Fra: Langangens historie

Langangen skole

av Thor A. Wiersdalen

I 1537 kom en lov om klokkerskole. Den gikk ut på at klokkerne i hver menighet skulle undervise barna i Luthers katekisme søndag i kirken eller lørdag på omgang i gårdene. Denne undervisningen var nok svært mangelfull. I 1736 ble konfirmasjon innført ved lov, og i 1739 kom en ny lov om skoler på landet. Den sa at alle barn på landet som var over 7 år, skulle gå på skole minst tre måneder i året i fem år. Eidanger ble i 1743 inndelt i fem roder med tre skoleholdere. Det ble omgangsskole, og bøndene skulle etter tur holde skolestue og samtidig gi skoleholderen kost og losji. Skoleholderen hadde den gang en lønn på 50 riksdaler pr. år. Utgiftene til skolestellet ble dekket ved ofring i kirkene, og det som stod til rest, ble utlignet på bøndene. Ingen skole ble holdt i onnene.

I 1750 var det en skoleholder i Marka-roden som omfattet Oklungen, Solli, Bjørkedalen og Langangen. Roden var 15 km lang og 10 km bred; 150 km²!

I 1809 ble skolestellet i Eidanger omorganisert og delt i fire fjerdinger. En av fjerdingene var Marka-fjerdingen. Den var den største og hit hørte Langangen. Hver fjerding ble delt i to klasser, en øvre og en nedre klasse, og undervisningen skulle foregå hele året med unntak av onnene.

Loven om almueskolen på landet kom i 1827. Det ble skoleplikt for alle fra sju-års alderen til konfirmasjonen og med minst to måneders skoletid i året. Eidanger formannskap bestemte i 1838 at skolen skulle holdes på omgang, og i Langangen ble omgangsskolen holdt på Nøklegård i to uker, Bassebo en og en halv uke og Auen i to og en halv uke.

I Marka-fjerdingen var det 72 elever. De første skoleholdere en kjenner til i Marka-fjerdingen, var Jens Eljas Halvorsen, som var skoleholder omkring 1847, Ole «Krull» Andersen, født 1799 - død 1840, og som bodde på Solli - Hegna, Kristoffer Diesen, Niri Nielsen Fjose, skoleholder 1859-67, døde på Nøklegård, og muligens Hans Hansen.

På Sundsåsen, Nøklegård, Halvarp og Bassebo var det i 1859 rodestuer. På denne tiden omtrent ble stålpennen tatt i bruk i stedet for gåsepennen. Likevel var nok de viktigste redskapene tavle og griffel.

Ny lov om almueskolen på landet kom i 1860. Den bestemte at hver bygd skulle deles i skolekretser. Fast skole skulle være det vanlige, og omgangsskolen skulle være unntaket. Det ble opprettet en skolekommisjon og tilsynsutvalg. I årene 1860-67 var det fast skole på Sundsåsen og Nøklegård, og fra 1867-74 var det fast skole i den vestre stua på Bråten med Isak C. Ramberg som lærer. Ramberg var født 1. oktober 1846 og tiltrådte som lærer på sin 21-års dag i 1867. Han virket i Langangen, Solli og Håøyas skolekretser.

Tømmerstua på Bråten var på 25 m² og barna satt benket rundt et guttebord og et jentebord, og skolen var to-delt. 29. oktober 1868 ble skoleprotokollen tatt i bruk. Den ligger nå på den nye skolen. På Bråten skole fikk en i 1868 skolepulter, og dette året ble det holdt 18 skoledager for i alt 42 elever fordelt på 26 gutter og 16 jenter.

I 1869 fikk skolen Ferragens regnehefte, og det ble holdt 54 skoledager for 49 elever, 29 gutter og 20 jenter. Veggkart, veggtavle, bibelske bilder og Klaveness forklaring fikk skolen i 1870, og dette året ble det også holdt 54 skoledager for 59 elever.

Eksamen i juli 1874 var siste dag på Bråten skolestue. Dette året ble det holdt 51 skoledager for 78 elever, 39 jenter og 39 gutter. Det ble nok trangt i skolestua på Bråten med så mange elever. Trolig måtte en også ta i bruk den østre stua. På Bråten vikarierte disse to for Ramberg: Rolf Gundersen, Barmen fra Stord og Hans Tufte fra Asker.

Barnetallet vokste stadig i Langangen. Derfor hadde herredsstyret allerede fra 1865 bevilget 150 spesiedaler årlig over budsjettet slik at ny skole kunne opprettes innen rimelig tid. Likevel var hverken Langangen skole eller den på Solli ferdige før i 1874. Grunnen til at det hele hadde drøyet så lenge, var vanskelighetene med å få tak i en passende tomt der også lærerbolig kunne oppføres. Endelig høsten 1874 stod skolen ferdig til å ta imot elevene. Skolen var en en-etasjes tømmerbygning med skolestue og lærerbolig. Vask av skolestua ble foretatt bare én gang i uken, og vaskekona hadde fra 50 øre til 1 krone pr. gang.

I 1877 var det 54 skoledager med til sammen 97 elever, og i 1880,var det 23 ukers skole i Langangen og 18 uker i Marka (Solli) med en lærer for begge. Lærerlønnen var kr. 8,- pr. uke og i tillegg kr. 5,60 i kostpenger og alderstillegg.

