Bark «Kongen» (ex «Baldur»)

av Johnny Sørensen

«Baldur»

I og med at skuta seilte under navnet «Kongen» kun i de siste årene av dens tid, har jeg i dette heftet benyttet meg av navnet «Baldur» frem til året 1915. Etter den tid er navnet «Kongen» blitt benyttet.

«Baldur» ble bygd i Hammelwarden i 1883. Hammelwarden er et mindre sted i nærheten av byen Brake som ligger syd for for Bremerhafen på den tyske nordsjøkysten. Det var også her i Brake «Baldur» hørte hjemme helt frem til 1903 - altså i temmlig nøyaktig 20 år. «Baldur» ble bygd ved verftet til J. F. Strenge & son og var etter datiden en passelig stor bark på 719 brutto registertonn. «Baldur» var en treskute og ble bygd i alt vesentlig av eik. Den hadde en lengde av 48,2 m, bredden var på 9,4 m og den var 5,92 m dypgående.

«Baldurs»s første fører, Gustav Hotes var født i 1830, så han var hele 53 år da han gikk ombord i «Baldur» som skipper i 1883. Fra årene i tysk eie har vi lite opplysninger, men det er lite trolig at Hotes stod som skipper ombord i hele 20 år, selv om det var samme reder hele tiden.

«Baldur» strandet 13. april 1904 på Goodwin Sands. Den seilte da med stykkgods og hadde gått fra Hamburg 31. mars 1904. «Baldur» var kommet ut av kurs og gått på en sandbanke. Skuta ble senere brakt flott

I 1904 ble «Baldur innkjøpt til Trondheim. Etter 3 år hjemmehørende i Trondheim ble den solgt til Ole Johansen på Greåker. Vi har ikke funnet frem noen opplysninger om hva slags fart «Baldur» har gått i, men den har etter all sansynlighet gått i Nordsjøfart og på Nord-Amerika med de frakter som det til enhver tid måtte by seg.

Da «Baldur» ble hjemmehørende i Østfold fikk den props og plank som utgående last. Eieren Ole Johansen drev stor rederivirksomhet. Hans skuter seilte både i Nordsjøfart og over Atlanterhavet. Ole Johansen hadde 8 skuter i sitt rederi like etter århundreskiftet. Før Ole Johansen gikk inn i rederivirksomhet hadde han drevet som stuerformann på Greåker. Han eide også et teglverk. Han lot bygge et herskapshus et stykke fra Greåker stasjon. Bjarne Nygård skriver i sin bok «Sarpsborgskuter på de 7 hav» at Ole Johansen hadde et kraftig ildrødt skjegg, og det hevdes at han derfor gikk under betegnelsen «Røyormen». Han var en av storbiksene på Greåker og en av bygdas største skattytere.

Hans kone Elen var ansvarlig for rederiets korrespondanse og finansielle oppstillinger. De hadde 9 egne barn, og han hadde tatt til seg ytterligere 2 barn. «Baldur» ble solgt til Severin Simensen i Tune ved Sarpsborg i 1909.

I den tiden «Baldur» hørte hjemme i Østfold ble den ført av skipper Harald Jensen. Foruten «Baldur» førte han en rekke Sarpsborg-skuter.

Under norsk flagg var «Baldur» sertifisert i Det norske Veritas. Fribordssertifikatet som ble utstedt 24. juni 1913 viser at «Baldur» fikk følgende klassifikasjoner:

I ferskvann (sommer): 3 fot og 1 tomme
Fribord (sommer og vinter): 5 fot og 5 tommer.
Fribord i Nordatlanterhavet (vinter): 3 fot og 8 tommer.
Fribord ble målt fra den fastsatte dekkslinje avmerket på skutas sider i høyde med tredekkets overflate på hoveddekket.
Skipets klasse var 5/6 A.B.V.

