Fra: Langangens historie

Geologi

av Thor A. Wiersdalen

Geologisk sett ligger Langangenområdet i den sydvestlige delen av Oslofeltet. Dette området består hovedsakelig av en bergart som heter syenitt. Denne spesielle syenitten består hovedsakelig av feltspat, glimmer, hornblende og pyroksener og kalles larvikitt. Den er lys eller mørkegrå av farge. Larvikitten markedføres under navnet labrador og anvendes som pryd- og bygningsstein. I nabobygda til Langangen, Tvedalen, er det mange steinbrudd der det brytes mye larvikitt, Ved Saga og Bassebu har vi også steinbrudd.

Det som geologisk sett er irteressant i Langangen, er at vi herikke ligger mer enn noen få kilometer fra vestgrensen til Oslofeltet. Her ved overgangen til et annet geologisk område får vi utløpere av gangbergarter inn i Oslofeltet. Disse gangene er pegmatittganger. De pegmatittgangene vi finner i vårt interesseområde, er nefelinsyenittiske. I disse pegmatittgangene finnes en lang rekke sjeldne grunnstoffer som bl.a. torium, uran, zirkonium og tinn. Herav finnes en mengde spesielle mineraler.

Jo lenger vekk vi kommer fra de kambro-siluriske sedimentene på Eidangerhalvøya, jo mer avtar pegmatittgangene og således også innholdet av de sjeldne mineralene. Langangen ligger med andre ord nær denne geologiske feltgrensen og har derfor sikkert mange pegmatittganger. Disse gangene er ofte smale og korte.

Da de nye og store bruene over Langangen ble bygd før 1979, ble det på Blåfjell avdekket en slik pe matittgang. Denne gangen er meget uregelmessig, omtrent 10 m lang og varierer meget med hensyn til mineraler.

En av dem som har undersøkt denne pegmatittgangen, er Arne Åsheim. Han var her flere ganger under byggingen midt i 1970-årene. Her er funnet mange spesielle og uvanlige mineraler og da hovedsakelig av Arne Åsheim. Før en nevner noe spesielt om denne spesielle pegmatittgangen, bør nevnes at formasjonene rundt Langangsfjorden er dannet for omkring 230 millioner år siden. De nevnte gangene er dannet dypt, og en mener at de er dannet av et rest-magma. Slike pegmatittganger finnes det noen i dagen av, mens de fleste er avdekket ved veiskjæringene. I området Kaldrønningen ved Kokkersvold og fram til der den vestre brua starter, finnes de mest interessante mineralfunnene.

I dette nevnte området finnes blant annet disse mineralene: Polymignit, Bastnesitt, Hambergitt, Britholitt - (Ce), Thoritt, Titanitt, Gadolinitt - (Ce), Wøhleritt, Melinophan, Leukophan, Epididymitt, Genthelvin, Gonnardit og det meget spesielle Chiavennitt. Sistnevnte omtales spesielt i det følgende. Foruten de nevnte mineralene kan nevnes at innpå førti forskjellige mineraler er funnet i pegmatittganger i Langangen.

Det spesielt nevnte Chiavennitt fortjener spesiell omtale, idet Arne Åsheim oppdaget dette mineralet i Blåfjellskjæringen midt i 1970-årene, og en kan si at dette funnet er blant de første i verden. Åsheim undersøkte mineralet kjemisk, og sammen med flere andre mineraloger i Norge utarbeidet de en beskrivelse av mineralet og sendte utarbeidelsen til «The Commission of New Minerals and Mineral Names» i mars 1981. Bare noen dager før var en liknende beskrivelse av samme mineral sendt fra Italia. Mineralet fikk derfor det italienske navnet Chiavennitt.

Men faktum er at mineralet er kjent fra Langangenområdet allerede i 1970, og rette navnet burde nok vært Langangitt eller Blåfjellitt. Den kjemiske formelen til mineralet er CaMnBe₂Si₅O₁₃(OH)₂·2H₂0 og er således et silikat med calsium, mangan og beryllium. Foruten de nevnte grunnstoffene finnes også aluminium og jern i mineralet. Mineralets farge er rødorange.

I forbindelse med denne,ge blogidelen er det interessant å nevne at det i Langangen før 1900 ble drevet- med leting etter mineralet thoritt. Peder Kokkersvold, som ble 94 år, fortalte at det ble lett etter dette mineralet blant annet i Kokkersvoldområdet. Thoritt ble samlet i fyrstikkesker og solgt til oppkjøpere, og en fikk nok bra betalt for mineralet som ble brukt i glødestrømpene på gasslyktene i byene. Sannsynligvis var dette i 1890-årene, altså før elektrisiteten fikk sitt gjennombrudd.

Thor A. Wiersdalen