, 7 fold bygg, 6 fold hvete, 8 fold rug og 6 fold poteter. I tillegg ble det høstet 60 skippund høy. Besetningen: 1 hest og 3 kyr. Dyrene hadde tilstrekkelig havnegang.
Eiendommen rommet både gran- og furuskog til salg og husbehov. Salg fra skogen ga 3 spesiedaler årlig.
Bruket ble av herredskommisjonen omtalt som lettbrukt og veldrevet. Med i beregningsgrunnlaget for forslag til ny skylddeling var en fiskegrunn. Forslaget til ny skylddeling lå 2 skilling over daværende skyld. Branntakst over gårdens hus i 1868 viser følgende standard: 1 en-etasjes våning, tømret, 12 laftet, bord og telgtekt, bordkledd og oljemalt, 18 alen lang, 12 alen bred, 5 alen høy. Inneholdt 2 stuer, 1 kammer, 1 kjøkken med skorstein og hovedkanal.
1 forstuegang med trappeoppgang til loftet. En tre-etasjes og en toetasjes jernkakkelovn var installert. Under bygningen grunnmur av gråstein med kjeller, 1½ alen tykk og 1 alen høy. Våningen ble taksert til 445 spesiedaler. Grunnmuren 25 spesiedaler. Jernkakkelovn 15 spesiedaler.
Bryggerhus, en etasje, tømret, 6 laftet, bord og telgtekt, bordkledd og oljemalt. 11 alen langt, 9½ alen bredt, 4 alen høyt. Inneholdt bryggerhus med skorstein, bakerovn og hovedrør. 1 kammer med bod. I bygningen var en tre-etasjes jernkakkelovn. På vestre side av bryggerhusbygningen en bod (gam-bu) oppført av bindingsverk, 11 alen lang, 4 alen bred og 3 alen høy. Bord og telgtekt, bordkledd og oljemalt. På nordre side av bryggerhuset var et vognskjul, oppført av bindingsverk, 6½ alen langt, 9½ alen bredt og 4 alen høyt. Bord og telgtekt, bordkledd og oljemalt. Bryggerhuset med tilstøtende bod og vognskjul ble taksert til 120 spesiedaler. Kakkelovnen til 10 spesiedaler.
En en-etasjes uthusbygning, tømret, 6 laftet, bord og telgtekt, inneholdt to lader og en låve, 24 alen lang, 10 alen bred og 5 alen høy.

Uthusbygningen ble taksert til 100 spesiedaler. En «skygge» oppført i bindingsverk, bord og telgtekt, 8 alen lang, 4½ alen bred, 3 alen høy. Skyggen støtte til uthusbygningens vestre side. Den ble taksert for seg til 5 spesiedaler. En annen «skygge» på byggets østre side, 24 alen lang, ble taksert til 15 spesiedaler.
En stall, tømret, 4 laftet, 8 alen lang, 10 alen bred og 3½ alen høy, bord og telgtekt, innredet til 2 hester. Stallen ble taksert til 20 spesiedaler. Et fehus, tømret, 4 laftet, 11 alen lang, 10 alen bred og 4 alen høy, bord og telgtekt, innredet til 5 kuer. Taksert til 50 spesiedaler. I 1889 ble brukets skyld revidert. Den hadde i 50 år stått på 1 daler og 2 ort. Den ble nå 4,13 mark. Eiendommen var da desidert det største bruket på øya.

Marte Matea døde i en alder av 74 år. I skifte etter «Matja» i 1890 gikk bruket over til sønnen Halvor Johnsen og dattersønnen Johan Karinius Abrahamsen.

Halvor Johnsen (1842-1903), gift med Birgitta Christina Bystrbm (1843-1901). Halvor og Christina hadde en sønn: Elias (f. 3.7.1872 - død samme år).
Halvor var styrmann. Etter at han gikk i land, tok han lærerkurs på den såkalte «Klyveskolen». Han bygde eget hus på eiendommen i 1894 og åpnet Øyas første landhandel der samme år. I 1896 solgte han derfor sin part i gården til sin medeier Johan Karinius. Prisen var kr. 7. 000,-.

Johan Karinius Abrahamsen Ramberg (f. 13.3.1866, d. 14.8.1945) var sønn av Abraham Olsen Ramberg og Elise Johnsdatter. Da begge Johns foreldre døde mens han var mindreårig, vokste han opp hos sin bestemor Marte Matea. Han giftet seg med Karen Andrea Mikkelsen Leerstang (f. 15.10.1874, d. 18.4.1920). De giftet seg 27.11.1891. Johan Karinius og Karen Andrea hadde disse barna:
Abraham (f. 15.9.1892, d. 1958). Abraham studerte først ved den tekniske høyskolen i Trondheim, emigrerte siden til California. Drev først som hønsefarmer, gikk siden over til å bygge hus. Han hadde også eget fryseri til utleie. I USA var Abraham gift to ganger. Hans første kone, Jenny Bankson, døde i 1946. Ved sin død gift med en hollandsk dame, Jean. Søren Mikal (f. 17.12.1895, d. 4.1.1979), gift 2.10.1920 med Margith Andersen (f. 1899, d. 1982) fra Sandøya. Datter av skipsfører Anders Andersen og Karen Elise, født Johnsen. Torstein (f. 13.10.1898, d. 1978), gift 27.6.1925 med Mimmi Bergan (f. 19.11.1909), datter av verksmester Gustav Bergan og hustru Gunhild, født Nilsen. Torstein drev eiendommen Skravestad i Sandar som gartneri.

