De første gårder og bolighus på Sandøya hadde egne brygger, gjerne også sjøbu. Oftest lå bolighuset forholdsvis nær sjøen slik at dette var naturlig.
Nå ble jo disse sjøtomtene etter hvert opptatt. Nye bolighus ble bygd inne på øya. Fortsatt fikk de fleste av disse husene bryggeplass. Men det var et minus ved mange av disse bryggene. Ofte ble de tidlig på vinteren blokkert av fjordis. I 1926 kom det derfor et krav fra Sandøyas herredsstyremedlemmer om kommunal brygge på Sandøya. Det var to grunner for kravet. Det ene var arbeidsløsheten, det annet var behovet for en mest mulig isfri havn. Det siste bestemte beliggenheten. Brygga som ble bygd, er den samme som i dag er fergekai. Brygga sto ferdig i 1939. Den kostet den nette sum av 5.100,- kroner. Det var et solid byggverk. Bare mindre reparasjoner har den siden gjennomgått.
Sandøya hadde en annen bra isfri havn som ble mye benyttet av fiskerne, Kalvesundet. Her var det private brygger. Nordvesten var imidlertid til mye bry her, så vel for farkoster som for deres eiermenn. I årene 1919 til 1921 bygde derfor Eidanger kommune en molo av stein i nordre enden av sundet. Moloen fullt ferdig kostet 4.540,- kroner.
Helt fra 1930-årene arbeidet man iherdig for å få en større og bedre fiskerihavn på øya. Kalvesundet var først påtenkt. Diverse vanskeligheter oppsto med de private bryggene der. Senere valgte man derfor «De breie strender» som sted for fiskerihavnen. Etter iherdig komitéarbeide lyktes det å få Statens Havnevesen til å påbegynne fiskerihavnen i 1972. Anlegget sto ferdig året etter. Det ble et praktfullt anlegg i millionklassen.
Det var bare det at når byggverket endelig - etter flere 10-års venting sto klart til bruk, ja da var de fleste fiskerne borte.
Nå var folketallet og bebyggelsen økt vesentlig. Med det var behovet for småtbåthavn presserende. Havnen ble derfor straks overfylt av staselige, flytende statussymboler.
En nystartet motorbåtforening fikk overlatt seg den indre del av havnen til eget formål. Disse har siden fått reist en solid båtkran m.m.
Selv om Staten har bekostet selve byggingen, kostet anlegget Porsgrunn kommune et betydelig beløp. Alle grunnerstatninger, kjøp av stein, den parkmessige opparbeidings osv. var kommunens oppgave.
Til moloen på yttersiden av havnen gikk med ca. 10.000 m³ stein. Denne ble skutt ut ovenfor «Spøkeriet».
I tillegg kom så all byggestein rundt hele havnen. Denne ble fraktet fra Tvedalen i Brunlanes.
I forbindelse med Eidanger kommunes virksomhet på øya med veibygging og vannverket, bygde kommunen et leie for bilferge.
Dette ligger i Sandøybukta, ved Georg Hansens brygge. I mange år var dette i flittig bruk. Etter at Willy Bergstrøm overtok mye av transporten av rullende materiell til øya, har bruken av fergeleiet i Sandøybukta gradvis avtatt.
Bergstrøm bygde eget fergeleie i Jordebukta.
Utdrag (s. 33-34) fra: Eivind Abrahamsen: Glimt fra Sandøy og dens historie. - Brevik 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |