«Cort Adelaer» ble bygget i Trosvik, Brevik i 1868. Der hvor i dag Trosvik Verksted A/S ligger lå det i forrige århundre 2 skipsverft. Et verft tilhørende T. J. Wiborg som lå i søndre del av Trosvik - utenfor der hvor administrasjonsbygningene ligger - og et verft lenger nord i Trosvik, der hvor maskinverkstedet i dag ligger.
Ved dette verftet i nordre Trosvik ble «Cort Adelaer» bygd. Her ble det i årene fra 1863 og frem til 1876 bygd en rekke fartøyer. Skipsbyggermester Peder Knudsen het mannen som startet opp med skutebygging her i 1863. Han var utdannet ved et verft i Boston, USA, og var en særdeles dyktig mann og flink skipsbygger. Han hadde allerede i 1860 bygd skonnerten «Areal» for kjøpmann Tollef Nilsen på Setre. Den ble imidlertid bygd på Øya i Brevik.
Etter å ha etablert seg i Trosvik kjøpte Peder Knudsen sammen med en byggmester som het Hans Christensen, tomten til Ole Halvorsen Stranda i 1866. Disse to drev så skipsbygging sammen i en rekke år. Foruten «Cort Adelaer», som ble bygd i 1868, ble følgende skuter bygd av Knudsen og Christensen:
1865: Bark «Sirius»
1866: Bark «Karl XV»
1867: Brigg «Caroline Cathrine»
1869: Skonnert «lmmanuel»
1870: Skonnet «Fremad»
1870: Bark «Mercurius»
1871: Skonnert «Familien».
I 1871 solgte Knudsen og Christensen sin eiendom i Trosvik til trelasthandler T. Sohlberg. På Sohlbergs tomt ble det av Breviks skipsbyggersamlag i de påfølgende 3 år bygd en skute hvert år. Så opphørte skipsbyggingen i Trosvik frem til nåværende Trosvik Verksted A/S ble grunnlagt i 1916, og tok dermed opp den så tradisjonsrike skipsbygging i Trosvikbukta.
Bark «Cort Adelaer» hadde en lengde av 121,8 fot, bredde 26,9 fot og 12,3 for dypgående. Det var benyttet eik og furu som byggematerialer. Den var klassifisert i Det norske Veritas. «Cort Adelaer», var i tillegg til at den var dyktig bygd av gode skipsbyggere, også utsmykket som så mange andre skuter med en gallionsfigur. I skutearkivet til Norsk Sjøfartsmuseum står det at «Cort Adelaer» hadde en gallionsfigur skåret av billedhugger Christen Daae Magelssen (1841-1940). Billedhugger Magelsen var kjent for sine klassiske skikkelser, og mest kjent for sin marmorstatue av Oscar 1. Hvilken gallionsfigurskikkelse Magelsen hadde skåret til «Cort Adelaer» er ikke i dag kjent, men det er ikke usannsynlig at gallionsfiguren fremstilte general-admiral Cort Adeler.
En rekke skuter har gjennom årenes løp fått navnet til Breviks store sønn Cort Adeler. Foruten de skuter som hørte hjemme i Brevik og har fatt navn etter sjøhelten, kan man nevne «Cort Adeler» av Tønsberg 1862, «Cort Adeler» av Kristiansand 1867, «Cort Adeler» av Kragerø 1872 og «Cort Adeler» av Larvik 1877.
«Vår» «Cort Adelaer» seilte for det meste i Østersjø- og Nordsjøfart. Det var i alt vesentlig i istraden fra Breviksdistriktet og til havner i England og Belgia «Cort Adelaer» var engasjert. Den gikk i fart på Ostende med is i mange år. Props (trelast) var også en aktuell last for «Cort Adelaer». Foruten fra Norge, seilte den med trelast fra Østersjøen, og den hadde også vært i Arkhangelsk og hentet trelast bestemt for England. I de årene Hans Alettus Hansen var fører av «Cort Adelaer» gikk den mest i sommerfart. Den lå i opplag i vintermånedene og når våren kom i mars/april ble det hyrt offiserer og mannskap for sesongen.
«Cort Adelaer» ble delvis ombygd og reparert i 1893. Skuta som var bygd i 1868 var da 25 år gammel og trengte av naturlige årsaker en «make-up». I 1910 da den hørte hjemme i Kragerø ble den på ny veritasbesiktiget. Dette skjedde samtidig med at bunnen ble drevet.
I den tid den var registrert i Brevik var det naturlig at besetningen var fra Breviksdistriktet. Øyene og Eidanger forøvrig var som regel godt representert ombord i Breviksskutene. Det er lite med opplysninger omkring «Cort Adelaer» og dens besetning, men av Brevik Historielags arkiver finner vi at Jacob Peder Røe fra Sandøya stod ombord i «Cort Adelaer» i 1894. O. Romberg, Brevik stod ombord som kokk og altmuligmann noen år.
Vi skal se litt nænnere på hva los-protokollene fra Brevik forteller om «Cort Adelaer» fra slutten av 80-årene og fremover. Fra 1879 hørte skuten hjemme i Skien noen år, og fra året 1878 og frem til 1885 hadde ikke «Cort Adelaer» noen anløp i Brevik havn. Høsten 1886 hadde den 3 anløp av Brevik. Så var det ingen anløp av Brevik før 1890. Som vi senere skal se var «Cort Adelaer» i Arkhangelsk i 1888. Det er mulig at skuten har gått i Arkhangelsk-farten en del år.
Fra 1890 av ble den forøvrig oftere å se på Brevik havn. 13. februar 1890 lastet den is ved Solvik i Eidanger og i juni måned ble den loset til sjøen fra Halvarp. I 1891 begynte den å hente is fra Rødsæter isforretning i Langangsfjorden. 4 turer ble det med is dette året. I 1892 ble det også 4 turer med is fra Rødsæter isforretning.
I 1893 gjorde «Cort Adelaer» 6 turer over Nordsjøen med is fra Langangen. I 1894 ble det gjort hele 7 turer med is. Første tur gikk ut 13. mars og så gikk det slag i slag til den ankom Brevik havn for overvintring 5. november 1894.
I 1895 kom den noe senere i gang på våren. Første tur gikk ikke ut før den 18. mai, allikevel ble det gjennomført 6 turer denne sesongen, alle med is fra Langangen.
I 1896 ble det gjort 4 turer med Hans Alettus Hansen som fører. Den 2. desember 1896 gikk «Cort Adelaer» ut fra Stathelle med ny skipper ombord, Jens Evensen. Ved årsskiftet 1896/97 ble «Cort Adelaer» overført til Skien, da dens nye eiere, T. Schiøtt m/fl. hørte hjemme der. Allerede 5. januar på nyårt 1897 stakk den til sjøs fra Brevik, også denne gangen med Jens Evensen som skipper ombord. Når vi kommer frem til 13. mai finner vi «Cort Adelaer» komme inn fra sjøen og da er Hans Alettus Hansen igjen på plass som skipper ombord. Det året gjorde Hans Alettus Hansen 4 turer med «Cort Adelaer». Så finner vi ikke «Cort Adelaer» i losprotokollene før 9. mars 1899. Det ble 7 turer med is fra Langangen det året. I året 1900 ble det 6 turer, mens det derimot i 1901 bare ble 2 turer til Brevik losdistrikt for å hente is, og da på høsten.
I 1902 ble det 7 turer med is fra Langangsfjorden, og den 30. september 1902 gikk «Cort Adelaer»
for siste gang med is ut Langangsfjorden.
Fra 1903 hørte den hjemme i Kragerø.
Da vi kjenner losenes navn som tok «Cort Adelaer» ut og inn av Breviks losdistrikt kan vi trekke frem noen navn: los Gotfred Olsen finner vi en rekke ganger, likeledes Edv. Aasoldsen, Cornelius Olsen, Even Johnsen, John Jacobsen m. fl.
Da «Cort Adelaer» ble solgt til S. Wiborg i Kragerø i 1903 forsvant den fra Breviks havnemiljø. Selv om skuta tidligere i enkelte år (1879-1890 og 1896-1903) var registrert i Skien, så hadde den sterk tilknytning til Brevik - og skipperen var jo fra Brevik.
«Cort Adelaer» fortsatte i is-traden da den ble Kragerøskute. Det var fremdeles Ostende som var mottager av is. «Cort Adelaer» led den skjebne som så mange andre treskuter, nemlig å bli nedrigget til lekter. Det var i 1913, og den ble da solgt til C. Larsen, Gressvik ved Fredrikstad. Den videre skjebne for «Cort Adelaer» kjennes ikke da den som lekter gikk ut av registeret. Den har nok gjort sin tjeneste som lekter i Fredrikstadområdet endel år før den har funnet sin endeligt.
Breviksskutene seilte hovedsakelig på Østersjø- og Nordsjøfart rundt århundreskiftet. Selv om det for enkelte skuters vedkommende ble både turer på Amerika og Middelhavet. Når det gjelder Arkhangelskfarten hendte det at Breviksskuter hentet sin last der, men ikke i fast fart.
Fra Ludvig Holst-Hansen har vi velvilligst fått oversendt kopi av et brev som den svensk/norske vicekonsul i Glasgow har skrevet. Det er utdrag av loggen til «Cort Adelaer». Her har «Cort Adelaer» vært i Arkhangelsk og hentet last. Det var i 1888 og skuta kom ut i storm. Den mistet dekkslasten sin, og det var nettopp av den grunn at vicekonsulen i Glasgow skrev utdrag av loggen. Skipperen, Hans Alettus Hansen, måtte svare for dekkslasten overfor mottager/assuranseselskap. Loggen var skrevet på norsk og overfor de britiske myndigheter måtte han la loggen oversette til engelsk. Og det er her den svensk/norske vicekonsulen kommer inn som offisiell oversetter.
Brevet som vi viser litt av i faximile er oversatt tilbake til norsk igjen, og vi håper at vi ikke har mistet for meget, men at den er temmelig nær slik den opprinnelig forelå.
Vi lar den ordknappe loggen fortelle om den meget strabasiøse turen:
COPY
Utdrag av loggboken til den norske bark «Cort Adelaer»
kaptein H. A. Hansen, fra Brevik på reise fra ArkhangelskSeilte fra Arkhangelsk den 24. august. Og la kursen ut Hvitehavet. Variable vær- og vindforhold uten noen spesielle hendelser.
Den 2. september 71°59' nordlig bredde og 27°34' østlig lengde, en storm bygget seg opp av vinder fra sør med ustadig vær og motvind, men ingenting av betydning hendtefør den 23. september 64°48' nordlig bredde og 2°15' østlig lengde da vinden skiftet til vest-nordvest med økende styrke til sterk orkan. Vekslende med storm og kraftige regnbyger.
Revet hovedtoppseilet og storm mesan. Meget tung sjø og skuta rullet tungt og store mengder av vann fosset over dekket og løftet dekkslasten slik at den ble slått løs og fløt omkring og truet med å knuse stag, luker og overbygning, slik at vi måtte kaste dekkslasten overbord for å berge liv, last og skute. Vi kunne nesten ikke komme til pumpene, og når vi var der, ventet vi hvert minutt at skuta, som var mesteparten av tiden under vann, skulle gå ned.
Vi mistet 112 tønner med tjære, 29 tønner bek, 2 vanndunker, de sistnevnte var stuet sammen med dekkslasten. En trosse var anbrakt på utsiden over bauen med en stake for å holde skuta opp mot vinden. Denne staken og omtrent 50 favner av trosse gikk tapt.
Mannskapet var utmattet etter å ha arbeidet hele dagen og hele natten. Klokken 2 om morgenen på den 24. september stilnet stormen av og vinden hadde snudd til NNW. Med regnbyger aktenfra og haglbygerfortsatte reisen uten problemer.
4. oktober fikk vi bukserbåt utenfor Pladda Island, men vi måtte ankre opp i Lamlach-bukta på grunn av storm og byger fra NNØ. Den 6. oktober hev vi anker og fortsatte til Glasgow hvor vi ankom samme dag.