I 1900 bodde det en ugift tjenestejente på gården. Hun het Karen Nilsen (f. 1882). Hun var særlig opptatt av kreaturstell. Søren Abrahamsen overtok gården 2.10.1920, samme dag han giftet seg. Søren og Margith hadde disse barna:
Karen Elise (f. 5.6.1922), gift med Nils Røe (f. 30.4.1915). Han er sønn av Jacob Peder Røe og Karen Henriette, f. Henriksen. Nils er tømmermester.
Randi Synøve (f. 2.4.1924), gift 28.11.1952 med Oddvar Olsen (f. 4.8.1925), sønn av Ole Olsen og Ingrid, f. Tronsen. Oddvar er formann ved Trosvikgruppen.
Eivind (f. 25.10.1930), gift 27.8.1955 med Lillian Marie Grønvold (f. 24.9.1932), datter av Trygve Emanuel Jacobsen og Adeleide Marie, f. Grønvold.

Eiendommen ble i 1931 skyldsatt til 4,03 mark. I årene som fulgte ble det skilt ut en rekke hus- og hyttetomter. Dette førte til at i 1946 var skylden redusert til 3,71 mark.
Selve bruket var på ca. 60 da. dyrket mark (sandjord), 250 da. produktiv skog og ca. 100 da. annen utmark. Med til gården hørte sandtak og rett til laksefiske.
På bruket var da 2 hester, 6 kyr, 1 okse, 1 ungdyr, 3 griser og 20 høner. Dyrenes havnegang var i skogen. Her var blandingsskog av gran og furu. Det ble drevet ut ca. 50-60 m3 årlig i gårdens skog. Navn på deler av skogen er: Kulåsen, Moen og Rolighetsåsen. Av navn på gårdens jorder og åkre nevnes: Tufta, Vestjordet, Øvre Myra, Svenskemyra og Nordjordet.
Som før nevnt stod gårdens hus tidligere vel 100 m lenger nord. Dette stedet bærer. enn i dag navnet Tufta. 50-60 m syd for gården står en svært gammel eik. Den er innhul og rommer en voksen mann.

I 1965 overtok Eivind bruket. Foreldrene hadde da føderåd på gården. Lillian Marie og Eivind har disse barna:
Morten (f. 3.2.1956), gift 14.2.1975 med Aud Wenche Eriksen (f. 27.11.1955), datter av Otto Eriksen og hustru Agnes. Morten arbeidet innen skog- og jordbruk i Buskerud og Vestfold noen år før han overtok hjemgården. Geir Søren (f. 20.3.1958) er landbruksmekaniker. Tone (f. 26.8.1962) er agronom.

Gården drives i dag med hovedvekt på grønnsaker, dels i hus og dels på friland. Av husdyr er det nå ca. 40 vinterforede sau. Disse beiter i Sandøyskogen i sommerhalvåret.
På grunn av tørke- og billeskader har avvirkningen i skogen de senere år ligget mellom 150 og 300 M3 pr. år.
I 1910 ble våningshuset påbygd og ombygd til såkalt sveiserstil, med arker og svalegang. I 1967 ble bygningen på ny restaurert. Den fikk tilbake sitt opprinnelige halv-valmete tak, tømmermannskledning og dessuten modeme, bekvemmeligheter.
Nytt fjøs ble bygd i 1949. De øvrige bygninger ble restaurert på 50- og 60-tallet. Silo ble bygd i 1981.

Siden ca. 1890 har bruket vært eneyrke for brukerne. Morten kjøpte gården fra foreldrene 2.1.1983. Aud Wenche og Morten har disse barna:
Line Maria (f. 1.9.1975), Jonas (f. 27.5.1978) og Ida (f. 12.6.1982).

John Halvorsens bruk fikk løpenr. 81

Vi har til nå sett på historien til den halvpart av Sandøya som John Andersen kjøpte i 1790. Den annen halvdel som svogeren John Halvorsen Bregeli kjøpte, skal vi her se på.

John var født i 1762, døde i 1839. Hans kone het Margrete Sørensdatter (f. ca. 1867, d. 1835). Hun var datter av Nils Johanesen Kjørholt. Margrete og John hadde disse barna:
Karen (f. 1793), gift med Hans Pedersen Haaøen, bosatt i Brevik. Anne Margrete (f. 1797). Maren (f. 1799), gift med Arne Olsen Hitterød (f. 1787), Hans (1801-39), gift med Sara Christine Nilsdatter.