«Kongen»

Våren 1914 kom «Kongen» til Brevik for første gang for å bli satt inn i istrafikken. P. A. Stoesen var reder og under los Nicolai Edvardsens kyndige hånd ble den loset ut 15. april 1914 med sin første last med is fra Brevik. Den 8. juli samme år hadde den vært på Halvarp og hentet is for så å ha stukket til havs igjen. Det var Ingebret Jensen som loset den ut.

Slik gikk det frem og tilbake over Nordsjøen ett års tid, men istrafikken var ikke så økonomisk gunstig lenger. Fabrikklaget is ble produsert i så store mengder at behovet for natur-is hadde minsket radikalt. Den siste is-turen for «Kongen» gikk til fra Grønland isforretning. Grønland var et navn man forbandt med kulde og is, derav navnet. Cornelius Røe hadde forøvrig isforretninger som het Island Isforretning og Siberia Isforretning.

Da «Kongen» ble loset inn til Stathelle 15. april 1917 var det for å bli overtatt av et Oslorederi, K J. Staubo. Året etter finner vi løitnant Bruun, Norsk Trelast Export, Oslo, som eier av skipet.

Vi har nå kommet frem til 1918. Ved besiktigelse i Arendal den 22. mars ble følgende ført opp på «Kongen»s inventarliste.

Sommeren 1918 gikk siste reis for «Kongen». Den 21. juli 1918 ble den beskutt av en tysk ubåt i Nordsjøen. «Kongen» ble forlatt og hele besetningen ble tatt opp av en hollandsk fisker. Dette skjedde under reise fra Drammen til West Hartlepool. «Kongen» var lastet med props.

Under sjøforklaringen som ble holdt 29. juli 1918 på generalkonsulatet i Rotterdam kom bl.a. følgende frem (sitat):

Seilskib «Kongen» (KC.M.P.) av Kristiania.
Reg. ton 714, last Props, ødelagt 21de juli 1918 paa reise fra Drammen til West Hartlepool.
Omkommet: Ingen.

Aar 1918 den 29de juli avholdtes efter berammelse sjøforklaring paa det kgl. norske generalkonsulat i Rotterdam, i anledning av bark «Kongen» av Kristiania mens det var paa reise fra Drammensfjord til West Hartlepool med en ladning props den 21de juli d. å. paa nordlig 57 grader 15' og vestlig 6 grader 21' var forulykket beskutt av en tysk u-baat.

Forretningen administreredes av den ved generalkonsulatet utsendte vicekonsul Fr. Grüner og som bisiddere fungerte kaptein I. Hamre, fører av d/s «Christian Krogh» og kaptein J. Jørgensen, skipperborger av Stavanger, der for tiden opholder sig her i skibsanliggender.

Fremstod skibsfører Søren Sørensen, der forklarer, at han er 50 aar gammel og hjemmehørende i Vallø pr. Tønsberg, at han var fører av bark «Kongen» av brutto tons 714,30 og netto tons 646,20 og med kjendningssignal K.C.M.P. Rederiet var Løitnant Bruun, Norsk Trælastexport, Kongensgt. 24, Kristiania. Skibets navn var «Kongen» og var bygget i Brake (Tyskland) i aar 1883 av træ og klasse 516 A.B.V. Skibets antagelige værdi før forliset var ukjendt. Skibet er assurert hos: Ukjendt. Assurancesummen var ukjendt. Er føreren medeier? Nei. Ladningen, last og mængde var: Props standard 263. Fartøiet førte dækslast der kunde sees like ved skibsrækken - der ikke kunde sees da ulykken fandt sted. Skibet var ikke overlastet. Ladningens antagelige værdi var ukjendt. Var den assurert? Ukjendt. Dypgaaende ved avgangen fra Norge var 17,5 forut, 18,3 agterut. Besætningen utgjorde 12 mand inclusiv kapteinen. Antall passagerer ingen. Er nogen omkommet? Nei. Er nogen blit syke under den sørgelige ulykke? Nei. Skibet avgik den 9de juli fra Drammensfjord til West Hartlepool. Skibet var ved avreisen fra Drammensfjord i enhver henseende i fuld sjødygtig stand. Skibets papirer er reddet d.v.s. regnskapsbøker, maalebrev, nationalitetsbevis o.s.v. Ingen papirer er beholdt av u-baatens fører.

Mandskapet har intet tøi reddet. Kapteinen derimot noget. Det tøi de hadde paa var aldeles vaatt og ødelagt av sjøvand, saa de maatte forsynes med alt da de kom iland.

Kapteinen fremla en av ham utferdiget beretning saalydende:

Beretning for bark «Kongen» av Kristiania.

Avgik fra Drammen den 9de juli bestemt for West Hartlepool med propslast, og ankret paa Langgrunden samme dag. Avgik fra Langgrunden mandag den 15de juli med slæp av bugserbaat som kvittertes tirsdag morgen den 16de juli, godt klar av Færder fyr. Krydsede langs Norges kyst. Peilet Oxø fyr lørdag morgen kl. 5. Holdt krydsende vestover. Omvekslende løi stille og disen. Søndag morgen friskede vinden fra ost til stiv kuling med sterkt regntykke og regn. Styrede v. til s. ½ s. Kl. 12 middag søndag den 21de juli paa n. br. 57°15' og l. o. gr. 6°21' efter bestik. Kl. 2.45 efterm. hørtes et skud og kuglen susede over skibet. Straks skuddet hørtes og vi forstod at det var os det gjaldt styrtes skibet op mot vinden og stoppet straks farten. Da skytingen vedvarte gaves ordre til at gaa i baatene som mandskapet straks efterkom og forlot skibet i 2 baater. Skytningen viste sig at komme fra en tysk undervandsbaat som kom fra SO og nærmede sig mer og mer skibet. Undervandsbaaten vedblev at skyte efterat vi hadde forladt skibet. Vi talte over 20 skud. Et par kugler vandet ved vore redningsbaate. Den ene baat blev optat av en hollandsk fisker v. l. 95 kl. 5½ efterm. og kl. 8¾ efterm. blev den andre baat optat av samme fisker som tok baatene paa slæp til tirsdag efterm. kl. 4 den 23de juli da alle blev optat av s/s «Gogsjø» av Sandeflord og ankom til Rotterdam torsdag kl. 12 middag den 25de juli.

Rotterdam den 26de juli 1918.

(Sign.) Søren Sørensen

Da journalen var gaat tapt ved ulykken og blir han nu tilspurt om han har noget at bemerke til denne beretning der er forfattet og undertegnet av ham. Kapteinen blir anholdt om at avgi en saavidt sammenhengende beretning om vedkommnde begivenhed. Kapteinen opholdt sig i kahytten da første skud hørtes, sprang straks op paa dækket, tok roret ved siden av rormand Ludvig Amundsen. 2den styrmand Dean hadde vagt og opholdt sig paa dækket. Veiret var disigt jeg kunde omtrent se 2 mil da skuddet faldt; god sjø, noksaa frisk. Alle redningsredskaper var i første klasse orden utført efter sjøkontrollens ordre, lanterner og instrumenterne også. 3 baate (2 livbaate, 1 pram) og en snekke samt 1 flaate fandtes ombord. I Holmsbo hadde vi hat sidste baatmanøver og alt var i orden.

Da skuddet hørtes gik fartøiet med fuld fart 8 mil, og dreiede fartøiet for at stanse farten og begyndte man at faa seflene ned. Derefter gik besetningen i baatene.

Vicekonsul Grüner fremsatte derpaa følgende spørsmaal: Saa vidnet den 21de juli kl. 2.45 efterm. nogen undervandsbaat, stor eller liten. Hvordan var den malet, nr., merke, kanoner, periskop, behag beskriv den nøiagtig hvis mulig. Hvad nationalitet antar føreren den var av. Hadde den nogen nationalitetsmerker forut i ankerhullene og hvordan saa de ut. Hvor langt borte kunde u-baaten være fra barken da den først saaes og det første skud løsnedes?

