Fra: Langangens historie

Geografisk beskrivelse

av Thor A. Wiersdalen

Telemark har en kort kyststripe. Enda mindre har Porsgrunn kommune. En av fjordene er Langangen. Langangen kommer av Lang og angr og kan oversettes med Langfjorden. Fra Langesundsbukta og innover i landet skjærer riktignok en ganske lang fjord seg. Fjorden måler faktisk omkring 14 km i luftlinje fra Langøytangen fyr og helt inn i ønna der Wiersdalsbekken renner ut.

Fra Langesundsbukta og innover i landet er det to løp en kan følge. Ett løp inn Dypingen mellom Arøya og Gjeterøya og ett inn Kalven gjennom Stokkøya og Håøya. Selve fjorden begynner vel ikke før en har kommet innenfor Veaholmen eller Bjørsund. Fra Bjørsund og inn i det indre av ønna er det faktisk 8,5 km. Det er vel herfra og innover en møter den egentlige fjorden.

Fra Bjørsund og inn mot Auenslandet er fjorden omtrent 1,5 km bred. Her er også fjorden ganske dyp. På det dypeste er den 127 m. Innenfor Bjørsund møter en flere øyer. Rett etter Bjørsund i vest har vi Kjerringholmen. Midt i fjorden ligger Karisholmene og Bukkøya. Nordøst for Bukkøya ligger Eikholmene (Eggholmene). Fra Eikholmene og helt innerst i fjorden ligger ingen større øyer. Avstanden fra Eikholmene og til det indre av fjorden er 6 km.

Mellom Rognlia og Rødskjær har vi «Kjøpmannsskjær», og litt sør før Linnatangen har vi «Kultane». Utenfor Halvarp ligger «Halvarpskjæret». Ved Kjøya er det en liten holme og helt inne ved Langangen gård ligger «Sauøya».

Fjorden er kjørbar for større båter fram til Sundvolden der den gamle brua går over. Innenfor brua fortsetter fjorden ennå 3 km, men her er det flere grunner. Først under brua. Her er det dypest i det vestre brukaret. Siden er det grunt ved «Skjælsund» og inne på vestre siden av «Sauøya».

Dybden på fjorden varierer en del. Utenfor Halvarp, er dybden 30 m og utenfor Bjørnehiet er dybden 41 m. Like utenfor «Kultane» er dybden ikke mer enn 18 m. Fjorden skjærer seg inn i landet nord-sørretning.

I området rundt fjorden finnes det hverken store sjøer eller elver, men den største innsjøen i kommunen finnes i Langangen. Det er Langevann ved Bassebu. Vannet er ganske smalt og relativt langt, omkring 2 km. Langevann har utløp til Mørjefjorden gjennom Svarttjenna og MørjetjennaFra nordvest får Langevann tilløp fra Halvarptjenna og fra Svarttjenna i Auen'sskogen. Det største vanntilsiget får nok Langevann fra Nøklegårdsbekken. Denne bekken starter oppe i Skjeggeskogene og går ned 'til Nøklegård og videre ned gjennom Langemyr og ut i Langevann. Nøklegårdsbekken er totalt innpå 10 km lang og har rikelig med vann. I Langevann er det ørret, tryte, plonke og ål.

Ut i ønna i det indre av fjorden renner det ut en ganske lang og vannrik bekk, Wiersdalsbekken, Den starter øst for Fjerdingen, kommunens høyeste fjell, med flere mindre bekker og Salbetvannet, vest for Wiersdalen, renner ut i Wiersdalsbekken. øst for Wiersdalen ligger Wiersdatsvannet som også har utløp til Wiersdalsbekken.

Ved Langangen gård renner to bekker ut. Den ene er Langangsbekken som kommer fra Gunnarsrød og Bjørndalstjenna, og Lønnebakkebekken som danner Smedfossen og kommer fra Tallaksrudtjenna.

På øvre Kokkersvold var det et vann som het Kokkersvoldtjenna. Dette vannet er drenert vekk i forbindelse med veiomleggingen i 1979. Vanntilsiget herfra følger dalen ned til Korketrekkeren, forbi kapellet og styrter ut fjorden etter en bratt foss.

Flere mindre bekker har tilløp til fjorden. Ute på Seterstranda kommer det en bekk fra Åsetreområdet. Ved Halvarp, renner en bekk ut som kommer fra myrområdene ovenfor Halvarp. Nede i Hjertevika renner ut en bekk som går langs veien i Kurvegata. Ute i Sagbakken renner en bekk ut i fjorden og kommer fra Almedalstjenna. I fjorden ved Rødsetre renner også en mindre bekk ut.

På hver side av fjorden stiger landskapet raskt til omtrent 200 og 300 m over havet. Både i øst og vest er det mange bratte og ufsete åser og koller. I øst danner disse kollene mange mindre dalsenkninger. I vest og særlig nordvest er det et mer massivt fjellparti. Her er også stigningen størst.

Thor A. Wiersdalen

Utdrag (s. 11-13) fra:
Thor A. Wiersdalen og Torbjørn Aasetre: Langangens historie. - Brevik 1987.
Til bokas innholdsfortegnelse
Porsgrunn biblioteks hjemmeside Søk i bokbasen