Sandøya som feriested

av Eivind Abrahamsen

Allerede på 1800-tallet begynte velhavende byborgere å bygge landsteder ved fjorden. Det var helst inne i Eidangerfjorden disse «kondisjonerte» hadde sine residenser.

På Sandøya var det først mot 1920-årene at de første hyttene kom.

Feriegjester hadde det allerede lenge vært en del av på øya. Både på gårdene og rundt i husene leide en bort husrom. Ofte flyttet sjølfolket ut i bryggerhus e.l. Ferierende byborgere overtok huset, eller deler av det, for noen sommeruker.

Mange hadde en kjærkommen ekstraskilling av denne virksomheten. En del ungdom fra byene begynte også å dra ut til Sandøya (Dikkon og Lilledanmark) for å feriere i telt. Dette var ikke helt farefritt. I skogen beitet et par kuflokker. Iblant åt de opp både klær, proviant og telt. På Dikkon var det også vanlig at Breviksfolk rodde over på dagsturer for å bade.

Så tidlig som i 1930-årene var det kiosk for is og andre godterier her. Dans om lørdagskveldene var her også i en del år. I 1950-årene kjøpte Brevik by Dikkon som kommunal bade- og campingplass.

Før 1930 var det kun en håndfull sommerhytter på øya. Det var helst forretningsfolk fra de nærmeste byene som eide disse første hyttene. De lå gjerne på idylliske steder ved fjorden. Utover i 30-årene kom en del fler hytter. Nå var også almuen kommet med i «feriesirkuset». De beste tomtene ble etter hvert opptatt. Under siste verdenskrig var det ubetydelig hyttebygging. Men etter 1945 ble det virkelig fart i etterspørselen etter hyttetomter. Nå startet hyttebygging i andre og tredje høyden fra fjorden.

Det hele foregikk temmelig tilfeldig. Folk fant en tomt de likte. De ble enige med grunneieren. Han forlangte skylddeling og saken var dermed i orden.

Utnyttelsesgraden av egnede hyttefelter ble derfor ikke den beste.

Etter at bygningsloven ble innført og byggevirksomheten regulert, ble dette bedre.

For Sandøyas vedkommende burde den nok ha kommet 30 år før. En del innblanding av hytter i husbebyggelsen hadde en også fått.

Først i 1970-årene bestemte kommunen at nå ville en ikke ha flere hytter på Sandøya.

Det er nå ca. 100 sommerhytter på øya.

I tillegg har en opplevd den noe bedrøvelige utvikling at en del av de gamle husene er solgt til sommersteder. Det dreier seg om 10-12 stykker.

Sandøya Vel henvendte seg til Porsgrunn kommune om dette. Det ble så innført konsesjonsplikt ved hussalg på Sandøya. Dette har heldigvis begrenset denne utviklingen.

Et småbruk og en husmannsplass har blitt kjøpt av bedrifter til feriesteder for de ansatte. Dette gir god utnyttelsesgrad av hyttene.

Fjordbussene bringer på gode sommerdagen også en del dagsturister til øya. Noe stort omfang har likevel ikke dette fått. Forholdet mellom fastboende og sommergjester har stort sett vært bra. Enkelte irritasjoner fra begge sider har nok forekommet. Men som sagt, i det store og hele et avslappet og bra forhold.