Skolefraværet var høyt på denne tiden. I 1883 var fraværet 10,9 dager pr. elev eller 20,1%. Grunnen til dette var at mange elever måtte arbeide som bl.a. gjetere, hushjelp, issjau-arbeidere og mye mer.

14. november 1884 overtok Johannes Larsensom lærer i Langangen. Han kom fra Sauherad-traktene, og gikk på Skiens Seminarium omkring 1874. Johannes Larsen tok senere navnet Roheim, og han virket som lærer i Langangen i hele 44 år, fram til 1928.

Lærerlønnen var i 1889 kr. 20,- pr. uke og lærerinnelønnen kr. 16,pr. uke. Loven om folkeskole for by og land kom samme året. Langangen skole ble nå tre-delt med 30 uker for lærer og 14 uker for lærerinne. Skoletiden for elevene ble 12 og 15 uker.

En rekke lærerinner besatte poster i Langangen. Fra 5. november 1875 til 5. september 1879 virket frk. Thea Chrystie som lærerinne ved Langangen og Heistad. I perioden 5. september 1879 til 8. oktober 1881 var Karen Sofie Kristoffersen Leerstang ansatt. Petra Berg var lærerinne fra 8. oktober 1881 til 3. april 1884. Fra 3. april 1884 og fram til 6. mai 1886 virket Gjertine Fagerland. I over 17 år hadde Anne Sagbakken lærerinnestillingen, fra 6. mai 1886 til 1903. Senere var hun lærer på Heistad og Klevstrand. Karine Kåsa var vikar for Anne Sagbakken i 1903, og ble senere lærerinne i Langangen fram til 1910.

Margit Bråthu var konstituert lærerinne i Langangen og Bjønnes fra 7. oktober 1911 og fram til 24. oktober 1912. Birgit Ramsvatn var lærerinne i Langangen og Håøya i perioden 25. oktober 1912 fram til mai 1917. Fra 1917 til 1923 virket frk. Buer som lærerinne. - Frk. Karen Ausland, senere Oksum, begynte ved Langangen skole i 1923. Hun var ved skolen i over 40 år, fram til 1964.

Etter Roheims død virket Finn M. Solgaard som vikar, og han ble fast lærer i Langangen i 1928. Han ble i Langangen også i nesten 40 år, fram til 1965. Senere var han rektor ved Grønli skole. Jensine Solgaard virket også som lærer i Langangen fra 1937 og fram til 1965. I tiden fram til ny ansettelse av rektor i 1966, fungerte Solveig Tjønn og Ivar Kokkersvold som lærere.

Bjarne Hollekve virket som rektor fra 1966 og ut 1980. Fra 1981 og til sommeren 1982 vikarierte Karin Rødsætre som rektor inntil Kjell Tegnander ble rektor 1. august 1982. Han var rektor fram til 18. mars 1985. Rektor ved Langangen skole er i dag Sverre Rabe.

Den gamle en-etasjes tømmerbygningen som ble bygget i 1874, ble antagelig påbygget omkring 1900 - 1901 til to etasjer. Senere ble skolen i 195-0-årene modernisert. Opprinnelig var planen å bygge helt ny skole. Eidanger skolestyre holdt 15. oktober 1948 møte på skolen. Her behandlet en planene for en ny skole. Noen ny skole med skolekjøkken og gymnastikksal ble det ikke, men i 1953 var skolen modernisert.

5. februar 1970 om morgenen i første time startet brannen på skolen. Det hele begynte på loftet. Hollekve oppdaget brannen og fikk de 41 elevene trygt ut. Slokningsarbeidet ble vanskelig. Brannvesenet la slanger ned til fjorden som det var tykk is på, og skolen var overtent da det endelig ble fart på vannet i slangene. Svært lite ble reddet ut fra skolen av inventar.

Under de vanskelige slokningsarbeidene ble to brannmenn skadet av en del av taket som falt ned. Skolen var den gang forsikret for 645.000 kroner, men beløpet var nok for lite, og kommunen led nok et tap.

Det ble nå diskusjon i bygda både om hvor en skulle bygge ny skole, og om hvordan en skulle ordne skolegangen til elevene inntil ny skole kom.

Løsningen på alle problemene om skolegangen ble at småklassene holdt skole i bedehuset og de større på Østsiden skole. Senere ble elevene fraktet til Myrene skole.

Det tok lang tid før den nye skolen kom. Elevene måtte fraktes i buss til Porsgrunn i to og et halvt år, Da skolen endelig ble tatt i bruk ved skoleårets begynnelse 17. august 1972, var det mange møter og diskusjoner som var tilbakelagt. Diskusjonene gikk høyt både om plassering og hvilken planløsning skolen skulle ha. Planleggingen gikk sent, og en tid lå trusselen om skolestreik i luften.

I november 1972 ble det duket for storfest i gymnastikksalen til den nye skolen. Her møtte 220 av bygdas voksne til selskap og omvisning av den nye skolen som kostet omkring 3 millioner kroner og er en åpen skole.

Thor A. Wiersdalen