Bedehuset og religiøse foreninger

av Eivind Abrahamsen

Først i 1845 fikk vi religionsfrihet her i landet. Fra katolisismens dager og fram til den tid var det den Evangelisk Lutherske lære som rådde grunnen. Forvaltet av kirkens prester.

I 1850-årene vokste det i distriktet fram en legmannsbevegelse, dels innenfor den Lutherske lære, dels i strid med denne.

Bygdas første kvinneforening ble stiftet på Sandøya i 1871. Stiftere var Marianne Johnsen og Gunhild Marie Leerstang. Bergsbygda og Sandøya var sammen i denne forening. Foreningen er for øvrig i full virksomhet den dag i dag. Foreningen har hele tiden virket for misjonen. Først på 1850-tallet tok en ny og ukjent lære til å virke på øyene, nemlig mormonerne. Deres lokale predikant var Knud Larsen på Setre i Brevik. De forkynte at småfolks elendige kår kunne endres brått til det bedre. En måtte bare omvende seg og reise til mormonernes hellige stad, Salt Lake City i Amerika. Hvor mange som fulgte oppfordringen på Sandøya, vites ikke. Fra Oksøya vet vi at Gunder Sørensen med sin store familie reiste. Nå gikk det ikke bedre enn at hans kone, to barn og svigerinne døde av strabasene på turen. Gunder Sørensen vendte seg da i vrede mot mormonerne. Han dro videre til California.

En annen sekt, «Frimisjonen» (Plymouthbevegelsen), fikk tidlig fotfeste på Sandøya. Stedets første kjøpmann, Halvor Johnsen (han var for øvrig også styrmann og hadde lærerutdanning), var en av de lokale ledere i denne bevegelsen. Det heter i gamle skrifter at omkring århundreskiftet lot et halvt snes mennesker på Sandøya seg døpe til bevegelsen.

Indremisjonen var også i arbeid på øya i denne tiden. Den gamle kvinneforeningen og Indremisjonen tok initiativ til å skaffe øyas religiøse liv et bedehus. Tidligere var alle møter rundt i stuene til de interesserte. Etter som menighetene vokste og stuene var av beskjeden størrelse, meldte det seg behov for forsamlingslokale.

Ved iherdig dugnadsarbeide og med Isak Stranna som byggmester, ble Sandøya bedehus reist i 1907. Tomta ble skjenket av Johan Abrahamsen. I mange år hadde foreningene samlet penger til huset. Med disse og et banklån på 2.000,- kroner ble huset en realitet.

Huset skulle tilhøre Sandøya skolekrets. Det skulle styres av de før nevnte kvinneforeninger. Forkvinner i byggeåret var Elise Andersen og Karen Abrahamsen.

Siden har bedehuset blitt påbygd og fikset opp, dels med støtte fra kommunen, dels på dugnad og med økonomisk støtte fa de religiøse foreninger.

Mange religiøse bevegelser benytter huset. Før kirkegrensene ble endret, hadde soknepresten i Eidanger gudstjeneste her 2-3 ganger i året. Etter at Sandøya ble hørende til Brevik menighet, opphørte dette. Til manges sorg.

Frelsesarméen og Baptistmenigheten har også i perioder vært brukere. I de senere år er det utvilsomt pinsebevegelsen som er de flittigste brukere av bedehuset.