Svar: Jeg saa en noksaa stor undervandsbaat. Graamalet. Noget nr. eller merke saa jeg ikke. Den hadde en temmelig stor kanon paa fordekket samt periskop. Angaaende nationaliteten tør jeg ikke uttale mig da jeg ingen merker eller flag saa. Senere kom u-baaten like ved siden av livbaaten og blev der spurt i det engelske sprog, hvad skibet skibet het. Derpaa gik u-baaten et stykke bort fra fartøiet og beskjøt det igjen. Skibet ble ikke sat i brand og saaes det flytende om aftenen kl. 7 à 8. Jeg maa anta at ingen paa u-baaten kunde komme ombord paa grund av den høie sjø, ei heller var ingen av barkens besetning ombord i u-baaten saa vi hadde at redde os selv i vore egne livbaate. Angaaende beskytningen av barken kan jeg meddele, at mens jeg stod ved roret fløi fire kugler over skibet hvilke ikke traf. Da vi var komme i baatene saa vi at et skud ind i mandskapslugaren, et gjennem klyverledderen og et like bak en av livbaatene. U-baaten ophørte med skytningen da den kom henimot livbaaten for at høre, hvad skib det var. Jeg blev ikke spurt om hvorhen skibet skulde. Blokadebestemmelserne i Nordsjøen var mig kjendt og var barken ikke inde i faresonen. Vi maatte se at komme bort fra barken hurtigst mulig paa grund av skytning. Vi antar, at der blev skutt ca. 20 skud som vi hørte. Om aftenen kl. 5½ blev bagbords baat optat av fiskebaat v. l. 95 fra Vlaardingen og styrbords baat blev optat kl. 8.45 efterm. den 21de juli. Fiskebaaten der var kommen paa fiskepladsen hadde været ute i 4 dage, hadde fisket en dag, hivede ind og skulde seile til fyrskibet Doggerbank for at landsatte os, men blev vi av det norske d/s «Gogsjø» kl. 4½ efterm. den 23de optat og landsattes i Rotterdam den 25de juli kl. 12 middag.

Hvilken grund antar kapteinen der gaves for at u-baaten beskjøt barken?
Svar: Antagelig for at vi hadde propslast inde.

Hvilke nationalitetsmerker førte barken i ulykkesøieblikket. Hvor langt kunde disse sees. Var handelsflagget heist?
Svar: Ingen. Intet flag var heist.

Hvorfor haddes ingen nationalitetsmerker synlig?
Svar: Da jeg endnu ikke var inne i faresonen, ansaa jeg det ikke nødvendig.

Blev skibet paa vanlig maate utklarert fra toldboden i Drammen og av hvem?
Svar: Av kaptein Guldbrandsen, den forhenværende kaptein av barken, der overleverte mig skibets papirer ombord, der alene kom ombord. Intet mistenkelig blev av mig set under skibets lastning eller ved avgang fra Norge. Jeg vil dog tilføie, at en person kom til kaien i Holmsbo og spurte efter den gamle kaptein Guldbrandsen der dengang ikke var ombord og spurte vedkommende da, hvor skibet skulde hen og naar det var færdig til avseiling. Dette blev av mig besvaret. Da dette er vanlige spørsmaal av folk heftede jeg mig ikke saa meget dermed. Senere er der en person fra det hemmelige politi i Drammen kommen ombord for at høre nærmere av mig, og fortalte jeg ham, hvad ovenstående er notert.

Har kapteinen noget mer av interesse at bemerke?
Svar: Nei.

Har bisiddeme noget av interesse at forespørre om?
Bisidder Jørgensen forespør om kapteinen ha faat det indtryk, at u-baaten skjøt efter livbaaten, da en kugle gikk like bak en av livbaatene?
Svar: Nei, derom kan jeg ikke uttale mig.