Jeg erklærer et det forannevnte er et riktig utdrag og oversettelse av loggen til den norske bark «Cort Adelaer» av Skien.
Glasgow 10. oktober 1888.
I. O. Liethe
Svensk/Norsk Vicekonsul.
I tidligere skutehefter har vi tatt med endel opplysninger om Breviksskipperne ombord. Det skal vi også gjøre nå. Foruten Isak Sørensen som var skipper ombord på «Cort Adelaer» de første år etter at den var nybygd var det Hans Alettus Hansen som var skipperen man identifiserte med «Cort Adelaer». I hele 28 år stod han ombord som skipper, så det blir han vi vil konsentrere oss om. Men først litt om Isak Sørensen. Han var en av de første fra Brevik som seilte over Nordsjøen med is. Det var omkring 1860. Han var da skipper ombord i skonnert «Lucie Marie» tilhørende Mads Helland, Brevik. Isak Sørensen, hvis brødre het Anders og Niels, ble alle tre kjente Breviksskippere. De førte en rekke skuter på slutten av 1800-tallet.
Hans Alettus Hansen (4/9-1849-22/9-1916) var skipper ombord på «Cort Adelaer» i hele 28 år. Han stod som skipper ombord fra 1875 og helt frem til 1903, da skuta ble solgt til Kragerø. Dette var helt enestående. Når man ser på registre over Breviksskuter finner man at mannskapet stod ombord ett eller to år før de avmønstret. Skipperen holdt til på samme skute gjerne flere år - til de fikk bedre tilbud på annen skute - eller slik det så ofte hendte, skipperen gikk inn som partsreder i egen skute og seilte denne.
Hans Alettus Hansen var en rolig og sindig herremann og holdt fast ved sin skute.
Hans Alettus Hansen ble født på Stathelle i 1849, og gikk til sjøs i ung alder som så mange unge gutter på den tiden.
Han fikk sine styrmannspapirer ved å gå på «styrmannsskolen» til Hans Olaves Hansen i Brevik. Denne skole var som kjent privat og uten eksamensrett, slik at elevene gikk opp til eksamen ved skolen i Porsgrunn. Med de kommunikasjonsmuligheter det var mellom Porsgrunn og Brevik den gangen var det jo en meget fornuftig løsning. Hans Alettus Hansen var også i en senere periode timelærer ved denne skolen i Brevik. Hans Olaves Hansens styrmannsskole lå i bygningen på andre siden av gaten ved middelskolens gamle gymnastikkbygning. Bygningen hvor skolen holdt til er nå revet.
Hans Alettus Hansen var 26 år gammel da han ble skipper på «Cort Adelaer» i 1875. Tre år senere, i 1878, giftet han seg med Marie Karine Holst fra Arendal. De fikk 6 barn - 4 gutter og 2 piker. I 1881 kjøpte han hus på Øya i Brevik av E. C. E. Münster (Münster var forøvrig ordfører i Brevik nettopp dette året.). Huset er fremdeles i familiens eie og hans barnebarn Carsten Ingar Albretsen har huset i dag.
Tilbake til Hans Alettus Hansen. Han var en stille og fåmelt kar og sa ikke mere enn han skulle si. En rolig og staut sjømannstype som kunne sin jobb. «Cort Adelaer» var hans annet hjem. Ombord var et rikholdig bibliotek som tyder på at han var glad i litteratur. Skipsbiblioteket er fremdeles intakt hjemme hos Carsten Ingar Albretsen. Biblioteket har stor spennvidde - fra tidsskrift Kringsjå i 12 innbundne årganger, Henry M. Stanleys bekrivelse over hans reise i Afrika, en rekke romaner, Bjørnson og Ibsen og til religiøs litteratur. «Cort Adelaer» gikk fast på Nordsjøen til Grimsby og Ostende. Kone og minstebarn var med på en tur til Grimsby. Det var jo en vanlig skikk blant skipperne i Brevik at de tok med seg familien på en av turene i sommerhalvåret.
