Fra: Langangens historie

Elektrisitetsforsyningen i Langangen

av Thor A. Wiersdalen

I Eidanger kommune ble det oppnevnt en kommunal komité som skulle arbeide for elektrisk kraftoverføring til de ytre distrikter. Denne komitéen fikk denne sammensetningen: bankdirektør Olav Versvik og brukseier Samuel Svensson. På grunn av sykdom møtte iseksportør O. A. Langangen i stedet for brukseier Svensson. Konstituerende møte i komitéen var i Brevik 16. januar 1912.

Langesundsfjorden kommunale kraftselskap hadde 1916 som sitt første driftsår.

I første omgang ble det planlagte anlegget til Langangen sløyfet, da det ikke ble noe av de 30 hk som skulle leveres til et sagbruk.

Først i mars 1919 ble anleggene til Langangen og Bergsbygda ferdige, og i april ble anleggene til Oklungen ferdige. Endelig kunne folk i Langangen henge bort petroleumslampene og blåse ut stearinlysene.

Utkantstrøkene i Langangen måtte vente ennå mange år på lys. Rødseter fikk strøm først i 1947, og i Marka fikk en elektrisk kraft først to år senere. Her ble arbeidet avsluttet i desember 1949 med transformatorer ved Langangen, Wiersdalen og Kjendalen. Da strømmen kom til Marka rett før jul 1949, hadde en «lysfest» fortelles det. Visstnok var dette vanlig før.

Gårdene Bassebu, Lauvikene, Åsetre, Rødskjær og Rognlien fikk strøm i oktober 1949 etterat det var bygget en 1,3 km lang høyspentlinje og montert transformator på 15 kVA ved Bassebu. Denne ble skiftet med en 30 kVA i 1958, og siden har trafo-ytelsen bare økt i takt med belastningene.

I 1938 ble det satt opp en 25 kVA trafo i mast for et sagbruk på Kokkersvold. Samme år ble det foretatt betydelige forsterkninger av lavspentnettet i Langangen. Belastningene økte, og spenningen ble etter hvert dårlig.

I 1960 kom Bassebu Stenbrudd, A/S Skallist Stenindustri, Tjølling, og det ble bygget 250 m lang høyspentlinje og satt opp trafo-mast med 150 kVA trafo.

I dag er det svært få husstander i Langangen som ikke har strøm.

Thor A. Wiersdalen