Bisidder kaptein Hamre forespør kaptein Sørensen om der er en mulighet for ham aa danne sig en mening om, hvad nationalitet u-baaten var av samt dennes besætning?
Svar: Derom kan jeg ikke uttale mig, da jeg selv stod ved roret i livbaaten for at styre denne. Oplæst og vedtat, hvorpaa kapteinen fratraadte.

(Sign.) Søren Sørensen

Fremstod som:
1ste vidne Martin Hagen, styrmand, født i Trondhjem.
2det vidne William Dean, navigatør, bor paa Horten.
3dje vidne Mathias Nilsen, stuert født i Tønsberg.
4de vidne Albert Andersen, matros, født i Odense.
5te vidne Bjarne Kristiansen, matros, født på Nøtterø.
6te vidne Ludvig Amundsen, letmatros, født i Borge pr. Fredrikstad.
7de vidne Sigurd Tønnesen, letmatros, født i Fredrikstad.
8de vidne Oskar Kristiansen, letmatros, født i Fredrikstad.
9de vidne Rolf Gulbrandsen, letmatros, født i Drammen.
10de vidne Alf Tobiassen, jungmand, født i Kristiania.
11te vidne Kari Elmgren, letmatros, født i Jönköping.
(Sitat slutt)

Under den videre fortsettelse av sjøforklaringen var samtlige vitneforklaringer slik at de i grove trekk falt sammen med kapteinens forklaring. I avskrifter fra sjøforklaringen er kjenningsbokstavene til «Kongen» oppført med KCMP mens registeret viser KCHP.

Hans Jacob Edvardsen

Da Hans J. Edvardsen ble skipper på «Kongen» hadde han tidligere seilt som skipper på «Kong Carl». I hele 16 år førte han «Kong Carl» av Brevik. «Kong Carl» tilhørte T. Sohlberg i Brevik fra 1902-1913.

Hans J. Edvardsen (19/7 1865 - 3/9 1929) ble født på Hauen på Øya i Brevik. Han var sønn av los Edvard Aasoldsen og hustru, slik at kontakten med sjøen lå naturlig for ham. Han dro til sjøs som Breviksgutter flest like etter konfirmasjonen i 14-års alderen. Av en søskenflokk på 10, ble det foruten Hans Jacob også 3 av hans brødre skippere og en ble seilmaker.

Hans Jacob Edvardsen gikk i gradene ombord i seilskutene og lærte sitt sjømannsskap grundig. Det var ikke bare i Nordsjøfart han seilte, det ble også turer til Pensacola i Florida for å hente teaklast for Europa. Etter å ha seilt som styrmann, ble han i ung alder skipper på «Kong Carl». Dette var en bark på 471 r.t. bygd i Bremerhafen i 1865 - altså like gammel som skipperen selv. Som innledningsvis nevnt ble han værende skipper på «Kong Carl» i en årrekke. «Kong Carl» og Hans J. Edvardsen gikk jevnt og trutt i «is-traden» fra Brevik til Nordsjølandene helt fra slutten av det forrige århundre og frem til 1913.

«Kong Carl» endte sine dager som vrak i hjembyen. Ved syvtiden om kvelden den 31. oktober 1913 gikk den på grunn ved Figgeskjær under dårlige værforhold. Den var da fullastet med kull. «Kong Carl» kom inn bukta i skumringen. Det var god vind og skuta gjorde stor fart. Det var mørknet til da «Kong Carl» skjøt etter los. Tross gjentatte ganger for å påkalle los, kom ingen los ut. Hans Jacob Edvardsen var lommekjent i området, og han var selv uteksaminert los. Han visste av erfaring at selv når blåsten stod på ute på bukta, ville vinden falle av når han kom inn i sundet. Derfor lot han skuta gå inn med god seilføring. Men kraftige vind- og strømforhold førte skuta ubønnhørlig inn på Figgeskjær. Den gikk godt på. Etter en halv time lå «Kong Carl» på bunnen, bare mastetoppene med en del av riggen var synlig over vann. Slepebåten «Kolbiøn» som allerede var på vei ut fjorden, kom raskt til, men kunne intet gjøre for å berge skuta. Hele besetningen ombord på «Kong Carl» kom trygt ombord i slepebåten. Dette forliset førte til at det i lokalavisene kom frem kritiske bemerkninger til losvaktordningen her i distriktet.

«Kong Carl» var ikke assurert, så her led rederen et tap. Lasten derimot var assurert.

«Kong Carl» ble etter dette kondemnert og tauet inn til Setre i Brevik. Der ble den satt på grunn på Setrelandet like nord for der hvor Høegh bor. Der ble den liggende synlig i mange år. I dag er det kun noen få rester man kan se av den stikkende opp av vannet. Før vi forlater «Kong Carl» må man nevne at Hans Jacob Edvardsens bror, Theodor, var med som styrmann ombord i en rekke år. Ombord på «Kongen» ble Hans Jacob Edvardsen værende som skipper et par år, før han overlot skuta til sin bror Theodor. Han ble imidlertid kun værende på «Kongen» noen få måneder da skuta ble solgt til Oslo.

Da Hans Jacob Edvardsen gikk i land fra «Kongen» sa han farvel til seilskip for godt. Hans neste skip var D/S «Furulund» (ex «Kapland») tilhørende Sam. Ugelstad. Dette var under den 1. verdenskrig og ubåt-faren var stor. D/S «Furulund» led da også samme skjebne som mange andre norske skip, nemlig å bli senket av den tyske krigsmarine. I 1916 ble D/S «Furulund» torpedert i Nordsjøen. Etter dette var Edvardsen en kort stund skipper på «Flugt» tilhørende rederiet Jacobsen & co i Langesund til den ble solgt til Oslo i 1917.

I parentes kan bemerkes som et apropos til muligheten for å tjene penger på skipsaksjer under den 1. verdenskrig kan vi ta med et notat fra Bratsberg Blad sommeren 1915 om at nettopp den samme «Flugt» av Langesund gjorde gode penger. A/S Flugt var et selvstendig aksjeselskap for kun denne ene båten og utbetalt utbytte for 1. halvår 1915 var hele 80 % - og dette for kun et halvt års drift!

Men tilbake til Hans Jacob Edvardsen. Etter «Flugt» gikk Edvardsen ombord som skipper på D/S «Asplund» (ex «Torkil») Her ble han stående ombord i hele 12 år. Han gikk i land for ferie sommeren 1929, men kom ikke ut igjen, da han ble nedbrutt av sykdom og døde høsten 1929.

Hans Jacob Edvardsen var en av de ærekjære stolte Breviksskippere. En mann hvis støpning var et eksempel på hvordan en skipper skulle være. Nøktern og real. En som hadde opplevd slitet ombord på seilskutene og vokst med oppgavene fra seil til damp.

Hans Jacob Edvardsen giftet seg i 1891 med Anne Kristine Garstad fra Bamble. Han viet hele sitt liv til sjøen. De senere år var han styremedlem i Brevik og Omegns Sjømannsforening.

Utarbeidet av Johnny Sørensen, Brevik.

Kilder:

Signe Edvardsen, Sandøya.
Norsk Sjøfartsmuseum, Oslo.
Bjarne Nygård: «Sarpsborgskuter på de 7 hav.», Sarpsborg 1958.
C. S. Schilbred: Brevik gjennom tidene bind I og II.
Brevik Historielags arkiver.
Dr. Reinecke, Schiffahrtsmuseum Der Oldenburgischen weserhåfen, Brake.

Bark «Kongen» av Brevik (ex «Baldur»)

Byggested: Hammelwarden, Tyskland 1883.
719 Brutto registertonn.
Kjenningssignal: KCHP