I Ostende ble det en gang gjort mye stas av «Cort Adelaer» og Hans Alettus Hansen. Det var da «Cort Adelaer» hadde vært i Ostende for 40. gang.
Ved salget av «Cort Adelaer» til Kragerø i 1903 gikk Hans Alettus Hansen i land for godt. Han begynte med kull- og vedforretning ved Cocheverven på Øya. Denne drev han en rekke år. Han satt også flere perioder i bystyret som representant for Høire.
Han døde 22. september 1916 - 67 år gammel.
Siden «vår» skule denne gang har navn etter Breviks store sønn, Cort Adeler, faller det naturlig å se litt på bakgrunnen omkring ham. En rekke skuter har gjennom årene blitt oppkalt etter den norske sjøhelten fra Brevik.
Cort Sivertsøn Adeler ble født i Brevik 16. desember 1622. Den gang var Brevik kun et lite strandsted. Her bodde 150-200 mennesker. Det var strandsittere og handlende av bondeætt. På grunn av topografien - lun vik, bratte åser omkring - ble det meget tidlig en bydannelse innenfor Øya. Allerede på Cort Adelers tid var det trange gater og smug mellom husene og ned til havnen.
Cort Adelers far, Søfren Jensen, drev trelasthandel i Brevik. Han var gift med Dorthe Nielsdatter. Foruten Cort Adeler, fikk de en sønn, Niels Søfrensen Adeler, født i Brevik, senere amtsmann i Bratsberg. Cort Adeler hadde også en yngre søster, Sofie Søfrensdatter. Da Cort Adeler var 15 år ble han sendt til Hoom i Holland for å lære navigasjon og matematikk, for så å bli opptatt som sjøkadett i den hollandske marine.
Holland var på den tiden, sammen med England, de virkelige store sjømakter i Europa. Brevik hadde antagelig allerede på den tid kontakt med Holland gjennom trelasthandelen, slik at det ble naturlig for Cort Adeler å søke dit.
Som sjøkadett kom Cort Adeler som 17-åring allerede med i et stort sjøslag. Det var slaget ved Dilneme 21. oktober 1639, hvor hollenderne slo den spanske flåte. I 1640 tok Cort Adeler tjeneste som «konstabel» på en hollandsk armert skute som seilte på Middelhavet.
Fartøyet var leid av Venezia. Venezia lå i krig med tyrkerne, og de hadde leieavtale med hollandske armerte skip som faktisk da ble en del av Venezias krigsflåte. Holland var jo en av verdens beste sjønasjoner.
Cort Adeler ble som 23-åring kaptein på den hollandske skuta. Noe som tyder på at Cort Adeler måtte være en meget dyktig sjøoffiser, da både hollenderne og venezianerne stilte store krav til førere av denne type skip. I 1646 gikk skipets leieavtale ut og Cort Adeler seilte skuta tilbake til Holland. Han benyttet da anledningen til å reise hjem til Brevik, antagelig for første gang siden han dro ut som 15-åring.
Da Cort Adeler kom tilbake til Holland etter besøket i Brevik, giftet han seg med en hollandsk pike. Med henne fikk han 2 sønner, Sivert Adeler og Johannes Adeler.
I en alder av 25 år gikk Cort Adeler atter inn i veneziansk krigstjeneste igjen. Nå som kaptein på skuta «Groote St. Joris». I hele 12 år var Cort Adeler i Venezia. Venezia lå i stadig kamp med tyrkerne om herredømmet på sjøen. Cort Adeler viste ved en rekke anledninger både mot og beslutningsdyktighet, og han fikk en høy stjerne hos de krigførende venezianske myndigheter. Ved Dardanellerkampene i 1654 viste Cort Adeler en slik dyktighet at han fikk ry som en tapper sjøhelt - og fikk flere æresbevisninger.
Av de mange dramatiske episoder Cort Adeler var med på, er det nok slaget ved Tenedos som er mest kjent. Sultanens svoger, Ibrahim Pasja og hans menn bordet Cort Adelers skip. I kamp mann mot mann feller Cort Adeler Ibrahim Pasja og deretter brutalt nok hugger hodet av ham, hvilket gjorde at motstanden hos tyrkerne forsvant, og Cort Adeler hadde vunnet slaget.
