Fra: Langangens historie
Som snevnt tidligere har det vært gjestgiveri og oversetteri inne ved Langangen. Dette må ha vært før år 1800.
I folketellingen av 1801 er Lars Larsen under Sundsåsen av yrke nevnt som gjestgiver og husmann uten jord. Det sies ikke nøyaktig hvor han bodde, men det må ha vært på Sundsåsens grunn, og mulig i forbindelse med et oversetteri eller en bru.
Christen Olsen, som må være en nabo, eller kanskje bodde samme sted, er i samme telling nevnt som skysskaffer. Det var skysskafferens plikt å skaffe de reisende skyss. Skyssvesenet var oppdelt i roder, og det var bøndene innenfor hver rode som etter fordeling hadde plikt til å møte opp med hest og vogn eller slede når de ble tilsagt av skysskafferen for å yde de reisende skyss til neste skysstasjon.
Gjestgiveriet og skysstasjonen under Sundsåsen var den eneste sådanne i Langangen på denne tid, i 1801. I 1813 fikk Lars Andersen bevilling til å drive gjestgiveri på Kokkersvold. Han skulle gi de reisende fornøden losji, mat og drikke for en billig penge, som det het. Han fikk også lov til å brygge det øl han trengte til gjestgiveriet, men fikk ikke lov å fremstille brennevin. Det måtte kjøpes i nærmeste by. Han fikk heller ikke lov å skjenke andre enn de som var reisende, og stedets folk.
I 1798 ble den første brua over sundet påbegynt, Grinebrua. Det må ha vært et stort arbeide, som ble utført av en militær-avdeling på ca. 30 mann, og det kan ikke ha stått ferdig før i 1802-03. Den var 60 alen lang (ca. 40 m) og bygget i sin helhet av tre, med et brukar av tre på midten og steinkar i hver ende.
Denne brua stod ikke lenge. Allerede omkring 1825 ble brua revet. Fritzøe Jernværk, som fraktet trekull fra kullplassen ved Langangen, klaget over at folkene på kullfergene var redde for å passere brua, som var råtten og i ferd med å falle ned. Like farlig var det for folk som skulle passere over brua. Brua ble således revet. Allerede fra 1818 var det igjen satt i gang med oversetteri over sundet, like nord for brua. Det var Abraham Nielsen Grinda som nå var ferjemann. Han fikk også 30 spesidaler i året av statskassen for denne jobben. Han hadde sin bolig oppe i Klova, omtrent der hvor Svenssons uthus nå ligger. Her kunne de reisende også få kjøpt mat og drikke. Denne geskjeften drev han til 1833. Da var det bygget en ny bru over sundet. Denne var 33 meter lang og hvilte på solide gråsteinsmurer i hver ende. Midt-fundamentet ble også forsterket med en steinfylling.
I 1878 fikk brua igjen en grundig reparasjon. Nå ble trepilarene i midten fjernet, og en massiv steinpilar ble murt opp i stedet. Ellers var brudekket fortsatt av solide trebjelker og plank. Et solid støpejernsrekkverk ble også satt opp.
Bortsett fra vanlig vedlikehold holdt denne brua helt fram til 1935. Da var treverket og hele brua så dårlig at den var farlig å passere. Nå var det dessuten tyngre kjøretøy, biler og busser som trafikkerte på veiene, og når bussene skulle passere, måtte passasjerene gå på bena over brua. Det ble laget en provisorisk trebru over den gamle mens bru-arbeidet pågikk. Det ble nå lagt solide jernbjelker over løpene, og brudekket ble støpt i betong. Samtidig ble veien opp Kreppa rettet ut, Svenssons hage ble rasert, og den gamle svingen med plankegjerdet var en saga blott. Som tidligere nevnt ble hele veien gjennom Langangen ombygget i siste halvdel av 1930-årene.
Brua fra 1935 lå i 30 år, da holdt heller ikke den mål for trafikken lenger. Den var for smal, og jernbjelkene lå for kort inn på fundamentene, slik at den gynget når de store trailerne kjørte inn på brua. Det ble også huller i betong-dekket etter hvert.
I 1965 ble det bygget en ny bru over, sundet, den som er der nå. Den ble lagt litt på sydsiden av den gamle. Samtidig ble veien rettet ut på vestsiden, og den gamle svingen ved «Lokalet» ble vekk.
Nå som vi har fått E-18-trafikken vekk fra vårt sentrum, kan vi vel ikke regne med noe særlig forandring på bru og veitrasé på mange år, (hvis det noen gang blir forandringer).
Torbjørn Aasetre
Utdrag (s. 51-54) fra: Thor A. Wiersdalen og Torbjørn Aasetre: Langangens historie. - Brevik 1987. |
Til bokas innholdsfortegnelse |
Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |