Fra: Langangens historie

Skip fra Langangen

M. Svendsen & Søns rederi

av Thor A. Wiersdalen

I en periode fra 1912 til omtrent 1928 eide M. Svendsen & Søn en rekke skuter. De fleste av disse var registrert i Brevik. Sju av disse var seilskuter, men i 1920-årene kom noen damp- og motorskip også inn i rederiet.

Disse skutene lastet både is og trelast inne i Langangen og gikk hovedsakelig til England. Den første skuta i rederiet ble kjøpt inn høsten 1912. Den ble registrert i Brevik i 1913. Skuta var skonnerten «Stanley». Skonnerten ble bygget i 1879 i Risør av furu, eik, alm og pitchpine. «Stanley» var på 287 tonn, og var i rederiet fram til 1916. Skuta sprang lekk 23. desember 1916 på reise fra Hartlepool i England til Sandefjord. 21. desember reiste skuta fra England lastet med kull og koks. Besetningen bestod av åtte mann. Etter to dager i sjøen fikk en sydvestlig storm, men den løyet etter en par vakter. Skuta hadde begynt å ta inn mye vann. Frivaktene ble purret og en lenset, men det hjalp ikke. Nødsignaler ble heist, og mannskapet ble tatt opp av D/S «Ebro» og landsatt i Newcastle.

På reisen over fra Norge til Hartlepool hadde skuta vært på grunn i Teesfloden. - «Stanley» utbedret de fra Det norske Veritas representant i Hartlepool påbudte reparasjoner. Skuta ble undersøkt av dykker, og den ble gitt sjødyktighetsattest. «Stanley» burde nok først ha vært i dokk før attesten ble gitt, og selve saken om havariet ble henlagt.

I 1913 ble «Randi» registrert. Skuta var en bark og var på 418,9 tonn. Den ble bygget i Fevik ved Grimstad i 1888. Barken hadde følgende mål: lengde 142,1 fot, bredde 31,3 fot og dybde 14,5 fot. «Randi» var i M. Svendsen & Søns rederi fram til 1916.

2. november 1916 ble sjørett satt på Bamble sorenskriveri. Fire av mannskapet fremstod som vitner. Disse tre var kaptein Ole Olsen, 26 år, fra Sandøya, Gustav Sverre Kristiansen, 26 år, styrmann fra Borgestad, Ludvik Tollefsen, 37 år, bestemann, fra Langangen og Martin Eriksen, 32 år, stuert, fra Sandøya.

«Randi» ble oppbrent 19. oktober 1916 i Nordsjøen. 17. oktober gikk skuta fra Langangen lastet med 220 standard props bestemt til West Hartlepool. Skip, last og frakt var assurert i Krigsforsikringen. «Randi» var i full sjødyktig stand og hadde fulltallig besetning.

20. oktober oppdaget en en tysk undervannsbåt. Ubåten skjøt et varselskudd, og «Randi»s seil ble tatt ned.

«Randi»s mannskap ble beordret i båtene, unntatt styrmannen. Tyskerne plasserte to brannbomber ombord, og båten ble satt i brann. Styrmannen ble ombord i ubåten inntil båten var satt i brann. Ubåten gikk to ganger rundt «Randi» og skjøt 12 skudd i vannlinjen på skuta. Styrmannen ble deretter satt ombord i livbåten.

Mannskapet i livbåten holdt vestlig kurs og ble tatt opp av D/S «Rudolf» av Kristiania. Den tok mannskapet med til Hull. 27. oktober ble de sendt til Newcastle, og dagen etter reiste de med «Sterling» til Arendal.

Barken «Salem» var den neste skuta som ble innkjøpt. Den ble bygget 1873 i Tvedestrand. Skuta var på 411 tonn og innkjøpt i 1914 av Stoesen i Brevik. Han hadde skuta i eie fra 1899. Allerede i 1915 gikk skuta ut av Langangenrederiets eie.

«Salem» forliste 4. november 1914 i St. Andrews Bay i Skottland. Skuta var på reise fra Hull til Kristiania med en ladning koks. Under en storm sprang skuta lekk. Til slutt stod vannet så høyt innenbords at skipperen besluttet å søke nødhavn i Firth of Forth, men fyrlyktene var slokket så barken strandet nær Dundee. Den la seg flat over i fjæra. Mannskapet gikk i land på riggen ved lavvann. Skipperen seilte skuta mot land for å berge liv. Saken ble av den grunn henlagt etter sjøforklaringen i Dundee 4. november.

