Sandøya skole

Skolen i gammel tid var hjemlet i lov av 1827. Etter denne loven skulle barn ha 2-3 måneders skole i året fra 7-8års alderen og fram til konfirmasjonen. Skoleordningen for Sandøya sees i 1850-årene å være en blanding av omgangsskole og rodestueordning (dvs. en leide et fast rom) .

Til denne kretsen hørte Sandøya, Bjørkøya, Siktesøya, Oksøya, Løvøya, Bjønnes, Auen og Håøya.

Skolen dengang var først og fremst en religionskole. Undervisningen besto vesentlig i lekselesing.

De eneste bøker barna fikk på skolen var Luthers katekisme og Pontoppidans forklaring. Som lesebok benyttet man Det Nye Testamentet. Skrive var det ikke alle som lærte. Mange endog ikke sitt eget navn. Helt opp til århundreskiftet skrev en del under på nødvendige papirer med påholden penn.

Regneundervisningen var bare for de flinkeste elevene. Til skrive- og regneundervisningen hadde elevene hver sin steintavle. Til å skrive med en griffel. Selv om skolekravet var 8-12 uker i året, var det langt fra alle som fikk så lang skoletid. Hadde foreldre bruk for barna i arbeide, da var det bare å bli hjemme. Skoletrangen var vel da som nå ikke like sterk hos alle. Det ble derfor utrolig mye skoft. lngen tok det så tung, heller ikke læreren.

Min oldemor har fortalt at hennes skolegang begrenset seg til 7 dager. Hun hadde klart seg bra gjennom livet. Hun syntes derfor denne skolegangen rakk bra.

I 1860 fikk en ny skolelov. Der var det bestemt at skolen skulle ha tilskudd fra staten. Videre at bygda skulle ha et skolestyre, samt at det burde reises egne skolebygg i hver krets.

Og ikke minst slo loven fast at fra nå av skulle ikke skolen være en religionskole, men som det heter «en kristelig, borgerlig skole». Skoletiden skulle være 9 uker i todelt skole og 12 uker i udelt.

Allerede 4 år senere ble Sandøya skole bygget. Den første i Eidanger kommune. Tomtevalget kan i dag synes underlig. (Den lå der Jan Gusfreds hus nå ligger). Ser en på hvilket distrikt den betjente, som nevnt foran, da var beliggenheten velvalgt. Fra de andre øyene og Bjønnes og Auen kom jo barna i båt.

Skolen hadde da 27 elever i udelt skole. 7 årskull. Skolehuset inneholdt en skolestue og en leilighet for læreren.

Den første lærer var Anders Johnsen fra Eiker (se ovenstående bilde med hustru Marianne og barna Elise og Arnt). Han hadde vært omgangsskolelærer i kretsen fra 1861. Han var lærer til 1887. Da overtok hans sønn Johan Arnt embetet.

Auen og Håøya krets ble skilt ut etter en tid. Der ute fortsatte omgangsskoleordningen til bort imot århundreskiftet.

I 1899 ble så skolen flyttet dit den nå står. Ny kretsregulering gjorde at dette nå var mer sentralt. Skolehuset og lærerboligen var for øvrig den samme. Etterhånden fikk skolen også flere lærebøker. Blant annet fikk en lesebok. I 1880 kjøpte en også inn karter og bibelske bilder. Sandbergs skrivebok ble innført. Pontoppidans forklaring ble avløst bl.a. av bibelhistorie. Først i 1889 fikk en skolebøker i geografi, historie og naturfag. Denne undervisningen var knyttet til leseundervisning. Lærebok i regning fikk en i samme tidsrom.

Enda en ny skolelov kom, i 1889. «Lov om folkeskolene» het det nå. Minimum undervisning var nå 12 uker i året. Men herredstyret kunne bestemme at skoletiden skulle være 15 uker. I 1915 kom en tilleggslov som påbød 14 ukers obligatorisk skole. Og så i, 1920 bestemte Stortinget at undervisningstiden skulle utvides til 18 uker pr. år. Fra 1912 har en hatt håndarbeidsundervisning for jenter. Fra 1925 sløydopplæring for gutter. Denne undervisningen la en til de to siste skoleukene i året.

Lærerlønnen var i begynnelsen uhyre semmer. Omkring 1830 lå den på 16 spd. pr. år + kost in natura. Ca. 1850 var den steget til 35 spd. pr. år. Ikke underlig at læreren iblant hadde attåtyrke. Det fortelles at læreren på Sandøya drev skomakring i skolestuen. Ellers drev de hagebruk og fiske for å livberge en familie.

Leseferdigheten ble bedre etter hvert. Det meldte seg behov for skolebibliotek. På ny var Sandøya først ute i bygda. Vi fikk den første spede begynnelse i 1890-årene.

I 1936 ble skolen utvidet med en skolestue mot syd. Da var elevtallet 37. Neste byggetrinn kom først i 1955. Da ble det reist et nytt skolebygg vis-à-vis det gamle. Dette bygget ble i 1975 utvidet med gymnastikksal/grendehus.

Såvel i 1960-årene som 70-årene var skoleadministrasjon og enkelte politikere inne på tanken å sentralisere Sandøya skole til Brevik. En kompakt motstand, såvel fra barn som foreldre, samt øyas representanter i skolestyret, forhindret heldigvis dette.

Helt fram til under siste krig (1945) hadde læreren potet- og grønnsakhage og frukt og bær der det i dag er park og lekeplass. En tid også skolehage for elevene.

I mange år hadde Siktesøya og Bjørkøya egen skole. Etter siste krig sank folketallet radikalt på disse øyene. Skolen der ble nedlagt. Elevene derfra går på ny på Sandøya skole.