Vi blir fattigere

Leif Haugen

På bygninger! Brevik ble bygget fra stranden og oppover, bygningsmassen bestod av sjøboder, lagerbygninger og bolighus. Husene lå meget tett, gjerne med gesimsene oppå hverandre. I noen tilfeller var det et lite trangt smug imellom eller det kunne være et forholdsvis bredt brannslep. Utseendemessig var denne bygningsmassen uensartet, slik også i fargen. Boligene var gjerne hvitmalte på fasaden og rødmalte mot gårdsplassen, sjøbodene kunne være hvite, men som oftest var de rødbrune. Vindusbelistning var gjerne holdt i en kontrastfarge. Kvadratmeterne ble utnyttet maksimalt i Brevik, spesielt i områdene rundt havnen. I gamle dager var jo havnen det stedet der de fleste hadde sin arbeidsplass. Dette gjorde at behovet for bygninger Økte. På Øya var det reparasjonsverksted for seilskuter og utskipningsplass for tømmer, i byen var det mer forretninger og handelsvirksomhet. Behovet for lagerplass var sikkert like stort dengang som det er i dag.

Dersom man fjerner en bygning fra denne helheten, etterlater den et åpent sår. Det er vel og bra med parker og benker, men det er bedre å ha hus med folk i. Øya har mistet mye i så henseende, først Fiskebasaren og deretter bygningene på Kållapedersens tomt på høyre side rett over broen. Tenk den vakre Fiskebasaren med tårn og det hele ble brent ned i 1967 - med hensikt! Vi får skylde på datidens styrende menneskers dårskap. Tiden er inne for å gjøre dette godt igjen.

Fiskebasaren må gjenreises, argumentene for dette er mange. Bryggen fra broen og nordover blir gjestebrygge for turister. Spiller vi kortene riktig nå, blir det mange av dem i årene som kommer. Vi har da mulighet for å tilby dem toalett, dusj og vaskerom. Fersk fisk og reker fra en Brevikstraler, og kanskje en utstilling fra Brevik Bymuseum eller Gruppe 9. Arealet Fiskebasaren skal stå på representerer ingen forverring av parkeringsproblemene i Brevik. Bare denne ene bygningen vil skape et nytt og viktig miljø på Øya. Disse to fotografiene illustrerer godt hva Historielaget mener.