En ganske stor bark, på 565 tonn, ble i 1915 innkjøpt av rederiet. Denne skuta ble bygget 1878 i Risør. Lengde 147,9 fot, bredde 31 fot og dybde 18,9 fot. Denne barken hadde navnet «Zanrak», og i 1916 ble den solgt.

I 1871 ble barken «Electra» bygget i Larvik. Den var på 575 tonn og innkjøpt i rederiet i 1916. En vet at to av skipperne på skuta var A. Larsen og Karl Kristensen Rognlien.

9. juni 1918 ble «Electra» oppbragt av en tysk ubåt og ble satt i brann. Skuta var på vei fra Langangen til Thyne i England. Den var lastet med props. - For assuransesummen til «Electra» ble et dampskip kjøpt. Dampskipet het «Ruth».

I 1916 kjøpte rederiet barken «Kornmo». Den ble kjøpt fra Langesund for 3000 kroner. Barken «Kornmo» ble bygget 1883 i Grimstad. Skuta var på 532 tonn og bygget av Ole Just i Hasseldalen og ble sjøsatt 8. juni 1883. Kjølen ble strukket i september 1881. Skuta var den nest siste seilskuta som ble bygget i Hasseldalen ved Grimstad.

«Kornmo» var et typisk langfartsskip. Det seilte meget på Brasil og La Platafloden. Den var også i Australia og deltok i farten på Sydhavsøyene etter kopra.

I desember 1916 lastet skuta kullskarp i Langangen, bestemt for Middlesbrough i England. Rederiet var i tvil om skuta skulle seile eller bli liggende over julehelgen. Mannskapet ville gjerne ha jul i land, og med god vind kunne bestemmelsesstedet nås før jul, men det hadde i lengre tid vært dårlig vær.

Skuta reiste 16. desember. Neste dag hørtes ett skudd, og en ubåt ble oppdaget. Den signaliserer at «Kornmo» må bringe skutas papirer ombord. Dette gjøres, og kapteinen på ubåten gir ordre om at «Kornmo» skal brennes da skuta fører kontrabande. Mannskapet må forlate «Kornmo» og ro til en dansk damper, «Bretland», som var i sikte. Danskene landsetter mannskapet i Cuxhaven. Fra «Bretland» kunne de se «Kornmo» brenne så lenge de kunne øyne det.

Mannskapet på «Kornmo», inkludert kapteinen, bestod av 9 mann.

Den største seilskuta i rederiet var «Æolus». En bark på 601 tonn innkjøpt i 1923. Den ble bygget 1882 i Kragerø. I 1921 var Karl Kristensen Rognlien fører av skuta. I 1924 er ikke skuta lenger i rederiets eie.

Som tidligere nevnt ble det kjøpt inn et dampskip. D/S «Ruth» var på 549 br.t. og 830 t.dw. Skuta ble bygget i 1908 i Maryport i England. Det var en jernbåt. Båten ble solgt til Sverige i 1932 og ble da omdøpt til D/S «Ferdigborg».

Et motorskip, M/S «Fulvio», ble innkjøpt rett etter 1. verdenskrig. Dette skipet havarerte i Jammerbukta på Jylland. Skipet ble berget og reparert. Det ble omdøpt og fikk navnet M/S «Sam». «Sam» havarerte senere en vinternatt i Tønsbergfjorden. Skipet var på 582 tonn og hadde en motorstyrke på 320 hk. Det var bygget av tre.

For assuransen etter «Sam» ble M/S «Skoger» kjøpt. «Skoger» ble bygget 1921 i Svelvik og var på 580 t. dw. Båten hadde en 320 hk motor bygget av BoIinder i Stockholm og den var en to-takts råoljemotor. Skipper på «Skoger» var blant annet Karl Kristensen Rognlien.

I 1912 forsøkte Samuel Svensson å gjenoppta driften av en rute mellom Langangen og Brevik. Opprinnelig startet denne ruten i 1877 og gikk mellom Langangen - Helgeroa - Langesund - Brevik. Svensson kjøpte en prektig motorbåt som fikk navnet «Cito». Båten hadde en 12 hk bensindrevet motor. Selve båten ble bygget i Kristiania i 1911. Den var av tre og var 9,15 meter lang. Føreren var Carl Eriksen Halvarp. Båten ble også brukt til slep og flytting av tømmerflåter. I 1916 ble båten solgt til Kristiania. Siden er ingen rute forsøkt sjøveien Langangen - Brevik.

Rederiet hadde også en slepebåt kalt «Rex».

Thor A. Wiersdalen