Ibrahim Pasjas standart og våpen brakte Cort Adeler med seg hjem som krigsbytte og førte disse trofeer senere til Danmark hvor de fremdeles er oppbevart.
I sin tid i Venezia ble Cort Adeler tildelt flere utmerkelser og hederstegn. Han ble tildelt Markus-ordenen (1659), og fikk en større årlig pensjon for seg selv og sine arvinger til tredje ledd. Dogekorset fikk han tildelt ved avreise fra Venezia i 1660.
Da han kom tilbake til Holland i 1661 var hans kone død, og han inngikk nytt ekteskap med den 21 år gamle Anna Pelt. Hun var datter av en rik kjøpmannsfamilie og visstnok av adelig slekt fra Filip II.
Cort Adelers dyktighet fra tiden i Veneziansk tjeneste var blitt gjort kjent i Danmark, og Fredrik III sendte bud på Cort Adeler med tilbud om å gå inn i hans tjeneste. Cort Adeler skulle nå bygge opp den danske krigsflåte. Han ble tilbudt god lønn og titel av generaladmiral (1665). Cort Adeler var allerede da økonomisk en holden mann.
Cort Adeler lot bygge en rekke galeier til den danske krigsflåte etter mønster fra Middelhavets krigsflåte.
Cort Adeler ledet personlig skipsbyggingen av en rekke større skip og mindre fregatter.
Cort Adeler fikk i 1666 skjøte på Gjemsø gård med bygninger og jorder og laksefiskeri, dessuten Bratsberg-, Follaug og Kolkimgårdene med skog og tilhørende sagbruk. Dessuten enerett på skogshogst i Tinn prestegjeld, Gransherrad m.m.
Høsten 1675 var den danske flåte krigsklar. Christian V ville gjenerobre Skåne. Ombord i sitt skip hadde Cort Adeler blitt smittet av en epedemisk sykdom. Etter flere ukers sykdom ble Cort Adeler svakere og svakere, og måtte til slutt bli brakt i land.
Han døde i sitt hjem i Christianshavn 5. november 1675 kl. 08.00.
I anledning 300 års dagen for hans død holdt Brevik Historielag i november 1975 en minneaften på Hotel Cort Adeler, hvor bl.a. Preben Adler - fra Cort Adelers slekt i Danmark var tilstede.
Utarbeidet av Johnny Sørensen.
Brevik Historielags arkiver.
Norsk Sjøfartsmuseum.
Det norske Veritas.
Brevik kommunearkiv.
C. S. Schilbred: Brevik gjennom tidende bind I og Il.
P. Holek: «Cort Adeler», Kbh. 1934.
L. Aas: «Cort Adeler», Den norske sjøhelt, Oslo 1943.
Carsten Ingar Albretsen, Brevik.
Ludvig Holst-Hansen, Tønsberg.
Anton Thoresen, Kragerø.
Byggested: Trosvik i Brevik 1868.
270 Brutto registertonn.
Kjenningssignal: HPGK
| Kapteiner: | Redere: |
|---|---|
| 1868-1875: Isak Sørensen, Brevik.
1875-1903: Hans Alettus Hansen, Brevik. Jens Evensen førte skuten noen turer ved årsskiftet 1896/97. 1903-1905: Thor Thoresen/A. Simonsen, Kragerø. 1905-1913: Thor Thoresen, Kragerø. |
1868-1872: Mads Olsen Helland, Brevik.
1872-1875: A. C. Søberg, Brevik. 1875-1879: Severin Paus, Brevik. 1879-1890: H. E. Münster, Skien. 1890-1896: Severin Paus m/fl., Brevik. 1896-1903: T. Schiøtt m/fl., Skien. 1903-1913: A/S Cort Adelaer v/S. Wiborg, Kragerø. |
| Johnny Sørensen: Bark «Cort Adelaer» og litt om general-admiral Cort Sivertsøn Adeler Utgitt av Brevik Historielag i samarbeid med Alf Jacobsens trykkeri 1982. - 20 s. |
|
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |