Elektrisitet

av Eivind Abrahamsen

Da parafinlampene gjorde sitt inntog i husene ca. 1840-50, var det et kjempeskritt framover i «opplysningens» tjeneste.

Likevel, da elektrisiteten kom 60-70 år senere, ble det en adskillig større revolusjon i hjemmene.

Det hadde lenge vært diskutert rundt i bygda at en burde få elektrisk strøm.

I Porsgrunn, Solum og Gjerpen hadde allerede etablert Skiensfjordens kommunale kraftselskap. De hadde bygd ut Årlifoss og Grønvollfoss. Eidanger, Brevik, Stathelle, Bamble og Langesund gikk da sammen om Langesundsfjordens kommunale kraftselskap.

Den 7. juli 1914 ble selskapet konstituert.

Egne strømkilder ble ikke utbygd. En inngikk en leveringsavtale med SKK.

Startfasen gikk fortere enn antatt. Den første verdenskrig var allerede en realitet. Dette skapte høykonjunktur, kravet om elektrisitet bare økte.

I 1915 fikk de sentrale deler av Eidanger strøm. Først i 1921 kom elektrisiteten til Sandøya. Det var på høy tid. Høykonjunkturen var på retur. Depresjoner fulgte i rekke og rad, slik at de mer avsidesliggende steder i bygda først fikk sin elektrisitet etter 1945. Elektrisiteten til Sandøya ble ordnet ved å legge kabel på havbunnen fra Breviks-øya og over til Sand. Behørlig merket med tydelig skilt på hvert landingssted. Likevel, etter noen år, var det en båt som slet kabelen med ankret sitt. Da måtte atter parafinlampene fram noen måneder. Kabelen måtte bestilles i Tyskland. Det tok sin tid. Omsider ble den reparert. Siden hen er strømforsyningen sikret ved luftstrekk over Oksøya til Bergsbygda. En skulle derfor være sikret mot slike episoder i framtiden.

Et vanlig abonnement i begynnelsen var 200-300 watt. Etter at ymse innretninger av elektrisk karakter økte på, steg nok abonnementet til det tidobbelte for de fleste.

En kan trygt si at elektrisiteten og alle innretninger som var et resultat av denne, de revolusjonerte hverdagen for folket på Sandøya, som ellers i landet.

Det elektriske lyset var det første og mest forunderlige. Og det å kunne koke mat uten ild var en enorm lettelse, ikke minst for husmoren.

Siden kom i tur og orden: vanneovnen, radio og omsider TV. Og en rad av mer eller mindre luksusbetonte saker.

I 1949 fikk Sandøya sitt første gatelys. I dag har alle kommunale veier på øya gatelys. En del satt opp på dugnad av Sandøya Vel.

Hele vår tilværelse og livsstil er nå innstilt på elektrisitet. En slik strømstans på noen måneder som i slutten av 1920-årene, ville skape fullstendig kaos i øyas liv og virksomhet i dag.

Tanken er nesten umulig.

Så innmari avhengig er vi blitt av denne usynlige elektrisiteten som vandrer i det høyst synlige spindelvev av tråder og stolper som Sandøya er så velsignet med.

Men for bare 60 år siden var elektrisiteten kun en drøm for våre forfedre her.