Denne eiendom omfattet det som i dag er Lars Gusfres gård, Bjerketveits skog, vestsiden av Sandøya (Åge Stamland m.fl.) og et større område innover fra Røodden (se kartbilag). Mens Øya var udelt, ble det som før nevnt reist en husmannsplass, Sandviken (1770). Denne ligger i dag inne i området til gnr. 2, men ved gårddelingen i 1790 har den trolig tilfalt løpenr. 81. En kan nemlig lese at i 1823 utsteder John Halvorsen festebrev på denne plassen til Raamund Raamundsen og hustru Anne Aslaksdatter for deres levetid.

John Halvorsen skjøtet i 1826 8 av de daværende 9 skinn i eiendommen over på sin sønn Hans Johnsen for 800 spesiedaler. Med i overdragelsessummen var hus og gårdsredskaper.

Apropos hus. Det er verd å legge merke til at da John Halvorsen bygde opp sitt bruk, da bygde han uthusene der Jordegården nå ligger. Innhuset (våningen), derimot, er det hus som Egil Eriksen nå bor i. I sannhet litt av en fjøsvei morgen og kveld. Johns papirer og dokumenter vedrørende eiendomshandelen i 1790 ble i 1982 funnet på loftet i Egils hus.
Blant disse dokumenter finnes en obligasjon, der John Halvorsen og John Andersen låner penger for å kjøpe Sandøya. Pengene ble lånt av kjøpmann Hans Holst i Brevik. Lånet lød på beinharde betingelser. Av kvitteringsbøkene fremgår det likevel at lånet var tilbakebetalt på 9 år.

Samme år overdrar John det meste av gården til sønnen Hans. Det går frem av papirene at John samtidig sender en høytidelig søknad til kongen med forespørsel om fritak fra rnilitærtjeneste for Hans. Han trengtes så sårt hjemme.
John forbeholdt seg ved salget rett til å bruke gården. Kjøperen skulle forplikte seg til etter foreldrenes død å betale sine to søstre hver 200 spesiedaler.

Hans Johnsen (f. 1801, d. 1839) var gift med Sara Christine Nilsdatter. Sara Christine og Hans hadde disse barna:
Johan (f. 5.8.1833, d. 14.11.1906), gift med Karen Margrete Christiansen Leerstang. Nils Christian (f. 15.9.1838, d.,15.12.1841). (Akte på kjelke ut i Eidangerfjorden og druknet).

Hans Johnsen var ved sin død 38 år. I kirkeboken er dette kommentert slik: «Selvmorder ved at henge seg i et tre, ble begravet uten noen seremoni.» Skiftet etter Hans utgjorde brutto: 1065 daler, 1 ort og 8 skilling. Netto 734 daler, 3 ort og 10 skilling. Bruket ble taksert til 850 spesiedaler. Noe senere samme år døde faren John. Han var da nær 80 år gammel. Vel to år senere ble det holdt enda et skifte i familien. Da hadde bror til Hans, Nils Christian, akt ut i fjorden og var druknet. Skiftet viser brutto 193 daler, 2 ort og 9 skilling. Netto 163 daler, 2 ort og 4 skilling. Oksøya hørte som kjent med til Sandøy-bruket. Da John Halvorsen og John Andersen delte eiendommen, delte de også Oksøya.

Etter denne tragiske periode selger enken eiendommen på Oksøya i 1840. Kjøpere var Hans Pettersen Haaøen og Arne Olsen Hitterød. Samme år forlater hun også sin enkestand og gifter seg med Hans Gundersen Bjønnes. Sara Christine og Hans Gundersen hadde disse barna:
Hans Jacob (f. 13.2.1841, d. 1911), gift med Kirsten Simensdatter fra Bamble. Maren Gurine (f. 12.1.1844), Mette Nicoline (f. 15.4.1846), Anne (f. 1849), Gunder (f. 1852) og Maren (f. 1854).

Etter at Hans Gundersen giftet seg med enken på Jordegården, overtok han hovedansvaret for bruket.

Solbakken som Hans Gundersen overtar.
I 1852 ble det holdt en skylddeling mellom Hans Gundersen og konens sønn fra første ekteskap, Johan Hansen. Han var nå 19 år.

Bruket ble delt i to like store deler, slik at hver av partene fikk en skyld på 4 ort og 9 skilling. Det utskilte bruk (Johans) fikk løpenr. 81 d (senere bnr. 8). Dette bruket omfattet Gusfres gård i dag og Bjerketveits skog. Det gjenværende bruk omfattet området omkring Røodden (kartet 81 a) og vestsiden av øya (Åge Stamlands). Denne siste delen (vestsiden av Øya) ble siden skjøtet tilbake til Jordegården.

Denne delingen av Jordegården ble oppgjort med 425 spesiedaler og halvparten av føderådet til enke Margrete Sørensdatter (Johans bestemor). Hun skulle ha fritt hus, føde, pleie og brensel for resten av sin levetid. Da gården nå er fysisk delt, følger vi først den eiendom som Sara Christine og Hans eide fremover, gnr. 5.