Fra: Langangens historie

Skytterlaget «Einar Tambarskjelver»

av Thor A. Wiersdalen

I 1880-årene vokste Venstre fram som et eget politisk parti, og i kjølvannet av partiets fremvekst ble det dannet en rekke skytterlag. Disse skytterlagene skulle virke som en slags garde til beskyttelse av stortingsflertallet i tilfelle av at regjeringen, slik som mange venstrefolk fryktet, ville finne på å gjøre statskupp.

I Langangen ble et slikt skytterlag stiftet i 1883 og fikk navnet «Einar Tambarskjelver». I Bjørkedalen ble et tilsvarende skytterlag stiftet. Laget fikk her navnet «Birkebeineren».

Begge lagene ble tilsluttet det såkalte Folkevæpningssamlaget som stod i motsetning til det eldre og mer konservativt ledede Centralforbundet for udbredelse af Vaabenøvelser og Idræt.

Thor A. Wiersdalen

Langangen Miniatyrskytterlag

Onsdag 4. mai 1938 avholdes møte på ungdomslokalet for å danne et miniatyrskytterlag i bygda. Til styre velges seks medlemmer. Første formann ble Egil Roheim. Kontingenten ble satt til kr. 2,- pr. år. På møtet ble det besluttet å befare banen førstkommende søndag og forsøke å sette den i stand. Dette tyder på at en før lagets start må ha drevet med skyting på en bane. Samme år og senere i mai behandler en på styremøte innkjøp av en salongrifle. Viseformannen, Jakob Sundsåsen, fikk dette oppdraget. Det bestemmes også at skytterne deles inn i to klasser etter resultatene i øvelsesskytingen. Søndag 29. mai 1938 ble det avholdt premieskyting på banen.

I august 1938 ble det avholdt lagskyting mellom Langangen, Heistad og Borgestad skytterlag. Etter lagskytingen ble det holdt premieutdeling på lokalet.

13. november 1938 holdes første generalforsamling. Her ble først og fremst forslag til lover vedtatt. Til formann ble gjenvalgt Egil Robeim. På generalforsamlingen diskuterte en innendørsskyting. Arne Abrahamsen skulle lage stativ til denne skytingen. En behandlet også 50 meters banen, og styret fikk i oppdrag å ordne med grunnspørsmålet. Samtidig skulle også styret ordne med leie av ungdomslokalet til innendørsskytingen og skaffe billig ammunisjon.

I februar 1939 tilbyr ungdomslaget lokalet for kr. 5,- pr. skytteraften, og innendørsskytingen bestemmes til hver tirsdag klokken halv sju. Langangen Idrettslag bevilges på styremøte kr. 5,- til innkjøp av gavepremie til et skirenn.

Et viktig styremøte holdes i mai 1939. Utendørstreningen behandles, og Jakob Sundsåsen får i oppdrag å forhandle med sin far om leie av 15 meters bane og ny 50 meters bane som en planlegger å anlegge snarest. På møtet besluttet en også å reparere taket på skytebygget ved å kjøpe billige bølgeblikkplater.

2. pinsedag 1939 holder ungdomslaget danseaften, og her fant premieutdeling for innendørsskytingen sted.

Sommeren 1939 holdes lagskyting mot Borgestad, Kjose og Heistad, og sommerens styremøte velger banekomité for opparbeiding av 50 meters bane. Med i komitéen var Erling Sundsåsen, Sigurd Langangen, Kristen Lønnebakke og Erling Andreassen.

I oktober holdes premieskyting på 50 meter, og banen må derfor være ordnet. I slutten av oktober 1939 holdes årsmøte. Her gjenvelges Egil Roheim til formann, og en beslutter at innendørsskytingen skal starte i november. Likeens bestemmer en å gå til innkjøp av en ny lagsrifle av Kongsberg-fabrikat. Etter årsmøtet var det premieutdeling og dans.

Så kom krigen og med den et opphold på over fem år.

13. februar 1946 beslutter et styremøte å avholde årsmøte 13. mai. Her velges Asle Sundsåsen til ny formann. Så sent som i slutten av november 1946 beslutter et styremøte å få laget i gang igjen, da en har skaffet laget 3000 skudd. En får leie lokalet igjen. Nå har idrettslaget overtatt dette, og en starter med skyting hver 14. dag. Pris pr. skudd blir satt til kr. 0,12.

I november 1947 holdes årsmøte, og Asle Sundsåsen gjenvelges til formann. Igjen har laget sikret seg 3000 skudd, og innendørsskytingen starter igjen. På årsmøtet vedtas å konkurrere om standardprogram og en presskive i hver klasse. Nytt skytestativ vedtas laget. Materialforvalteren, John Wiersdalen, skulle lage dette. Forvalteren fikk også i oppdrag å kjøpe to nye lagsrifler.

Årsmøtet vedtar også å flytte skyteskuret til ny utendørsbane, og det vedtar å gå til innkjøp av ved, da det er helsefarlig å skyte på lokalet uten oppvarming.

Vinteren 1948 kjøper en to nye lagsrifler til kr. 350,- og kr. 200,-. Innendørsskytingen starter i februar, og en holder lagkonkurranse med Heistad miniatyrskytterlag.

Sommeren 1948 forhøyes kontingenten fra kr. 2,- til kr. 3,-, da laget arbeider økonomisk tungt.

Asle Sundsåsen gjenvelges til formann i januar 1949. På årsmøtet forberedes jubileumsskyting. Materialforvalteren John Wiersdalen får i oppdrag å skaffe tilbake lagsrifler som ble levert under krigen.

Også i 1950 gjenvelges Asle Sundsåsen til formann i laget. Laget arrangerer dette året lagkonkurranse mot Larvik miniatyrskytterlag. En blir også med på loddtrekning av de geværer som er tildelt Eidanger etter krigen. En går også til det skritt å innkreve kr. 0,50 pr. kveld pr. skytter til dekning av utgifter til lokalleie.

I 1951 velges igjen Asle Sundsåsen til formann. En går dette året over til å la forbundets lover gjelde for laget, og en søker Eidanger kommune om midler til innkjøp av to nye geværer. 1. april holdes styremøte på Langangen Café, og her besluttes å holde lagskyting mot Larvik miniatyrskytterlag med dans på lokalet etterpå.

Eugen Lønnebakke velges i 1952 til ny formann. Han gjenvelges i 1953. Yngve Solli velges til formann i 1954. I disse årene arbeides det stadig med å sette 50 meters banen i stand.

7. mai 1955 velges Kristen Lønnebakke til formann, og dette var siste årsmøte på mange år, idet det nå ble et opphold i aktiviteten på 17 år.

2. juledag 1972 holdes styremøte, og en blir her enige om å reorganisere laget, da interessen for miniatyrskyting nå er stor. 3. januar 1973 holdes årsmøte på skolen. Her velges Jakob Sundsåsen til formann. En diskuterer aldersgrense, kontingent, reglement og skyteprosedyre.

22. november 1973 blir en merkedag, idet første treningsskyting holdes på skolen. Dagen før treningsskytingen blir også en merkedag, da laget opptas i Norges Idrettsforbund og Telemark Idrettskrets.

I 1974 og 1975 virker Jakob Sundsåsen som formann. En søker i disse årene Porsgrunn Fritidsnemnd om penger til kjøp av miniatyrrifler.

Nils Cato Sundsåsen overtar i 1976 formannsvervet. Dette året forsikres også lagets eiendeler. Laget har nå 34 medlemmer over 17 år og 9 under 17 år. I mars arrangeres lagmesterskap, og 5. april 1976 arrangerer laget kretsmesterskap over 15 meter i Skienshallen.

I 1977 har laget 49 medlemmer, og Nils Cato Sundsåsen gjenvelges som formann. Dette året diskuteres nok en gang 50 meters banen. Lagets første kretsmester på 50 meter blir Per Gunnar Bund.

I 1978 deltar tre gutter fra laget i Norgesmesterskapet i Solør; Jon Arne Wiersdalen, Per Gunnar Bund og Kjell Nøklegård. Ingen premiering for dem, men god erfaring.

Knut Bund velges til formann i 1978, og i 1979 velges Arne Wiersdalen. Året blir et godt år. Laget har arrangert tre stevner i Skienshallen. Ett av stevnene hadde 100 påmeldte skyttere. Beste prestasjon dette året ble Per Gunnar Bund med NM ½ match 300 meter standardgevær. Her ble han juniormester. Dette året har laget 52 medlemmer.

I 1980 sitter Knut Bund som formann. Laget eier 7 geværer, og laget har 54 medlemmer som dette året har avfyrt 20.720 skudd kaliber 22 på trening. Laget tok dette året 100 førstepremier og 25 medaljer - to av disse i norgesmesterskap ved Per Gunnar Bund i junior. Under Bærums-uken i 1980 greide Bund 2 gull og 2 bronse. Han representerte også Norge under utvidet nordisk i England for junior og var med på juniorlandslaget i Tyskland.

Foruten nevnte Per Gunnar Bund må en trekke fram navn som Jon Arne Wiersdalen, Kjell Nøklegård, Ole Strand, Halvor Nordskog og Kari Skarvang som fremragende skyttere i «nyere tid».

Thor A. Wiersdalen