Fra: Langangens historie

Firma Morten Svendsen & Søn

av Thor A. Wiersdalen

Den store aktivitet i Langangen med isforretninger og trelasteksport i perioden 1850-1930, skyldes for en stor del den virksomhet firmaet Morten Svendsen & Søn drev i bygda.

Morten Svendsen ble født 5.11.1832 i Glemminge, Sverige. Det fortelles at det var trangt hjemme hos Mortens far, Sven Mortenson. Tidlig kom Morten derfor i bøkkerlære i Ystad hos en bøkker ved navn Eckelin.

Imidlertid ville Morten fram i livet, men forholdene i Sverige gjorde at det var vanskelig å komme seg fram. Han reiste til Norge, Kristiania, og senere tok han bøkkerarbeid for Volds Krudtverk og Lundetangens Bryggeri i Skien.

En spesiell hendelse førte ham til Langangen. Ved en reise med dampbåt fra Larvik til Skien, måtte båten søke nødhavn i Fredriksværn (Stavern) på grunn av storm. Her ble båten liggende i påvente av godvær. Morten ville ikke vente og begynte å gå til Porsgrunn. Da han kom til Langangen; ble han stående på brua og så en mann komme roende i en pram lastet med flere bunter haslestaker. Morten Svendsen spurte om det var mange slike staker. «Så mange du vil ha», lød svaret.

Morten likte stedet og så at det hadde muligheter. Derfor kom han tilbake og arbeidet i tre år som bøkker i Langangen.

Han hadde verksted i en liten stue i nærheten av der hvor kapellet nå ligger. Bøkkerverkstedet ble åpnet i 1858. Etter tre år reiste han til Oslo. Her ble han gift og ble også religiøst påvirket. Han sluttet seg til metodistene.

Senere emigrerte de til USA, men kom tilbake til Langangen i 1866. I USA fikk de en sønn, Samuel.

Tilbake i Langangen kjøpte Morten tomten «Sundvolden». Den ble kjøpt av arvingene etter Abraham Grinna som døde i 1861, 79 år gammel.

På tomten bygget Morten opp et nytt, stort hus. Her begynte han og kona med bøkkerforretning og landhandel. Senere drev de herberge med servering av mat og øl. Dette var før jernbanens tid, og all landtrafikk gikk over Langangen. Da jernbanen ble lagt over Oklungen, var dette en stor skuffelse. Hvilestedet hos Morten Svendsen ble meget godt besøkt. Kona drev dette med stor dyktighet. Restauranten bød blant annet på fersk østers som fantes den gang i rikelige mengder innerst i fjorden.

Foruten landhandel, bøkkerverksted og hotell, ble det bygget bakeri og et større uthus for kuer og hester.

I den første tiden laget bøkkeriet ansjosdunker, tønnebånd, tønner, dunker, butter osv.

Under sitt opphold i USA må Morten ha lagt seg opp en god startkapital ved salg av tømmerpeler. Det sies at han kom tilbake med et belte fullt av gull.

Men forretningen gikk fremover, først og fremst gjennom intenst arbeid, forretningstalent og sparsomhet.

Forretningen ble utvidet til tømmerhandel en gang i 1870-årene. Svendsen kjøpte opp alt tømmer som han kunne oppdrive i omegnen. Dette ble hugget til av Svendsens arbeidere og eksportert til England som kullskarp, props og minetømmer.

Trelastutskipningen ble de første årene drevet sammen med Knutsen & Herlofsen, Larvik. Fra først i 1880-årene drev Svendsen firmaet alene.

I 1880-årene satset firmaet også på isforretninger og iseksport til Englands fiskehavner på østkysten, fiskehavnene i den engelske kanal og tyske nordsjøhavner.

Sønnen Samuel kom etter hvert med i firmaet. Tidlig ble han sendt til England for å lære språket og få forretningsutdannelse.

Da sønnen ble opptatt i firmaet, ble det hetende M. Svendsen & Søn. Firmaet vokste nå betraktelig. Flere isaksjeselskaper ble dannet. Firmaet var hovedaksjonær og disponent for bl.a. Skiens Iscompagni, Sagbakkens Aktieiscompagni, Bjønnes Iscompagni og Rødseter Isforretning som firmaet eide alene.

Etter Mortens død i 1909, overtok sønnen Samuel. Han utvidet firmaet ytterligere. I Hjertevika i Langangen eide firmaet en mindre eiendom. Her bygget Samuel et moderne sagbruk med to oppgangssager (rammesager), to tømmersirkler og to vedkapper. I Mortens tid stod her en lokomobilsag med to enkle sirkler.

Det ble nå et betydelig salg av skurlast til blant annet de store høvleriene i Fredrikstad-distriktet, og en del tømmer gikk også til Bamble Cellulosefabrikk på Herre.

Samuel startet omkring 1910 med skipsrederivirksomhet. Rederivirksomheten ble drevet med mindre atskilte selskaper hvor firmaet var hovedaksjonær og disponent. Rederiet hadde fra først av flere seilskuter. Noen av disse skutene var «Stanley», «Randi», «Salem», «Zanrak», «Electra», «Kornmo» og «Æolus». Senere ble innkjøpt et dampskip, D/S «Ruth» som var en jernbåt. I 1920-årene ble innkjøpt to motorskip. Først M/S «Fulvio» som senere ble omdøpt til M/S «Sam» og M/S «Skoger» som var det siste skipet rederiet eide. Rederiet hadde også to motorbåter som het «Cito» og «Rex». «Cito» gikk i ruteforbindelse mellom Langangen, Helgeroa, Langesund og Brevik, mens «Rex» ble brukt som slepebåt.

Samuel Svensson var meget interessert i skog, skogsdrift og jordbruk. I forbindelse med Sagbakkens Iscompagni eide han. en skogeiendom på ca. 500 mål.

Myrgård eide han også. Denne gården hadde ca. 1000 mål skog og 100 mål innmark.

Foruten disse skogene eide han «Skjeggeskogen» på 500 mål og «Heiskogen», også på 500 mål. Han var også medeier i «Bjønnesskogen» ute ved Orestubben. Totalt så eide han fra 2500-3000 mål skog.

I begynnelsen av 1920-årene snudde konjunkturene, og utsiktene var temmelig dystre. Samuel Svensson drev det videre med både sagbruk, skip og trelasteksport og hadde bortimot 60-70 mann i arbeid. Firmaet tapte penger, men holdt det gående ved hjelp av driftskreditter. I slutten av 1920-årene var alt i ordnede forhold, men da krisen kom og bankene røk over ende, var avtaler og tilsagn ingen ting verd, og firmaet ble tvunget til likvidasjon. Samuel Svensson døde i 1927.

Årsakene til at firmaet måtte innstille, var egentlig den nye tid som kom. lseksporten ble ikke lenger nødvendig ute i Europa, da det her grodde opp kunstisfabrikker. Tømmereksporten til England avtok kraftig da treforedlingsbedrifter og cellulosefabrikkene ble avtakere for tømmeret.

Thor A. Wiersdalen