Stedsnavn i Brevik
av Leif Haugen
Vårt arbeid med å samle inn stedsnavn i Brevik fortsetter. Vi ser stadig bevis på viktigheten av vårt arbeid, de opprinnelige gatenavn blir «modernisert», forenklet og forflatet. Dette gjør at de mister sin naturlighet og forklarende betydning. Det har vært forskjellige gatenavn-komitéer i arbeid opp gjennom årene, og man kan i ettertid spørre seg om etter hvilken målsetting disse har arbeidet. Var hensikten å modernisere og forenkle eller å bevare de naturlige og folkelige navn. På meg virker det første som det mest sannsynlige.
Vi har i Brevik flere navn som tydelig bærer preg av denne forkrøbling, f.eks. bakken som går ifra Torgbakken og opp til bedehuset bærer i dag det unaturlige og uriktige navnet Bjørkegata. Dengang da strøket var vakkert, da huset til Isak Kittilsen, Oluf Birkeland og Hans Engebretsen lå der, dvs. før Telebyggets tid,
- Setersvingen
- ligger i «Tollbubakken», landskjent etter en ulykke i 1960-årene, da en buss med militære mannskaper kjørte rett
ut gjennom betongmuren og falt ned i bakgården på «Tollbua».
- Tollbua
- Stor 2. etasjes trebygning beliggende på høyre side i havneinnløpet. En 1700-talls perle som minner oss om
Breviks storhet i tidligere tider. Ranslehaven eller Oransjehaaven, det vi i dag kaller Kastanjehaven. Navnet stammer fra den tiden da en tidligere eier av «Tollbua» dyrket appelsiner (oranges) her. Ligger ved Setersvingen.
- Smia
- To små sammenvokste murbygninger som klamrer seg til fjellsiden midt i «Tollbubakken». Her har det også vært skomakerverksted i nyere tid (i 1960-årene).
- Stålpressa
- Brevik Staalpresnitigsverk, fabrikkbygning beliggende i bunn av «Tollbubakken»,
var tidligere et markant trekk i bybildet med sin høy fabrikkpipe. Bygget i 1910.
- Garværloftet
- ligger i Hoffmannsgate (Pilebakken). Fungerte også som Breviks første kinolokale i 1920-årene. Det var her min gamle oldefar så levende film for første gang i sitt liv. Han var da i 70-års alderen og hadde fraktet ved fra Kragerø til Brevik med en liten seilskøyte i mange år. Filmen åpnet med en scene der man ser en skute komme seilende mot seg. Den gamle reiser seg da sakte opp i salen og uttaler høytidelig «Nå kan'ke menneskene komme lengre.»
- Ingebretsens tomt
- Her lå Chrystie-gården, Breviks bidrag til samlingene på Norsk Folkemuseum. Brevik kommunale kino ble bygget her i 1963.
- Middelskolebakken
- går ifra Storgata og opp til Torgbakken. Gatenavnskiltet sier Trompetbakken. Dette er selvfø]gelig feil. Middelskolen ligger jo her.
- Gummastikken
- Høy trebygning uten vinduer mot Torgbakken, ble tidligere brukt som gymnastikksal for Brevik folkeskole og
Middelskole. Ligger i Middelskole-komplekset.
- Barclay-gården
- Staselig gammel trebygning som ligger på toppen av Torgbakken på samme side som «Gummastikken».
Ole Ibsensgate med jordmor-gården innerst i gaten.
- Jordmor-gården
- Et vanlig beboelseshus som ligger i nordre enden av Ole Ibsens gate. Sentral plass å bo for jordmoren.
- Knivstikker'n
- Vel, i sannhetens navn kan jo jeg også forstå at det å ha adresse Ole Ibsens gate er bedre enn Knivstikker'n. Men Knivstikker'n er det eldste av disse to navnene og blir brukt den dag i dag.
- Plommehaven
- Sikkert mange av i Brevik. Den jeg her sikter til, var etter forholdene stor, lå midt i byen og fungerte som have
for flere bygninger. Beliggenhet i Torgbakken, bak Telebygget.
- Bokta
- strekker se fra Øvre Torvs nordvestre hjøme og til det sted der hvor Trosvikveien deler seg med Bergveien (les
Bærjebakken).
- Boktabakken
- er bakken som ligger mellom Bokta og Koleraen.
- Skoleberget
- I bygningen som tidligere huset Brevik Brannvesen i Brannvaktgaten, lå Breviks første skole, derav navnet.
- Hotellet
- ligger tvers over Storgaten for Middelskolen. Dette var Breviks eneste hotell i en lang årrekke. Brevik
Kommunale Kino lå i et tilbygg til denne bygningen.
- Sladrerekka
- Dette er en platting som ligger i den søndre enden av den lille alléen vi har i Storgata tvers overfor kinoen.
Breviks Speakers Corner.
- Pølseåsen
- inneholder den minste av Breviks to tunneller. Dette var tidligere et mye brukt friområde med fin utsikt over
byen. Har også båret navnet Baker Olsens ås.
- Mette Linas ås
- ligger mellom PøIseåsen og Bjørkåsen. Eneste beboer her var Mette Lina (ca. 1920).
- Bedehusløkka
- Også et av byens friområder. Ligger syd for bedehuset. Mye ødelagt av veistøy etter at E-18 ble bygget i bro
tvers over området.
- Bjørka
- Fin fotballslette mellom Mette Linas ås og bedehuset.
- Tollbubakken
- Navnet tilsier bakken til «Tollbua», altså fra dagens brannvakt og oppover til Setersvingen.
- Grubbehaugen
- Her lå den gamle folkeskolen. Nedre bygning som var det første rådhuset i Brevik, oppkalt etter skipper Jacob
Grubbe.
- Det gamle ferjested
- Senere kalt Vikingbukta like vest hvor fjordbussene i dag holder til.
- Vikingbukta
- Oppkalt etter hotell Viking, senere kalt Central-gården eller Sentrumgården.
- Lilletorvet
- Her var skyssforretning og staller til hestene til Gjeruldsen.
- Øvre Torv,
- Tidligere kalt Stortorvet. Sentralt torv midt i byen
- Fisketorvet
- Byens handelstorv. Hit kom fiskebåtene med dagens fangst før fiskebasaren ble bygd.
- Dahlins hjørne
- Breviks berømte hjøme, oppkalt etter skredderrnester Dahlin som drev sin forretning på hjørnet her.
- Den sorte konstabel
- Trang passasje i bakgården til Sparebankens gård. Det var malt en konstabel på murveggen. Alle ungers skrekk.
- Susebakken
- Den bratte bakken fra Grubbehaugen og ned til Torgbakken. Skolevei. Her gikk det så det suste, spesielt om
vinteren.
- Gropa
- Den første veien til Strømtangen gikk over en liten trebru ytterst i Gropa. Senere var her en brygge (1950-årene)
som var utgangspunkt for fjordbussene.