Fra: Langangens historie

Slutning

av Torbjørn Aasetre

Som slutning tar vi med en liten historie.

I 1963, da Brevik, Eidanger og Porsgrunn ble slått sammen til en storkommune, var alle representantene i de tre kommunestyrer samlet i Porsgrunn. Det var forskjellige ting vedrørende sammenslåingen som ble diskutert, blant annet navn på den «nye» kommunen.

Lasse Tynning, som vanlig var en slagferdig mann, reiste seg og foreslo at man skulle kalle den «Langangen». Han hadde en gang i sin hjembygd på vestlandet fått spørsmål av en mann om hvor han bodde, og Tynning hadde svart at han bodde ved Porsgrunn. «Porsgrunn?» Mannen var visst ikke så sikker på hvor det var, men så spør han: «Er ikke det i nærheten av Langangen?»

Tynning mente nok med dette, selv om det ikke var alvor, at Langangen var et navn som var godt kjent.

Sigurd Langangen kom så med replikk om at han nok likte navnet, men at det kanskje ble vel mye for hans vedkommende. Det ville da blitt Sigurd Langangen, Langangen, Langangen. Men Tynning hadde nok rett i at navnet Langangen var godt kjent, både i positiv og negativ retning, og kanskje best av de veifarende. De gamle Kokkersvoldbakkene, med «Korketrekkeren», var et problem for trafikkantene. De nye bruene, Norges høyeste, er godt kjent, og bomstasjonen er også i folks bevissthet. Men når vi som bor her, behendig har svingt utenom bommene og er på vei ned «Korketrekkeren» og ser den vakre bygda under oss, føler vi alle at det er her vi er hjemme.

Torbjørn Aasetre